Private selgere av gullfisk bryter dyrevelferdsloven

De fleste får et snev av sympati når de hører om høns som lever i stressfremkallende bur på størrelse med et A4-ark. Det er et liv i fangenskap som strider mot naturlig adferd. På liknende vis kjenner vi det i magen når vi hører om den klynkende border collien som er innestengt i et bur mens eieren er på jobb.

Likevel er det et populært kjæledyr som ofte tilbringer livet sitt i et trangt bur, men som får langt mindre sympati: Gullfisken.

Vi kjenner den som en fisk med få behov. Den trenger hverken å bli luftet eller børstet og maten er billig. Som pynt minner den kanskje litt om orkidéen som har stått i vinduet i 15 år?

Derfor lar vi den svømme rundt og rundt og rundt i en liten glassbolle. Der trives den, sier vi til oss selv. Det er jo tross alt bare en dum gullfisk. Eller?

Forskningen viser en annen historie. Gullfisken lider.

Og mens store deler av zoo-bransjen, som kan forebygge gullfiskens lidelse, går i minus, øker salget i et uregulert, ukompetent, privat marked, viser Journalens undersøkelser.

Kan kjøre bil og bli lei seg

– Fisker har flere like hormoner og kjemiske signaler som oss mennesker, sier Marco Vindas, førsteamanuensis ved NMBU.

Vindas har doktorgrad i etiologi og nevrobiologi, og forsker på adferd hos fisk. Ifølge han er de tilsynelatende enkle skapningene, kompliserte vesener.

Og over en zoom-samtale avfeier han flere myter ved gullfisken. For eksempel har den, tross populær tro, god hukommelse og kan kjenne igjen eierne sine. 

– Det er lett å tenke at fisk, som vi ikke kan kommunisere med, bare svømmer litt rundt, og så dør. Vi opplever dem nesten som roboter. Men fisk er like utviklet som vi er. De har bare utviklet seg på en annen måte i et annerledes miljø, sier Vindas.

Gullfisk er nemlig smartere enn vi tror. Studier har vist at de små fiskene kan lære seg å skille mellom komponerte stykker av Bach og Stravinsky og estimere avstander. De kan til og med lære seg "å kjøre bil". 

De har riktignok ikke samme ansiktsutrykk eller prater som oss mennesker, men vi deler likevel flere av de samme emosjonene som frustrasjon, tristhet, frykt og forventning, ifølge Vindas.

Gullfisk på 30 kilo

At alle gullfisker har en kort levetid, er også en myte. Verdens eldste gullfisk nådde en alder av 43 år, ifølge BBC. Og får den vokse fritt, er det ikke sikkert den får plass på kjøkkenbenken. I 2022 ble en av verdens største gullfisker fanget i en fransk innsjø. Den veide over 30 kg, skriver The Guardian. 

Vanligvis blir ikke gullfisker så gamle og tunge, men en gjennomsnittlig gullfisk kan leve i 15-20 år og bli opptil 10-20 cm lang, selv om dette varierer ut ifra arten.

Men må den flytte inn i en bolle og får dårlig stell, blir situasjonen helt annerledes. Da forkortes forventet levetid til mellom to og tre år, ifølge NRK.

Det er nemlig også en myte at gullfisken ikke krever plass eller stell. Får den et lite akvarium med dårlig vannkvalitet og lite mat, kan fisken få misdannelser. Ryggen kan bli bøyd, og den kan få utstående øyne, forteller Thomas Østerhus ved Akvariet i Bergen til ung.forskning.

Svein Fosså avfeier også myten om at fisken krever lite plass.

Han er leder i Norges Zoohandleres Bransjeforening (NZB) – en uavhengig organisasjon som gir rådgivning til de fleste dyreførende butikkene i landet. Selv har han hatt akvarier i over 60 år.

Gullfisken trenger 200-300 liter for å ha god nok plass, sier Fosså.

Det er på størrelse med et badekar.

Akvariet trenger også vannfiltrering som kan rense akvariet for giftige stoffer som ammoniakk og nitritt. De samler seg opp av matrester og avføring. 

– Disse stoffene kan være dødelig for fisken selv i små konsentrasjoner, forteller foreningslederen.

Nektet å selge

Ansatte i dyrebutikker er pålagt å gi slik informasjon når de selger dyr til kundene sine. Det er nedfelt i dyrevelferdsloven § 27.

Men følges det i praksis, og selger dyrebutikkene gullfisk til folk med gullfiskboller?

Journalen gjorde en skjult stikkprøve på alle dyrebutikkene i Oslo for å finne ut av det. Journalistene presenterte seg som privatpersoner og fortalte de ansatte at de ville kjøpe en gullfisk.

“Vi har bare en gullfiskbolle i kollektivet” var all informasjonen dyrebutikkansatte fikk om hva vi hadde av utstyr.

Da nektet alle å selge.

Alle dyrebutikkene vi besøkte ga beskjed om at gullfiskene trenger et større akvarium enn de fleste andre fisker. Gjerne heller en hagedam.

For de fleste butikkene var stort nok akvarium, filter, planter og vannpumpe minimumskravet av utstyr for at de skulle selge oss gullfisk.

Funnene ble en positiv overraskelse for fiskeforsker Vindas.

– Jeg forventet egentlig ikke at dyrebutikkene informerte om nødvendig utstyr. Det er veldig bra, sier Vindas.

Kranglende kunder

Misforståelsene om gullfiskens behov fra kunder har gjort at to av dyrebutikkene vi besøkte ikke lenger selger gullfisk. En av dem er PetXL på Alna Senter.

Ifølge butikkmedarbeiderne Lena Nordråk og Madelen er dette for å slippe daglige diskusjoner med kunder.

– Når vi forhørte oss om størrelsen på akvariet til kunden, kom vi oftest fram til at de hadde for liten plass. Da måtte man begynne å argumentere for de etiske grunnene vi har til å si nei, forteller Madelen.

– Kunder spør ofte hvorfor gullfisken skal gå i så store akvarier. De sier kanskje at “de hadde gullfisk i fire år, og det var ikke et problem.” Men gullfisken kunne jo levd mye lenger, sier Nordråk.

Å vite når man bør nekte et salg er ikke alltid enkelt. Kollegaene forteller at noen kunder lærer seg hva de bør si for å lure de butikkansatte.

– Etterhvert blir man veldig flink til å kjenne igjen kunden. Det går nesten på automatikk. En magefølelse kombinert med erfaring, forteller Madelen.

– Men vi får ikke helgardert oss, sier Nordråk.

Det private markedet

Dersom man sier at man er på utkikk etter å fylle kollektivets glassbolle med gullfisk, får man altså ikke napp hos Oslos dyrebutikker. Men setter man kursen mot Finn.no, er situasjonen helt annerledes.

Slik gikk en av mange samtaler mellom Journalens journalister og privatpersoner som solgte gullfisk på Finn.no. I gjennomsnitt tok det to meldinger før vi fikk mulighet til å kjøpe en gullfisk.

Nesten ingen reagerte på at intensjonen til kjøpet var å plassere gullfisken i en bolle. 

Av de 28 selgerne vi kontaktet, ga alle oss mulighet til kjøp, og ingen spurte om hvordan vi planla å ta vare på fisken.

Etter vi informerte om bollen, fikk vi svar fra 16 av selgerne. 15 av dem var fortsatt villige til å selge fisken sin til oss. Kun én sa nei.

Og bare én informerte om gullfiskens behov.

Det er på tross av at dyrevelferdsloven § 27 også gjelder for privatpersoner som selger dyr.

– Må strammes inn

Etter å ha blitt kjent med undersøkelsen, forteller veterinær og leder i dyrerettighetsorganisasjonen NOAH, Siri Martinsen, at salg av dyr over nett er et stort problem for dyrevelferden. 

– NOAH mener at de beskrevne tilfellene utgjør lovbrudd. Selgerne gir ikke informasjon om dyrets behov, og de vil også selge selv om det er åpenbart at dyrets behov ikke vil bli møtt, sier Martinsen.

Les Finn sitt svar lenger ned i saken

Hun legger til at det er mange useriøse selgere av levende dyr, og etterlyser strengere regler. 

– Vi mener at det trengs forskrifter for hold av alle familiedyr, slik at anbefalingene blir forpliktende regler. Vi mener at salg av dyr bør strammes inn, både med private salg og i dyrebutikker, sier Martinsen. 

Mattilsynet mener på sin side at det ikke er behov for et strammere regelverk for private kjøp og salg av dyr.

– Det foregår mye salg på det private markedet. Her har både selger og kjøper et ansvar. Mattilsynet ser ikke grunn til at det skal innføres strengere regler for dette, sier Sigrid Engeland i dyrevelferdsseksjonen til Mattilsynet.

– Kan det være lovstridig å selge/gi bort dyr på Finn i visse situasjoner?

– Mattilsynet har ingen ytterligere kommentarer, sier seniorrådgiver i Mattilsynet Charlotte Schytte.

Skal oppdatere artikler

Kommunikasjonsrådgiver i Finn, Johannes Fjose Berg, mener NOAH peker på et viktig tema, og han forteller at de skal endre Finn sine "hjelpesider" etter å ha blitt møtt med kritikken og Journalens undersøkelser.

– På bakgrunn av dette vil vi se gjennom og oppdatere våre artikler og anbefalinger, slik at informasjonen som gis til kjøpere og selgere i enda større grad inkluderer fiskevelferd, forteller Berg.

Finn gir veiledning til dyresalg på egne “hjelpesider” på plattformen. Her blir behovene til katter, hamstere og andre dyr nevnt, men det er i skrivende stund ingen veiledning for akvariefisk.

Uegnet utstyr

Journalen har også undersøkt hva slags utstyr som selges på Finn. Funnene viser at man kan få tak i utstyr som blir presentert som oppbevaring for dyr, men som ikke er egnet til å være det.

Den 21. mai var det 23 annonser med glassboller som i tittel eller beskrivelse ble omtalt som gullfiskboller. Flere av bollene til salgs var på fire liter.

Blant annonsene var det kun tre av dem som informerte om at bollen ikke var egnet til gullfisk.

Dermed er det ikke bare mulig, men enkelt å unngå det etiske regelverket til dyrebutikkene, og de færreste annonsene gir nødvendig informasjon om riktig hold av dyr og bruk av utstyr, ifølge Journalens undersøkelser.

Drukner i kostnader

Dersom kun zoobutikker skal få lov til å omsette dyr og utstyr, kan utvalget fort bli knapt. Journalen har gjennomgått regnskapene til 118 av Norges dyreforretninger. De viser at mange av forretningene går med underskudd. 

Totalt går 58 av 118 norske dyreforretninger i null eller i minus, enten som selvstendig enhet eller som underenhet i et større selskap. Det fremgår av forretningenes nyeste regnskaper i Brønnøysundregistrene.

Et eksempel er kjeden PetXL, som i 2023 hadde et underskudd på 44 millioner kroner, tross en inntekt på 228 millioner. I 2022 var underskuddet til kjeden det samme.

Kun seks av dyreforretningene hadde et overskudd som var høyere enn en million. Musti-kjeden stilte sterkest med et årsresultat på 16 millioner i 2023.

Som helhet går zoo-bransjen dessuten i underskudd. Dersom man setter sammen årsresultatene til alle dyreforretningenes nyeste regnskaper, viser summen −16 733 588 kr. Det inkluderer alle bedriftene som er registrert som dyreforretning i Mattilsynets database.

Med en bransje i minus, kan det gjøre at private salg tar større del av zoo-markedet på sikt. Der møter kjøpere mindre kompetanse, regulering og rådgivning.

Det private markedet tar over

– Zoobutikker står antakeligvis for ikke mer enn 20 % av omsetningen av kjæledyr i Norge. Når det kommer til fisk står dyrebutikker likevel for mer, siden det er mer komplisert å drive med storskala salg av fisk, forteller Svein Fosså.

Økningen i private salg bekymrer NZB-lederen fordi dyreholdet er vanskeligere å kontrollere på det private markedet enn i åpne dyrebutikker.

– De som driver zoobutikker har ofte flere hundre “kontrollører” inne i butikken hver eneste dag. Kunder er veldig kritiske til hvordan dyr holdes, forteller han.

Landbruks- og matdepartementet har bemerket at stadig mer salg av akvariefisk foregår over nett. Det kan føre til at tilstrekkelig informasjon om fiskeartens behov ikke når kjøperen.

– Dyrebutikker er omfattet av forskriftskrav om å gi slik informasjon. Det er imidlertid vanskeligere å sørge for at kjøper får den rette informasjonen ved nettsalg, skriver departementet i en stortingsmelding.

I Storbritannia ser man en liknende økning av nettsalg av dyr. Der blir det i tillegg færre levende dyr til salgs i butikker. Dyreforretningene velger å ikke ha dyr i butikkene sine fordi det koster for mye å sørge for riktig dyrehold, ifølge Josh Loeb i en redaktørartikkel i Veterinary Records.

Han peker også på at folk kan ha en negativ holdning til bedrifter som tjener penger på å selge dyr.

Foreslår godkjenning fra Mattilsynet

– Burde det stilles strengere krav til private selgere av fisk?

– Altså, du spør meg, selvfølgelig! sier fiskeforskeren Vindas. 

Han mener likevel ikke at folk skal slutte å selge eller kjøpe fisk, men at det burde reguleres på en bedre måte. 

Vindas foreslår at tillatelser fra Mattilsynet før man kan kjøpe og selge et dyr, kan være en løsning. Og han understreker viktigheten av at selger skal informere kjøper om dyrets behov.

Foto: Svein A. Fosså

Det vil ikke være enkelt å innføre, sier Vindas. Mattilsynet ser heller ikke behovet for å stramme inn regelverket.

– Vi har ikke kommet dit med hunder engang, og det er dyr som det er litt lettere for oss å kommunisere med.

Kjøp på tross av dyrevelferd

I motsetning til andre private nettmarked som Finn, tillater ikke Facebook omsetning av dyr på sine nettsider på grunn av dyrevelferd, ifølge CBS.

Der fjernes alle poster som promoterer kjøp eller salg av dyr eller dyreprodukter.

Finn har ingen kriterier for hvem som kan bedrive omsetning av dyr. På hjelpesidene til Finn er det derimot anbefalinger til selger og kjøper ved anskaffelser og salg av dyr. 

På en av sidene skriver Finn med liknende ordlyd som dyrevelferdsloven §27:

"Sørg for å informere den som skal kjøpe eller få dyret om behovet til den typen dyr du har, det gjelder også små kjæledyr som hamster, marsvin, kanin, fugler eller akvariefisker."

Kommunikasjonsrådgiver Berg forteller at Finn Torget er opptatt av å legge til rette for trygge og ansvarlige handler, også ved salg av levende dyr.

– Vi har derfor etablert tydelige retningslinjer basert på Mattilsynets anbefalinger, og oppdaterer disse når regelverket endres, sier han.

Ifølge Berg jobber Finn kontinuerlig med å forbedre løsninger og veiledninger, men kommenterer ikke på hva de tenker om å innføre strengere krav til omsetting av dyr på plattformen.

– Vi er positive til dialog med både fagmiljøer og myndigheter. Målet vårt er å bidra til ansvarlig dyrehold og sikre at dyr som omsettes gjennom plattformen vår får et godt liv, forteller Berg.