Studentprest Et lavterskeltilbud i en mørk tid

Over 800 hundre ganger i året åpner studentprestene ved universitetene i Oslo sine dører, for studenter som ønsker en samtalepartner.

 

– Ønsker ikke å misjonere

Studentprest ved UiO Camilla Oulie Eskildsen understreker at dette er et tilbud for alle som har et slikt behov uansett religion og livssyn.

– Du trenger ikke ha en religiøs bakgrunn for å komme innom. Det er virkelig likegyldig for meg om den som kommer er muslim, kristen eller ateist. Vi søker er å være der studentene er, og bruke vår kompetanse til å hjelpe studenten på veien videre.

Eskildsen, og de fire andre studentprestene i Oslo er alle utdannet teologer, og understreker at det er fult mulig å få hjelp knyttet til individets tro. Men påpeker at dette kun er i tilfeller der studenten selv bringer det opp spørsmål rundt livssyn.

– Det hender at studenter kommer innom fordi de kanskje har mistet troen og ønsker å finne tilbake. Men det er kun et tema hvis studenten selv bringer det opp. Det skjer ikke så ofte som man skulle tro egentlig, forteller Eskildsen.

 

Letter på en tung tid

En åpen dør i hjertet av Blindern campus er det som møter forbipasserende. Noe som også har resultert spontane besøk fra mennesker i akutte livskriser.

Det er få andre tilbud man kan møte opp og få hjelp uten å ha en fastsatt avtale på forhånd.

Eskildsen tror det er noe av grunnen til at så mange oppsøker nettopp dem.

– Vi opplever stadig at det kommer studenter der ting er veldig mørkt, og der mennesker kan ramle inn her, og det er helt krise. Også med selvmordstanker, eller der man har gitt opp helt. Dette skjer jo litt fordi vi som regel har en åpen dør. Det å bli møtt med en som lytter og har taushetsplikt kan lette på ting.

Sammen med studenthumanist tar hun i mot studenter som både har forsøkt veiledning fra psykolog, og de som ikke enda har fått en tilbud om slik behandling.

Eskildsen påpeker at det er visse ulikheter mellom deres praksis, kontra samtaler med psykolog eller offentlig helsetjeneste. Men understreker at de utfyller hverandre.

– Jeg opplever at det er til hjelp å komme til et menneske som bare vil lytte til deg med det du har på hjertet. Vi setter ingen diagnose eller driver journalføring, noe mange setter pris på.

Hvis studenten skulle ønske, er det også mulig med oppfølgingssamtaler. Flere kommer også regelmessig innom for samtaler gjennom hele sitt studieløp.

 

Studenten i førersetet

– Vi skal ikke behandle. Studenten setter agendaen i sin egne prosess, mens vi støtter med å lytte, anerkjenne og stille åpne spørsmål, forklarer Eskildsen.

Studentprestene tilbyr seg både å være samtalepartner, arrangere sorggrupper og psykososiale sammenkomster, bistå i krisearbeid ved dødsfall, samt veiledning knyttet til religiøse eksistensielle spørsmål.

 

Dyster post-pandemi

Hvert fjerde år legges Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) frem på oppdrag av helsedepartementet. Med over 60.000 tusen respondenter i årets undersøkelse sier den noe om generelle trender blant annet rundt studenters vaner og økonomi, samt fysiske og psykiske plager.

SHoT-undersøkelsen

-SHoT (Studentenes helse og trifselsundersøkelse) publiserers hvert fjerde år, på vegne av Folkehelseinstituttet i samarbeid med SiO og Sit

-Har et utvalg på 60.000 respondenter fra hele landet (35,1 prosent av alle studenter)

-Formål i å gi innsikt i studenttilbud og studentmassenes velferd

-Viser generelle trender av flere aspekter i studenters liv

De aller fleste respondentene oppgir at de generelt har det bra. Likevel tegner tallene fra årets rapport en dyster nedadgående kurve, sammenlignet med forrige undersøkelse fra 2018. Noe studentpresten ved UiO bekrefter.

 –Tematikken etter pandemien har blitt merkbart tyngre. 

Tall fra undersøkelsen viser at hele én av fem oppgir at de har hatt tanker om selvskading. De samme tallene gjelder for andellen som har opplevd å bære på selvmordstanker. 

Fire av ti rapporterer om helseplager, mens andelen av de som har opplevd seksuel trakkasering har økt siden forrige rapport.

42 prosent av studentene har psykiske problemer, og 35 prosent har en alvorlig psykisk lidelse. Samtidig øker andelen av de som opplever lavere livskvalitet.

Flere oppgir at de er ensomme i hverdagen. Privatøkonomien oppleves strammer, mens flere og flere bruker tid på jobb ved siden av studiene.

– Når vi leser tallene fra SHoT er det gjennskjennelig temaer hos de som kommer til oss, knyttet til dette som går på ensomhet, selvmord, medisinbruk osv. Og mange av de som føler på dette kommer jo heller ikke til noen.

 

Press på studentenes psykologtilbud

Denne økningen gjenspeiler seg også i pågangen SiO helse har opplevd de siste årene. Leder i SiO psykisk helse, rådgivning og helsefremmende tjenester Anne Karin Mullally skriver til Journalen at presset på studentskipnadens tilbud har vært så stort at de har fått bevilget ekstra midler til å håndtere pågangen.

Foto: Thorstein Diesen

– Det har vært en økning i antallet studenter som rapporterer om alvorlige psykiske symptomplager de senere årene. SiO Helse har fått en del ekstramidler fra Kunnskapsdepartementet. De midlene forsvinner fra neste år, og det kan bety at det blir lengre ventetider.

 

Lange ventelister

Mullally opplyser om at alle som vil ha veiledning fra studentpsykolog først må ha en behovssamtale. Ventetiden til en slik samtale er tre uker. Etter en kartlegging starter ventetiden for å få behandling.

– Vi har nå over to måneders ventetid til oppstart av behandling hos psykolog. Mens rådgivningstjenesten vår tilbyr samtaleterapien med én ukes ventetid, forklarer Mullally.

Studentpresten på UiO tror at nettopp fordi de er prester kan tilbudet av noen oppleves som høyere terskel, mens for andre lavere, mye på grunn av den relativt korte ventetiden. 

– Vi har ikke venteliste, og klarer nesten alltid å gi noen en avtale innen en uke. Og hvis noen kommer på døra og vi har tid, tar vi det der og da med en gang.