KlimaSeniorinner saksøker Sveits
For første gang kan klimasaker tas opp i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det er delte meninger om hva det vil gjøre for klimaspørsmål.
– Staten og myndighetene har en plikt til å beskytte vår helse. I grunnloven står det også at staten er pliktig til å bevare folks helse, og retten til liv, sier styremedlem i Klimaseniorinnen Pia Hollenstein (72).
Allerede i 2016 klagde KlimaSeniorinnen Sveits inn til EMD. Grunnlaget for klagen er at stadig flere dør av menneskeskapte hetebølger i Sveits. Blant disse er flesteparten kvinner.
I august 2018 var nesten 90 prosent av heterelaterte dødsfall eldre kvinner, skrev KlimaSeniorinnen i sitt brev til EMD.
– Én gruppe i samfunnet skal ikke måtte dø, men trenger beskyttelse, sier Hollenstein.
Klimaseniorinnene, som er del av klimaorganisasjonen Greenpeace, mente at Sveits måtte gjøre flere klimatiltak for å verne om folkets helse. For å bli medlem av KlimaSeniorinnen er det to krav: Du må være over 64 år og kvinne.
29. mars 2023 var høringen av klimasøksmålet.
Flere klimasaker i EMD
I mars 2023 startet for første gang behandling av politisk klimapassivitet som brudd på menneskerettigheter. KlimaSeniorinnen mot Sveits er en av tre klimasaker som behandles i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen om dagen (EMD).
– For å få gjennom flest klimatiltak fant vi ut at vi måtte gå gjennom jussen og ta Sveits til retten, sier Hollenstein om klagen deres.
Selv om klimaendringene påvirker hele kloden, mener Hollenstein at Sveits har et ekstra ansvar.
– Sveits er et rikt land. Vi har en livsstil og ressursforbruk som gjør at vi er med på å forurense verden. Vi har et mye større økologisk fotavtrykk enn andre land, for eksempel andre land i sør. Derfor syntes vi at Sveits har et større ansvar, sier Hollenstein.
Retten til liv
– Vårt generelle syn er at retten til liv og integritet går ut på at staten skal gjøre hva de kan for å avverge menneskerettighetsbrudd, sier Jenny Sandvig til Journalen.
Hun er fagdirektør for Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som var til stede under høringen i Strasbourg. Sandvig holdt et tredjeparts innlegg på vegne av 47 menneskerettighetsorganisasjoner i Europa (ENNHRI).
Som tredjepart skal ENNHRI holde seg nøytral.
Skeptisk
Kommentator og journalist Kjetil Wiedswang i Dagens Næringsliv sier til Journalen at han stiller seg kritisk til effekten av å gå rettens vei i klimasaker.
– Jeg mener klimasøksmål har en begrenset effekt, sier Wiedswang.
Han er skeptisk mot dommer for klima og mener at eventuelle dommer ikke kommer til å ha stor effekt. Wiedswang mener det heller vil føre til en politisk reaksjon. Til Journalen sier han:
– Du får ikke gjort noe hvis du ikke har nasjonene med deg. Da vil verken tiltakene eller dommene fungere, sier Wiedswang.
Dette er Sandvig i NIM uenig i. Hun skriver i sitt tilsvar i Dagens Næringsliv at hun tror effekten er motsatt:
“Det er ikke riktig at de fleste tilsvarende søksmål som er reist for nasjonale domstoler har hatt negativt utfall for saksøkerne. Tvert om. De fleste søksmål reist for europeiske nasjonale domstoler med krav om kutt i utslipp, har ført frem, skriver hun.“
– Klima er ikke det viktigste for sveitserne
Denne måten å bruke menneskerettighetene på er det delte meninger om.
– Alle landene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har skrevet under på at alle har et ansvar for å oppfylle menneskerettighetene og demokratiet, sier Hollenstein i Klimaseniorinnen.
Likevel forteller hun at Sveits er en konservativ stat, og hun kan derfor se at det kan bli en politisk uenighet i landet dersom Sveits må gjøre bærekraftige endringer som ikke er folkevalgte.
– De venstreorienterte og grønne tilhengerne er i mindretall i parlamentet. Det vil si at klima ikke er det som er viktigst for sveitserne, sier Hollenstein.
Tidligere statssekretær for FrP og advokat Ove Vanebo mener denne politiske uenigheten kan være utfordrende. Han mener det er problematisk at EMD vil legge sterke føringer for hvordan statene skal opptre som potensielt kan være i strid med andre politiske målsettinger i landet.
Kan bli en demokratisk utfordring
– I tillegg kan det være demokratisk utfordrende at menneskerettighetene får et annet innhold enn det man bestemte på forhånd. Jeg synes det for eksempel er vanskelig å se for meg at norske politikere tenkte at litt over 20 år etter at de signerte EMK, skulle dette gå ut over klimatiltak i Norge, sier Vanebo.
Sandvig stiller seg kritisk til Vanebos påstander om politiske målsettinger og sier til Journalen at hun mener menneskerettighetsdomstolen kan styrke demokratiet i klimaspørsmål. I tillegg skriver hun i Dagens Næringsliv at det faktisk er politisk enighet om klimatiltak:
“Det stemmer ikke at utslippskutt for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil påtvinge Sveits et politisk mål staten ikke ønsker selv. Tvert imot har Sveits og 193 andre stater forpliktet seg til 1,5-gradersmålet. Overfor EMD argumenterte Sveits også for at befolkningen ønsker at dette målet nås.”
– Et radikalt skifte
Vanebo mener klimasøksmål er et radikalt skifte sett opp mot hva man vanligvis tenker at menneskerettigheter skal løse, som for eksempel umenneskelig behandling eller for lang varetektsfengsling. Der er løsningen veldig enkel ifølge Vanebo, nemlig å få handlingen til å opphøre.
– Det som er situasjonen nå er at man vil prøve å regulere noe hvor det ikke er en bestemt handling eller aktør som står bak, men den totale summen av enkelthandlinger man slår ned på. Det er et problem, sier Vanebo.
Vanebo mener det trengs kraftigere klimatiltak, og som gjelder hele verden, for å redusere klimaproblematikken.
– En dom i EMD vil ikke løse problemene, sier han.
– Ingen game changer
Hollenstein er optimistisk når det gjelder søksmålet, og tror de kommer seirende ut.
– EMD tok oss på alvor, og saken vår ble tatt videre til storkammeret. Sånn sett har vi allerede vunnet, sier hun.
Sveits er medlem av Europarådet, men ikke medlem av EU. Dersom saken deres går gjennom, kan dette inspirere de andre landene i Europarådet, legger Hollenstein til.
Journalist Wiedswang tror at EMD har gode forutsetninger for å pålegge dristigere tiltak som en internasjonal domstol.
– Hvis et land blir pålagt noe av en internasjonal domstol har EMD bedre forutsetninger til å få gjennomslag, sier han.
Likevel legger han til at siden land som USA og Kina ikke er med, så står den største delen av verdensøkonomien utenfor. Han mener derimot at det som vil være nødvendig er politisk mobilisering og politiske kampanjer i de gjeldende landene og på europeisk nivå.
– Dette er isolert sett ingen game changer for klimaet. Jeg tror ikke dette tvinger frem handling, sier Wiedswang.