Barnas håp ble knust: UDI innrømmer feil
Da asylsøknader fra Syria ble satt på pause, sa UDI at barna skulle skjermes. Et halvt år senere lever de fortsatt i limbo.
Det er dagen før 17. mai. To brødre møtes for å oppleve den norske nasjonaldagen for aller første gang. Men landet de snart skal feire, har satt fremtiden deres på pause.
Både storebror og lillebror har flyktet fra det krigsherjede Syria.
For snart et halvt år siden ble situasjonen i hjemlandet snudd på hodet. Den 8. desember 2024 falt Bashar al-Assads regime, noe som markerte slutten på 13 år med krig.
Nå tar et nytt regime form. Hvordan dette blir, er fortsatt uvisst.
Og fremtiden til asylsøkerne som har kommet seg til Norge, er heller ikke sikker. Dagen etter Assad-regimets fall, besluttet Utlendingsdirektoratet (UDI) å sette behandlingen av syriske asylsøknader på pause på ubestemt tid. Begrunnelsen var at situasjonen var for “uoversiktlig og uavklart” til å kunne vurdere søknadene.
Men det var ikke alltid sikkert at pausen ville gjelde alle syriske asylsøkere. I desember meldte flere norske medier om et unntak. Enslige mindreårige asylsøkere skulle skjermes, i hensyn til barnets beste.
Dette viste seg å være feil.
- I 2011 brøt det ut protester mot diktatoren Bashar al-Assads regime i Syria. Dette utviklet seg til en borgerkrig, og deretter en regional krig.
- Assad-regimet tok tilbake kontroll over mesteparten av landet innen slutten av 2018. Da hadde store områder vært kontrollert av opprørsstyrker og Den islamske stat (IS) i flere år.
- I en brå vending i november og desember 2024, lyktes en opprørsoffensiv med å innta flere viktige byer og hovedstaden Damaskus. Offensiven var ledet av den islamistiske militsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS).
- 7. desember 2024 flyktet Assad fra Damaskus. 8. desember falt regimet. Det markerte slutten på Assads over to tiår ved makten.
- Ifølge FNs tall fra 2021, førte krigen til at minst 350 200 mennesker ble drept. Det reelle tallet er trolig høyere.
- Over 14 millioner syrere har flyktet fra sine hjem, ifølge FNs høykommisær for flyktninger. Nesten 1,3 syrere fikk innvilget asyl i Europa mellom 2015 og 2023.
Kilde: Store norske leksikon og UNHCR.
Nasjonaldagen på asylmottak
På et asylmottak på Østlandet møter Journalen den eldste av de to syriske brødrene. Han kom til Norge like før UDI besluttet å sette asylsøknadene på pause.
Storebroren i 20-årene er glad for å ha kommet seg til Norge. Men limbo-tilværelsen han nå befinner seg i, gjør livet vanskelig. Han forteller om følelser av angst, depresjon og fortvilelse.
Storebroren skal straks videre til et annet mottak for å feire 17. mai med lillebroren.
I en stund hadde storebroren håp om at broren ville skånes for UDIs pause.
For lillebroren tilhører gruppen enslig mindreårig asylsøker, som forkortes EMA. Det vil si at han kom til Norge som mindreårig, uten foreldre eller personer med foreldreansvar. Av de over 2000 syriske asylsøkerne i Norge, utgjør denne gruppen over 250.
UDI innrømmer feil
Storebrorens håp bunnet i en nyhetsartikkel publisert 11. desember, to dager etter at pausen ble kunngjort. I den sa UDIs direktør for Beskyttelse, Wenche Fone, at pausen ikke ville gjelde for EMA.
– Vi har fattet en beslutning om at vi fortsetter å behandle sakene til enslige mindreårige asylsøkere fra Syria. Det gjør vi av hensyn til barnets beste, sa Fone til Klassekampen 11. desember.
Nyheten ble plukket opp av NTB, og ble dermed delt i en rekke andre medier, både nasjonale og lokale. Beskjeden ble også kommunisert internt til UDIs mottak, ifølge et nyhetsbrev Journalen har sett.
Men Fones uttalelse til Klassekampen stemte ikke.
– Det var rett og slett en miskommunikasjon om hva vi ønsket, og hva vi har myndighet til å beslutte selv, sier fagleder i UDI Rune Pedersen til Journalen.
For ifølge Pedersen har ikke UDI mandat til å gjøre det ble som ble sagt av Fone. Dette ligger hos Justis- og beredskapsdepartementet.
– Det var innledningsvis vår anbefaling til Justis- og beredskapsdepartementet at vi skulle fortsette å behandle EMA. Vi så at det var tungtveiende grunner til det.
Men slik ble det altså ikke.
Justisdepartementet ønsket at også EMA-søknadene skulle settes på vent, inntil de hadde mer informasjon om hva som skjer i Syria. I en epost til Journalen skriver departementet at de ba UDI innhente informasjon om hva andre land gjorde med EMA fra Syria. Svaret var at de fleste land i Europa også satte EMA på pause.
– Var kommunikasjonen for dårlig her?
– Ja, det må vi være ærlige på. Det var et enormt informasjonsbehov og vi ønsket å komme med informasjon så raskt som mulig. Det gikk litt for fort og kommunikasjonen ble ikke god nok, sier Pedersen i UDI.
Journalen har forespurt et intervju med Wenche Fone, samt sendt skriftlige spørsmål til henne. UDIs kommunikasjonsavdeling sier hun ikke vil kommentere saken, og henviser til Pedersens svar.
"Aldri deres tur"
Av Norges 100 asylmottak, er 20 spesielt tilrettelagt for enslige mindreårige som kom til Norge da de var mellom 15 og 18 år.
UDI ønsket ikke å opplyse om hvilke mottak som hadde syriske beboere. For å kartlegge situasjonen for syrere i denne gruppen, kontaktet derfor Journalen alle EMA-mottakene og stilte dem de samme spørsmålene.
- 19 av 20 mottak besvarte henvendelsen. Omfanget av responsen varierte betydelig.
- 10 av 19 svarte kun begrenset, og viste blant annet til UDI, mediekontakter eller personvernhensyn. (Et av mottakene kontaktet UDI, og fikk da beskjed om å “skjerme” gruppen)
- 9 mottak svarte mer utfyllende på henvendelsen. Ved alle disse var det EMA fra Syria.
Overvekten av mottakene som svarte mer utfyllende, påpekte at pausen var belastende for de enslige mindreårige. Lederskikkelser ved visse av mottakene nevnte blant annet forverret psykisk helse, maktesløshet, brakkesyke og mindre aktivitet blant beboerne. Andre beskrev en mildere situasjon.
Lederskikkelsene ved mottakene ønsket å uttale seg anonymt, men Journalen kjenner identiteten deres.
– Ventetiden uten å vite hva som skjer, er tøff. De etterlyser for eksempel en dato å forholde seg til. Det er tøft for dem å ikke ha makt i eget liv, sier en mottaksleder.
En annen leder forteller at ungdommene er mindre aktive siden pausen ble kunngjort.
– Ungdommene var veldig aktive før. Nå sover de nesten ikke, er mye mindre på skolen og er mindre aktive. De unngår sosiale sammenhenger og deltar heller ikke på avskjedsseremonier for andre på mottaket, fordi de føler at det aldri vil bli deres tur, sier en annen leder.
Bekymringsmeldinger og sultestreik
Brorparten av EMA-mottakene forteller at de ikke har opplevd omfattende problemer, selv om pausen beskrives som belastende. Men Journalen får opplyst at det blant annet foregikk en sultestreik ved ett av dem.
Sultestreik som protest mot UDIs pause, har også skjedd ved flere ordinære asylmottak. Det ble omtalt av blant annet Utrop og VG.
Flere av EMA-mottakene er også bekymret for dårligere mental helse. Å ikke ha en dato å forholde seg til, pekes på som spesielt vanskelig.
– Det er økende press på psykisk helsehjelp. De vil ha psykolog, men køen til psykiatrien er kjempelang, forteller en leder ved et EMA-mottak.
Den psykiske påkjennelsen av pausen, er også tydelig for voksne asylsøkere ved vanlige mottak. Journalen har fått innsyn i flere klager tilsendt UDI.
– Vi går gjennom en svært vanskelig situasjon på grunn av vår angst som følge av denne avgjørelsen, skriver en gruppe asylsøkere ved Dovregubben mottak.
De ber til slutt UDI om å starte å behandle asylsøknadene igjen. Det samme gjør en gruppe syrere ved Isfjorden asylmottak.
– Vi ber om at vår forespørsel behandles så raskt som mulig, slik at vi kan starte våre nye liv og oppnå stabilitet i dette landet.
Disse beskrivelsene er kun utdrag. Journalen har fått innsyn i elleve klager, der den mest omfattende har 43 signaturer fra syriske asylsøkere.
Svarene vi har sett, har noenlunde lik ordlyd. UDI svarer at de er oppmerksomme på belastningen av pausen, men at situasjonen er for uoversiktlig til å behandle søknadene på en forsvarlig måte.
– En saksbehandling basert på manglende kunnskap om en situasjon som er helt ny og uforutsigbar, vil ikke nødvendigvis gi et riktig, eller det beste, resultatet for søkeren, skriver UDI i et av svarene.
Den fortvilte situasjonen som beskrives, gjenspeiles i konkrete hendelser, deriblant sultestreikene.
I en bekymringsmelding til UDI skriver sjefen for en stor operatør av mottakssentre at de opplever et eskalerende konfliktbilde hos syriske asylsøkere ved flere av mottakene. Lederen knytter utviklingen direkte til mangelen på fremgang og avklaring.
– Senest i dag hadde man en tilspisset situasjon ved ett av våre mottak, hvor mottaksleder så seg nødt til å tilkalle politi. Mottakslederen oppfattet situasjonen som uoversiktlig og krevende, står det i bekymringsmeldingen.
Håpet som forsvant
Syrerne og mottakene Journalen har vært i kontakt med, sier at de følger nyheter om situasjonen deres tett. Det var derfor mange som fikk med seg UDIs feilmelding om unntak for EMA, opplyses det. Også storebroren fikk høre om dette.
– UDIs unntak var gode nyheter for meg også. Jeg håpet at hans sak ville gå gjennom, sier han om lillebroren.
Men da han fikk vite at unntaket ikke var reelt, vegret han seg for å fortelle det til lillebroren.
– Jeg ville ikke at også han skulle bli lei seg, sier han, og vender blikket ned.
Mottakslederne har varierende inntrykk av UDIs kommunikasjon. Noen beskriver den som svært god, og sier de hele veien var klar over at det ikke var unntak for EMA. Andre forteller om en del forvirring, og to beskriver kommunikasjonen som svært dårlig.
– Selv tenker jeg at dette ikke er i tråd med barnekonvensjonen. Hvor ble det av hensynet til barnets beste? Jeg er forbanna, for du kan ikke bare si en ting og så trekke det tilbake når det gjelder så sårbare mennesker, sier en mottaksleder.
For vedkommende fremsto situasjonen som om noen «ikke hadde snakket sammen».
– Det er jo de ansatte på mottakene som må ta støyten for dette, og sånn burde det ikke være. Da mister man beboernes tillit, forteller mottakslederen.
Det opplevdes vanskelig å fortelle ungdommene på mottaket om kontrabeskjeden.
– De føler at livet er urettferdig og at de blir forskjellsbehandlet. Det gjør dem sinte, fordi de føler at de ikke betyr noe.
Rettet ikke budskapet i media
I løpet av de hektiske dagene etter Assads fall i Syria, ble UDIs nettsider om situasjonen i Midtøsten endret og oppdatert flere ganger. Den 13. desember ble det lagt til et nytt avsnitt. Der presiserte UDI at pausen også gjaldt for EMA.
Men UDI kontaktet aldri Klassekampen eller noen av de andre mediene som siterte Fones uttalelser. Pedersen forteller at det aldri var et tema innad i UDI.
– Vi hadde ikke noen stor diskusjon rundt det. Vi oppdaterte våre nettsider og ga ut korrigert informasjon til mottakene. Vi gjorde ikke noe mer for å rette opp mediesakene, sier han.
– Men når man søker opp tematikken, så dukker jo disse avisartiklene opp. Er det greit at det feilaktige bildet av situasjonen står seg?
– Det kunne sikkert vært løst bedre, og man kunne ha gjort mer for å korrigere det. Vi valgte å heller fokusere på internkommunikasjon dirkete til mottakene, slik at de hele tiden skulle få oppdatert informasjon, sier Pedersen.
Risikerer å miste lovbestemt fordel
Da UDIs Wenche Fone uttalte seg til Klassekampen i desember i fjor, viste hun til behovet for å ivareta barnets beste.
Dette er et grunnleggende hensyn som skal tillegges stor vekt, ifølge norske lov.
UiB-jussprofessor Terje Einarsen, som er spesialist i folkerett, påpeker at det i vurderingen av asyl skal være lavere «bevis- og risikoterksel» for barn enn for voksne.
– Ved at saken settes på pause, og hvis barnet i mellomtiden fyller 18 år, risikerer barnet som asylsøker å gå glipp av denne lovbestemte fordelen. Det gjør det ekstra betenkelig å stoppe saksbehandlingen for EMA.
Einarsen understreker at man er pliktig til å ta hensyn til hva som er barnets beste, i tråd med barnekonvensjonen.
– Dette hensynet må da vurderes opp mot hensynene bak utsettelsen av saksbehandlingen, sier professoren.
Einarsen mener det bør stilles strengere krav før man bruker inngripende tiltak overfor enslige mindreårige asylsøkere. Han påpeker at barn har et særskilt vern gjennom prinsippet om barnets beste og derfor gunstigere regler i asylvurderingen. Det skal sikre en mer skånsom behandling.
– For barn er det antakelig også ekstra krevende med uvisshet om fremtiden, sier Einarsen.
Organisasjoner ba om redegjørelse
Hensynet til barnets beste er noe interesseorganisasjonene Noas, Redd Barna og Unicef har stilt direkte spørsmål til UDI og Justis- og beredskapsdepartementet om. Den 17. januar ba organisasjonene UDI redegjøre for hvilke vurderingen som var tatt.
UDI svarte at de er oppmerksomme på belastningen de påfører EMA, men viser igjen til den uoversiktlige situasjonen i Syria.
Journalen har vært i kontakt med de tre interesseorganisasjonene. Alle mener behandlingen av EMA-søknadene må tas opp igjen snarest.
– Vi mener det ikke er noen grunn til å tro at det vil være trygt å returnere enslige barn til Syria i nærmeste fremtid og at det ikke er forsvarlig å sette disse sakene på vent, sier rettspolitisk seniorrådigver i Noas, Hannah Tembeka Tørres.
Mener pausen er uforsvarlig
Sverre Varvin er professor ved Oslomet og har forfattet flere bøker om flyktningers psykologi. Han sier at de unge flyktningene ofte har store traumer fra hjemlandet eller fra reisen til mottaksland.
De kan ha blitt utsatt for ekstreme belastninger eller vært vitne til krigshandlinger, drap, overgrep og tortur.
Videre kan ventetiden på mottak føre til at de vanlige fremtidsutsiktene unge danner seg, ikke eksisterer for disse asylsøkerne.
Dette stemmer overens med beskrivelsene fra en gruppe unge syriske asylsøkere ved et EMA-mottak. Med hjelp av ansatte på mottaket har de besvart spørsmål fra Journalen over epost.
– Vi lurer på hvorfor vi skal bruke tid og krefter på å lære norsk, når vi likevel risikerer å bli sendt tilbake til Syria (...). Det føles meningsløst å engasjere seg i samfunnet og bli kjent med norske verdier, skriver de.
Undersøkelser Varvin har vært med på, viser at mange unge asylsøkere ikke gjør seg tanker om hva de skal bli som stor eller om de ser for seg å danne familie.
– Alt dette får man ikke anledning til på flukt eller på mottak. Man får ikke være tenåring, oppsummerer Varvin.
De unge asylsøkerne forteller at ventetiden er det mest krevende og belastende. Dette har fått fysiske konsekvenser, opplyser de.
– Vi sliter med dårlig søvn og tankekjør om natten, noe som påvirker både mental helse og trivsel i hverdagen, skriver syrerne ved EMA-mottaket.
At unge syrere nå lever uten å vite når han vil få behandlet søknaden sin, kan få store konsekvenser, advarer Varvin.
– Det er helseskadelig for traumatiserte mennesker å leve i uvisshet over lengre tid. Det som oppleves som urimelighet, forsterker den posttraumatiske lidelsen, sier han.
– Er det forsvarlig å holde asylsøknadene til disse ungdommene på vent?
– Fra et faglig og menneskelig ståsted mener jeg det ikke er forsvarlig. Faglig er det viktig å konstatere at dette påvirker deres helse i negativ retning, sier Varvin.
Ny avgjørelse kan være “rett rundt hjørnet”
Asylsøknader fra Syria har vært på vent på ubestemt tid. Men nylig anbefalte UDI å sette disse i “formell berostillelse”. Å vedta dette er opp til Justis- og beredskapsdepartementet.
Dette kan departementet gjøre om de mener det er “utsikt til bedring av situasjonen” i Syria. Det innebærer at søknadene om asyl ikke vil behandles i et halvt år.
– Den avgjørelsen er nok like rundt hjørnet, opplyser UDI-fagleder Pedersen.
Etter dette må samme vurdering tas på nytt, og sakene kan settes i bero i seks nye måneder.
Men er det utsikt til bedring i Syria?
I dag er det grupperingen Hayat Tahir al-Sham (HTS) som styrer i landet, under president Ahmed al-Sharaa.
– Presidenten har enorme utfordringer på veldig mange plan. Han må få kontroll på landområder, få på plass sikkerhet og besitte Syrias mange minoriteter. Økonomien må opp og gå. Utfordringen er formidabel og han trenger et mirakel, sier professor i historie ved UiO og seniorforsker ved PRIO Hilde Henriksen Waage.
Presidenten har likevel fått til overraskende mye, sier Waage. Men til tross for fremgangen, rapporteres det om massakre på religiøse minoriteter og væpnede sammenstøt mellom grupper.
– Problemet er at al-Sharaa har litt dårlig tid. Ellers kan det veldig fort rakne helt, sier hun.
20. mai ble det klart at EU skal fjerne alle økonomiske sanksjoner mot Syria. Dette er for å hjelpe landet med sikkerhet og stabilitet. USA har gjort det samme.
Ber om særlige unntak
På spørsmålet om hvorfor også EMA ble satt på vent i desember 2024, viser Justisdepartementet igjen til den “uoversiktlige sikkerhetssituasjonen” i Syria, og at andre europeiske land gjorde det samme.
Når UDI nå anbefaler å sette behandlingen i bero, anbefales det at dette også gjelder for EMA.
Men UDI ber om tillatelse til å behandle enkeltsaker med særskilt behov, opplyser Runar Pedersen til Journalen.
Justisdepartementet vil ikke si nøyaktig når de vil ta stilling til om syriske asylsaker skal settes i bero. Ved spørsmål om det kan bli unntak for visse EMA-saker, slik UDI sier de har bedt om, svarer departementet følgende:
– En eventuell berostillelse gjelder i utgangspunktet alle asylsøknader. Om det skal gjøres unntak for enkelte grupper, vurderes nå. Flere hensyn må tas i betraktning.
Frykter lengre ventetid
Lillebrorens advokat, Sunniva Yde Aksnes, mener det er bra at asylsøkerne trolig får et seksmåneders tidsperspektiv. Samtidig frykter hun at ventetiden kan bli lengre.
– Dette er sårbare mennesker som allerede venter lenge. En uforutsigbar løsning vil neppe oppleves som en lettelse – heller ikke for min klient.
Også Aksnes trekker frem det lovfestede hensynet til barnets beste. Hun er derfor ikke imponert over at UDI ønsker seg muligheten til å behandle "særstilte" EMA-saker.
– Dette er bra, men skulle også bare mangle. Det er min klare oppfatning at UDI burde gjenoppta behandlingen av sakene til de mindreårige asylsøkerne, sier hun.
Fremtiden for de syriske brødrene er fortsatt usikker. Hvor lang tid det vil ta å få et svar fra UDI, er uvisst.
– Vi skulle veldig gjerne gitt en eksakt dato for når det er så avklart og oversiktlig nok at vi kan behandle saker igjen, men det har vi dessverre ikke, sier UDIs Pedersen.
Men på tross av dette, var feiringen av den norske nasjonaldagen en glede, forteller den syriske storebroren.
– Det var en fin følelse. Å se all gleden og feiringen, spesielt for barna, gjorde at jeg følte at jeg var en del av fellesskapet. Alle smilte og feiret sammen, sier han.
