Svikten som setter spor
Skoler i Norge skal gripe inn for å forhindre mobbing. Likevel bryter skolene plikten sin i over halvparten av alle mobbesaker. For “Herman” gikk mobbingen så langt at han på et tidspunkt ønsket å ta sitt eget liv.
Skoleklokka ringer. Det er friminutt, et avbrekk mange elever ser frem til i løpet av en lang dag med teori. Her kan vennskap stiftes og gro, men slik er det ikke for alle.
Elleve år gamle “Herman” står i midten av den romslige skolegården. Luften er kald, og snøen ligger som et tykt teppe på bakken.
Plutselig ligger han nede. En av guttene har dyttet ham. “Herman” velger å kjempe tilbake. Med en snøball i hånden, sikter han mot gutten som skubbet ham.
Men kampen er allerede tapt. Idet “Herman” treffer gutten med snøballen sin er det full krig. Uten å nøle legger fire andre gutter ham i bakken.
Slagene kommer som kontinuerlige pistolskudd. Det blir blodig, og røde dråper renner fra “Hermans” nese. Til slutt blir han liggende igjen i snøen. Det er vanskelig å reise seg. Gråten setter seg i halsen, og tårene renner nedover de frosne kinnene.
Slik husker han det.
— Jeg følte meg verdiløs. At det ikke var noe jeg kunne gjøre.
“Herman” er ikke vedkommendes egentlige navn. Han ønsker å være anonym av hensyn til sin egen jobbsituasjon. “Hermans” identitet er kjent for Journalen.
Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen er en årlig spørreundersøkelse som er obligatorisk for 7. trinn, 10. trinn og vg1, men kan gjennomføres fra 5. trinn, til og med Vg3.
Elevene får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel i skolen.
Eleveundersøkelsen gir også lærere og skoleleiere informasjon om hvordan elevene opplever skolehverdagen.
Om lag 460 000 elever svarte på undersøkelsen høsten 2022. Dette er det høyeste tallet registrert noen gang.
Kilde: Regjeringen.no
Stigende mobbestatistikk
Elevundersøkelsen, en årlig undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet, kartlegger hvordan elever fra 5. trinn til 3. året på videregående opplever trivsel og læring i skolen.
Fjorårets elevundersøkelse viser at det er 7,7 prosent av elevene på 5. til 10. trinn som blir mobbet i norske grunnskoler, ifølge Utdanningsdirektoratet.
Samtidig opplever én av ti elever i 7. klasse at de blir utsatt for mobbing.
Stor andel brudd på aktivitetsplikten
Nulltoleranse mot mobbing ble lovfestet 1. august 2017. Dette for å sikre alle elevers rett til et trygt skolemiljø som fremmer trivsel, helse og læring. Lovendringen som trådte i kraft for omlag seks år siden gjør at alle skoler i Norge har aktivitetsplikt. Denne er nedfelt i opplæringsloven, og har som formål at skolene skal handle raskt dersom en elev ikke har det trygt på skolen.
Alle som arbeider på skolen har plikt til å gripe inn mot krenkelser og varsle ifra dersom de har mistanke om at en elev føler seg utrygg, i henhold til opplæringsloven. Skolene har også plikt til å sette inn tiltak for å sikre elevene et godt skolemiljø. Det er dette som er aktivitetsplikten.
Dersom aktivitetsplikten ikke opprettholdes, har både elever og rektor rett til å melde saken inn til statsforvalteren, etter at saken har vært oppe hos rektor. Det er statsforvalteren som avgjør om skolen har brutt aktivitetsplikten eller ikke.
Statsforvalteren fører tilsyn med de offentlige skolene i Norge, mens Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med de private skolene. Direktoratet forvalter opplæringsloven, og har øverste ansvar for at det blir ført tilsyn med både offentlige og private skoler.
Journalen har fått innsyn i statistikk over brudd på aktivitetsplikten i skoleåret 2021-2022 hos hver enkelt statsforvalter i Norge.
Journalen har ikke sett på statistikk for skoleåret 2022-2023, da siste semester ikke er fullført.
I mobbesaker som er meldt inn til statsforvalterne viser det seg at av 1383 mobbesaker ble det funnet at skolen hadde brutt aktivitetsplikten i 774 tilfeller. Det vil si at skolene i Norge bryter aktivitetsplikten i nærmere 56 prosent av alle mobbesaker.
Men det er også store forskjeller mellom de ulike fylkene. Best ut kommer Oslo og Viken, som har felles statsforvalter, der det ble funnet brudd på aktivitetsplikten i 339 av 773 innmeldte saker, eller 43,9 prosent av tilfellene.
På toppen av statistikken finner vi Vestland fylkeskommune, der skolene brøt aktivitetsplikten i 138 av 141 mobbesaker i skoleåret 2021-2022.
I kartet under kan du bla over alle fylkene for å se hvor stor prosentandel av mobbesakene det ble funnet brudd på aktivitetspliken fra skolenes side.
Høy straffeterskel
Paragraf 9A-14, som inngår i opplæringsloven, handler om hvem som har straffansvaret om aktivitetsplikten blir brutt, samt hvilke represalier som blir gitt til de aktørene det gjelder. I denne sammenheng er det enten rektor eller skoleeier som kan bli straffet.
Journalen har spurt hver enkelt statsforvalter rundt praksisen knyttet til utøvelsen av paragraf 9A-14.
Journalen har fått svar fra fire av ti statsforvaltere. Det er, derimot, uklart blant disse hvorvidt de kan anmelde aktørene som bryter aktivitetsplikten eller ikke.
Både Statsforvalteren i Rogaland, Innlandet og Møre og Romsdal skriver at de kan anmelde rektor eller skoleeier som følge av paragraf 9A-14.
§ 9 A-14: Straffansvar
Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd.
Dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven § 27.
Kilde: Lovdata.no
Statsforvalteren i Rogaland utdyper, derimot, at terskelen er høy for å ta i bruk paragraf 9A-14.
— Kravet i lovteksten er jo også «forsetteleg» eller «aktlaust». Vi fatter vedtak etter paragraf 9A-6, der vi pålegger skolene å foreta seg noe. I tillegg har vi mulighet for tvangsmulkt etter paragraf 9A-13.
Ifølge Regjeringen.no fungerer tvangsmulkt som et økonomisk pressmiddel når skoleeier ikke sørger for at vedtakene som sikrer elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø blir oppfylt.
Samtidig legger Statsforvalteren i Innlandet til at deres rolle ikke er å straffeforfølge rektor eller skoleeier.
— Vi skal først og fremst vurdere om aktivitetsplikten er oppfylt i skolemiljøsaker.
Statsforvalteren i Møre og Romsdal utdyper at de ikke har som praksis å anmelde rektor eller skoleeier.
— Dette er en paragraf som gjør det mulig for elever eller foreldre å gå til rettslige steg, om de mener opplæringsloven § 9 A-4 og/eller § 9 A-5 er brutt.
Statsforvalteren i Agder skriver at de ikke kan anmelde rektor eller skoleeier:
— Dette er privatrettsligeforhold etter straffeloven, mens vi jobber med opplæringsloven.
Under etterforskning
Det er likevel flere tilfeller hvor rektor har blitt etterforsket for brudd på opplæringsloven. Journalen har spurt hvert enkelt politidistrikt i Norge om saker hvor paragraf 9A-14 var tatt i bruk i skoleåret 2021-2022, og fikk svar fra fem av distriktene.
Agder politidistrikt opplyser at det ikke ble gitt noen strafferettslige reaksjoner i den aktuelle tidsperioden, men politidistriktet kan avsløre at de for øyeblikket har et forhold som er under etterforskning.
I Vest politidistrikt var det tre saker knyttet til paragraf 9A-14 i skoleåret 2021-2022. Alle tre sakene ble henlagt med begrunnelsen “Ikke rimelig grunn til å undersøke om straffbart forhold”.
Resten av politidistriktene har enten ikke svart, eller opplyser at det ikke var noen straffesaker koblet til paragrafen i forrige skoleår.
— Viktig med evidensbaserte forebyggende tiltak i skolen
Atle Teksum, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, skriver i en e-post til Journalen at de tar på alvor at elever opplever å bli utsatt for mobbing. Han skriver at det skal være lav terskel for ansatte i skolen å varsle ifra om de har mistanke om at elever ikke har det trygt på skolen.
— Flere barn og unge ønsker ikke å fortelle om at de er redde for de praktiske og sosiale konsekvensene av å si fra. Derfor er det svært viktig at skolen er tydelig på hvordan de håndterer ulike konsekvenser overfor både elever og foreldre.
Henriette Kyrrestad, førsteemanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord ved UiT Norges arktiske universitet, har forsket på mobbing som fenomen i flere år.
— Det vi vet i vårt samarbeid med barn og unge er at de har en høy terskel for å kalle noe mobbing. Det handler om at når de sier ifra om at de blir mobbet, blir det iverksatt en del tiltak som kan oppleves som ubehagelige. Da velger mange heller å ikke si noe.
Kyrrestad mener at skolene bør først og fremst satse på evidensbaserte forebyggende tiltak mot mobbing i skolen som man vet har en effekt, som for eksempel Olweusprogrammet.
Kyrrestad har også tro på å øke kunnskapen blant barn og unge om mobbing, samt konsekvensene av å bli mobbet slik at flere tør å si ifra og be om hjelp, i tillegg til å lære elevene om hvordan de kan bli mer inkluderende.
Teksum i Utdanningsdirektoratet legger til at pandemien har gjort det vanskelig for skolene å jobbe kontinuerlig og systematisk med skolemiljøet, i en periode der krisehåndtering sto høyt på agendaen.
— Vi arbeider med å innhente kunnskap, slik at vi kan vurdere relevante kompetansetiltak som gjør skolene bedre rustet til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser.
I kartet under kan du se hvor mange brudd på aktivitetsplikten som ble funnet hos hver enkel Statsforvalteren i skoleåret 2021-2022.
Ville ikke leve mer
I dag er “Herman” 26 år gammel. Han forteller selv at det ikke er enkelthendelsene som har satt de dypeste sporene, men at det heller er flere år med utfrysing, drittslenging og fysisk mobbing på skolen som har utgjort den største skaden.
— Nå har jeg også litt dårlig hukommelse fra denne tiden. Jeg tror at mye er fortrengt. Men jeg husker ett av møtene mamma og jeg hadde med skolen.
“Herman” kan fortelle at det er en spesifikk kommentar som har preget ham fra akkurat denne samtalen:
— En av kontaktlærerne mine sa at det bare er slik gutter er - at det bare er lek og tull som alle gjør. Dette til tross for at jeg kunne sitte i timene og gråte uten at noen av de voksne gjorde noe med det.
“Herman” gikk til jevnlige samtaler med psykolog mens han ble mobbet. Han har i senere tid forsøkt å gjennomgå pasientjournalen sin.
— Jeg har ikke orket å lese mer enn bare litt, da jeg hadde tanker om å ta mitt eget liv på den tiden.
Psykologen kontaktet moren da det kom fram at “Herman” ikke ønsket å leve noe mer. Skolen ble også involvert.
— De reagerte med å si at slik skal det ikke være, og at de ville iverksette tiltak. Det var ikke til noe hjelp. Samtidig var det også for sent. Skaden var allerede gjort. Mitt inntrykk er at de ansatte på skolen ikke hadde nok kompetanse knyttet til det å håndtere mobbing.
Forebygging i fokus
Knut Ove Æsøy, førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, sier at det er mye undervisning i lærerutdanningen som skal virke mobbeforebyggende, gjennom fag som pedagogikk, etikk og moral.
Han forteller at hovedpoenget ikke er å drille studentene i situasjoner som kan oppstå, men å gi fremtidige lærere grunnleggende kunnskap om hvordan man skal være, håndtere og bruke ulike hjelpeinstanser som finnes.
Æsøy mener også at skolene alltid vil ligge i bakkant.
— Mulighetene for mobbing er alltid tilstede, og maktkamper og hierarkier blant elevene vil eksistere. Mye handler om å forebygge. Derfor er det viktig å skape klasser der det ikke er noen som faller utenfor i for stor grad.
Æsøy tror det vil være vanskelig å kvitte seg helt med mobbing, siden makt mellom mennesker alltid vil eksistere. Han mener at økt bruk av internett og sosiale medier har mye av ansvaret for de høye mobbetallene.
— Nå får den som mobbes aldri fri. I dag befinner man seg i spillet konstant, og maktkampene er tilstede på flere arenaer, sier han.
Æsøy synes det er et problem at foreldre ofte gir barna tilgang til sosiale medier før de er lovmessig gamle nok til å bruke dem.
— Det er egentlig ikke lærernes jobb å rydde opp i mobbingen som skjer på sosiale medier. Problemet er at konfliktene som foregår på sosiale medier blir tatt med inn i skolen, som får konsekvenser for hvordan man omgås der. Derfor blir lærere nødt til å ta jobben som foreldrene egentlig har.
— Var et lite skall av meg selv
Da “Herman” skulle begynne på ungdomsskolen, valgte moren hans å flytte den lille familien til en annen by, flere mil unna deres tidligere bosted.
— Mobbingen fortsatte på ungdomsskolen. Jeg ble fryst ut, og ble spesielt utsatt i gymtimene. De tøffe guttene skulle alltid kaste ballen ekstra hardt på meg, slik at jeg nesten ble skadet. Samtidig hadde jeg hvertfall noen venner. Hvis det var noen som prøvde å mobbe dem, så forsvarte de seg. De var nok mer tryggere på seg selv enn jeg var.
Henriette Kyrrestad ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord ved UiT Norges arktiske universitet, sier at det kan være mange grunner til at mobbing oppstår blant barn og unge.
— Samtidig tror jeg at én årsak til at mange opplever mobbing handler om et behov for å høre til. For eksempel, si at du og jeg var venninner og vi baksnakker ei annen jente i klassen. Da vil vi to kjenne på en sterkere tilhørighet til hverandre, fordi vi har noe til felles.
På spørsmål om hvorfor mobbingen fortsatte på ungdomsskolen, svarer “Herman”:
— Det tror jeg er fordi jeg bare var et lite skall av meg selv etter det som hadde skjedd på barneskolen. Når du først er et offer og folk ser på deg som svak, så blir det lettere for andre å fortsette mobbingen.
“Herman” kan fortelle videre at opplevelsene han hadde på ungdomsskolen gjorde at han følte at han ikke hadde noe slags kontroll over livet sitt.
— Hver dag etter skolen syklet jeg på treningssykkel minst én time. Jeg kuttet ut alt av sukker, og ble syltynn. Dette var den eneste måten jeg følte jeg kunne ha mer kontroll over livet mitt, og det førte til at jeg utviklet anoreksi. Til slutt sa mamma at om jeg ikke dro til legen, så ville hun eksempelvis avlyse ferieturer. Det varte i ett år, men jeg kom meg heldigvis ut av det.
Svært alvorlige konsekvenser
“Herman” kan fortelle at han i etterkant av mobbingen har hatt tilbakevendende episoder av depresjon og angst. Nylig fikk han diagnosen kompleks PTSD. Han utdyper at flere år med mobbing på skolen er en viktig årsak.
Kyrrestad sier at konsekvensene av å bli mobbet kan være svært alvorlige:
— De som har vært utsatt for alvorlig mobbing som barn, kan i senere alder oppleve posttraumatiske stress symptomer. Selvtilliten og selvbildet kan også bli påvirket, og man kan ha vansker med å stole på andre, samt føle seg utrygg i sosiale situasjoner.
“Hermans” største frykt som voksen er å bli avvist, noe som har ført til noen ødelagte relasjoner senere i livet, forklarer han.
— Til dags dato kan mamma si til meg at hun angrer på at hun ikke gjorde mer da jeg ble mobbet. Men hun kan ikke klandre seg selv, for det ligger i fortiden og hun gjorde sitt beste.
Kyrrestad oppfordrer foreldre av barn som blir mobbet til å tro på det barna forteller, og å inngå et samarbeid med skolen på et tidlig tidspunkt.
— Som forelder er man også med på å skape et godt skolemiljø, og da er det helt grunnleggende, særlig på de små trinnene, å inkludere i aktiviteter som for eksempel bursdager utenfor skoletiden.
Mobbing: en viktig motivasjonskilde
“Herman” har samtidig innsett noe viktig i voksen alder:
— Man kan ikke legge skylden på dem som mobbet meg. Vi var jo bare barn. De som hadde hovedansvaret var de voksne på skolen, som ikke gjorde det de burde gjort.
I etterkant av mobbingen kan “Herman” fortelle at en gnist har blitt tent i ham.
— Etter å ha overlevd flere år med mobbing har jeg bestemt meg for å vise at alle tok feil. Det har motivert meg til å reise jorden rundt, og til å jobbe hardt. Jeg er straks ferdig med bachelorgraden min, og har nå nylig landet en dritkul jobb. Mobbing gjør deg sterk, men det kan til tider også være slitsomt å være sterk.
“Herman” kommer med et viktig råd til de som kjenner seg igjen i hans tidligere situasjon:
— Når man er et barn og alt bare er mørkt, så er det vanskelig å skimte en fremtid. Men, hold ut. Det kan bli bedre. Jeg har nådd mye lenger enn jeg trodde var mulig. Med årene har jeg også fått en viss distanse til mobbingen, og følelsene mine rundt den tiden.