– De unge må leve med dritten
Frustrasjon ble uttrykt med sterke ord under årets prisutdeling. Folket hadde stemt frem både favoritter og verstinger blant nybygg i 2022.
– Når du plasserer et så stort bygg ved vannkanten i Norges hovedstad, må det stilles høyere krav.
Dette sier Anne Schjelderup til Journalen under pausen i prisutdelingen av årets grøssmedalje. Arkitekturopprøret står bak begivenheten satt i ærverdige Gamle Raadhus Scene på Christiania torv. Nasjonalmuseet stakk av med den lite ettertraktede grøssmedaljen, mens Ramme Fjordhotell vant hedersprisen.
Delte meninger i publikum
– Selv om mange av de andre nominerte er mindre pene enn Nasjonalmuseet etter min mening, syns jeg det er verre at nettopp det er bygd som det er. Plassering, og hvordan ting passer inn i sine omgivelser har alt å si, sier Schjelderup.
Det er tilsynelatende noe uenighet i salen om årets prisvinner.
– Jeg syns egentlig Nasjonalmuseet er ganske fint, så jeg er ikke helt enig i beslutningen om å kåre det som vinner av grøssmedaljen. Jeg syns det burde vært mulig å stemme positivt også på de som var nominert til grøssmedaljen, sier Yngve Vogt.
Klar tale fra hedersprisvinnerne
Søskenparet fra Buer ga sin takketale på vegne av foreldrene. Buer Restaurant tok tredjeplassen i hederskategorien.
– Målet med bygget var å bruke gamle norske byggetradisjoner kombinert med en moderne vri. Vi ville bygge for framtida, sier Brita Buer i takketalen.
Under samtale med Journalen understreker søskenparet verdien av skjønnhet i arkitekur.
– Jeg syns det er veldig bra at det stilles litt krav til utbyggere og arkitekter, og at det ikke bare skal handle om å bygge kjapt og billig, sier Brita Buer.
Søsteren Gina syns arrangementet er et godt initiativ, og håper det bidrar til en endring i bransjen.
Bakgrunnen for opprøret
Erik Holm er en av flere bak arkitekturopprørets instagramkonto. I sin tale går han hardt ut mot boligutbyggerne, med flaggskipet OBOS i spissen.
– Det er de yngre som må leve med den dritten som bygges i dag. Bygg som ingen vil ha, hvert fall ikke folk flest.
Ifølge medarrangør Frida Eikeseth er arkitekturopprøret en folkebevegelse som har eksistert i Norge siden 2016.
– Det var likevel i 2021 at det tok ordentlig av, takket være Instagram. Mange opplever at kjære byer og bydeler blir drastisk endret uten at befolkningen selv blir hørt.
Eikeseth påpeker også viktigheten av å trives med egne omgivelser i hverdagen.
– Vi ønsker at klassisk arkitektur skal bli anerkjent som stilart, og at ikke alt som bygges skal være modernistisk. Det er mange interne arkitekturpriser i bransjen der de vurderes etter et sett med standarder som ikke reflekterer befolkningens behov og ønsker for en vakker by, og at mer enn halve befolkningen trives best med klassisk arkitektur. Derfor har vi etablert folkets pris.