Vil bruke mer penger på forsvar og beredskap
Politikere mener Norge bør følge etter Tyskland, og øke forsvarsbudsjettet sitt til mer enn to prosent av bruttonasjonalprodukt.
Forsvarsalliansen Nato har lenge hatt som mål for sine medlemsland at de skal bruke to prosent eller mer av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
Norge er et av flere medlemsland som ikke har innfrid Natos mål.
Søndag snudde derimot Tyskland. Statsminister Olaf Scholz meldte i en spesialsesjon i landets nasjonalforsamling at landet nå vil bruke over 100 milliarder euro av statsbudsjettet på forsvar. Det tilsvarer mer enn to prosent av BNP.
Fylkesleder i Frp Oslo, Andras Meeg-Bentzen, sier det er helt i tråd med Frps vedtatte politikk.
– Det er i tråd med Frps linje at vi nettopp skal følge denne anbefalingen fra Nato, og heve budsjettet, så det tenker jeg Norge burde få på plass så fort som mulig.
Meeg-Bentzen sier det hele handler om å være forberedt på en situasjon lignende den man står overfor i Europa i dag.
– Det fort gjort å tenke på «aldri mer 9. april». Da er det viktig at man faktisk er litt fremme i skoene, slik at man kan ha et effektivt forsvar som lar seg mobilisere raskt. Det er også viktig for å komme andre land til unnsetning. I tillegg har vi våre forpliktelser etter Nato-samarbeidet, sier Meeg-Bentzen.
Vil ha Nato-uavhengig forsvar
Alberte Tennøe Bekkhus, leder i Rød Ungdom, fordømmer den russiske invasjonen.
– Det er ene og alene russiske myndigheters feil som invaderer et naboland, krenker deres selvstendighet, og lar uskyldige ukrainere lide. Det er skummelt å se at de ikke bare går til krig, men også truer med atomkrig, sier Bekkhus.
Også Rød Ungdom er for at det norske forsvarsbudsjettet skal tilsvare i alle fall to prosent av BNP, opplyser Bekkhus. Hun påpeker likevel at det ikke er som følge av noen Nato-anbefaling.
– Vi skal ha et godt forsvar. Ikke fordi vi er med i Nato, men fordi vi skal kunne forsvare oss. Det gjenspeiles faktisk i Rødts alternative budsjett, at man skal bruke mer på hær og forsvar for at vi skal kunne beskytte oss selv.
Bekkhus mener en opprustning burde vært i gang for lenge siden.
– Det spesielt å se at det har blitt sånn at Norge i dag belager seg såpass mye på hjelp utenfra om krisen skulle bryte ut. Vi kan ikke kun bero på det.
Uenige om Nato-medlemskap
Frp-topp Meeg-Bentzen finner trygghet i at Norge er medlem av forsvarsalliansen Nato.
– Nato er kommet for å bli, og vi finner oss godt til rette der. Det er en trygghet for Norge å være medlem av en slik forsvarspakt, mener Meeg-Bentzen.
Rød Ungdom mener at Norge på sikt må trekke seg ut av Nato. Bekkhus understreker likevel at det er en diskusjon som ikke er aktuell å ta nå, med situasjonen verden står i.
– I den situasjonen vi er i nå, er ikke Nato-medlemskap et naturlig tema å ha oppe til diskusjon. Men i en mer fredelig verden mener jeg Norge bør ut av Nato, sier Rød Ungdom-lederen.
Hun mener den ideelle norske forsvarsmodellen blant annet er en der hvor de nordiske landene utfyller hverandre militært.
– Vi må ha et bredt forsvar med styrket verneplikten og et styrket land-, luft- og sjøbasert forsvar. Vi må ruste opp Heimevernet og de nordiske landene må utfylle hverandre.
Vil hjelpe Ukraina
De to politikerne er enige i at Norge må hjelpe Ukraina på den ene eller den andre måten.
– Norge må bidra med humanitær hjelp, det være seg feltsenger, medisiner eller rasjoner. Det er også viktig at vi tar imot flyktninger, og passer særlig på at melaninrike på flukt kommer seg trygt ut av landet, sier Bekkhus i Rød Ungdom.
Mandag ble det kjent at Norge går imot sin mangeårige tradisjon, og sender 2000 M72 panservåpen til Ukraina. Det er Meeg-Bentzen i Frp glad for.
– Jeg mener det er helt riktig at Norge sender våpen direkte til Ukraina, sier han.