Vil ha flere som Christian
Medisinsk teknologi er i stadig utvikling: Roboter opererer, 3D printere lager proteser, men blodet vårt, det kan ikke fremstilles kunstig – det må gis. Nå trengs det flere blodgivere.
Livreddende dråper
Blod har begrenset holdbarhet, så det er kontinuerlig behov for påfyll. Hvert år trengs nye blodgivere for å erstatte dem som grunnet sykdom, alder, medisinbruk eller lignende, ikke lenger kan være giver. Torill Aae er sykepleier ved blodbanken Oslo Universitetssykehus:
– Vi klarer oss akkurat nå, men vi trenger flere givere. Under Covid-19 hadde vi vår «Golden age», for da var folk hjemme og veldig få var syke. Vi fikk ikke tatt i mot nye givere under pandemien, så de vi allerede hadde ble viktig. Blodgiving er en dugnad, så dersom vi hadde hatt flere givere ville belastningen på de giverne vi allerede har vært mindre, sier Aae.
Sammenlignet med andre vestlige land, har Norge få givere. En studie uført i 2016 ved blodbanken Oslo universitetssykehus viste at østlige deler av Oslo har flere givere enn vestlige. Sykepleier Aae peker på en grunn til dette:
– Avstand til blodbanken er en faktor. I Oslo kan man donere blod ved Røde Kors i Hausmanns gate eller på Ullevål Sykehus. Blodbussen vår kjører også rundt i utkanten av sentrum, til bedrifter.
Mangler unge menn
Studien fra 2016 pekte også på at yngre menn var underrepresentert i forhold til yngre kvinner. Dette er likt over hele verden, men hvorfor det er slik, er uklart.
– Det kan være mange grunner til at få unge menn er givere, det kan være fordi de hyppigere skifter seksualpartner. Ved ny eller tilfeldig partner må det gå seks måneder før du kan gi igjen. Vi oppfordrer allikevel alle single til å melde seg som blodgiver. Da har vi deg i beredskap og det blir enklere å gi den dagen man har funnet "den rette", eller det har gått seks måneder siden partnerbytte. Vi tapper 450 ml uavhengig om du veier 50 eller 100 kg, unge menn med større kroppsmasse tåler derfor blodgiving bedre, forteller Aae.
Blant blodgiverne ved Ullevål sykehus er Christian Haldorsen. Han har et forslag til hvorfor unge gutter er underrepresentert:
– Kanskje guttene er redde for å bli stukket?
Christian Haldorsen har vært giver i 15 år, og er selv litt redd for nåler.
– Jeg ville gi blod fordi at jeg ville hjelpe til. Det var veldig mye skriverier om det i avisen, så da fant jeg ut at jeg måtte bidra, forteller han.
Norge dårligst i Europa
Hos blodbanken må det alltid være beredskap til krisetider. 22. juli 2011 var det lang kø utenfor blodbankene i Oslo, mange var villige til å bidra.
– Jeg vil oppfordre alle som kan til å melde seg som blodgiver nå, selv om man kanskje ikke kan gi blod med en gang. Vi prøver å rekruttere givere ved å være synlige i sosiale medier, på Storo storsenter og nyansattdager. Den viktigste rekrutteringen skjer gjennom de giverne vi allerede har, at de forteller sine kjente og kjære hvor viktig det er å gi blod, for vi har veldig lite midler til reklame, sier sykepleier Torill Aae.
Mange tror blodgiving er en tidkrevende, vanskelig prosess med strenge regler. Norge liker å være best, men på blodgiving er vi dårligst i Europa.
– Ikke alle kan gi blod, men alle bør undersøke om de kan det. Sett av tid til en time i blodbanken, på den tiden kan du redde tre liv. Du må bare prioritere, skal du bruke den på å game, gå på fest eller du kan avse en time i året for å redde liv. Se gjerne denne videoen, så skjønner du hvor viktig hvert bidrag er, avslutter hun.