Den grønne marsjen mot sperregrensen

Utenfor Rivertz-komplekset på Sagene parkerer han sykkelen i augustregnet. De første høstbladene ligger langs fortauskanten.

—Skal vi ta same procedure?

Bank, bank, bank. Arild Hermstad og kollegaene er klare for å jakte grønne velgere. Lederen i Miljøpartiet De Grønne (MDG) nynner lett i den ellers tause korridoren. Den grønne vesken henger stramt over høyre skulder. Valgbrosjyren er trygt lent mot magen. Han venter noen sekunder før han beveger seg opp til neste trappeoppgang.

Ikke alle ønsker å åpne døren for miljøpartiet. Noen sier at de er uenige med partiet, mens andre forteller at de ikke liker å bli oppsøkt av politikere i eget hjem.

Men på vei oppover stanses en ung bergenser med hockeysveis og ring i øret. Det står mellom Rødt og MDG, forteller den unge mannen. Arild lysner litt i tonefallet:

- Det høres ut som at du er inne på noe godt, svarer han med samme, skarrende dialekt.

Hermstad legger deretter frem om millionene Kristelig Folkeparti (KrF) mottar fra milliardærene som støtter borgerlig side. 

—Det er jo nesten legalisert ulovlig lobbyvirksomhet, svarer den unge mannen paff.

Etter flere trappetrinn med mer overbevisning, kommer MDG-lederen nærmest triumferende ut av boligblokken.

—I dette bygget tror jeg at vi fikk oss tre nye velgere, sier han og trekker på smilebåndet.

Avvisningene virker det som at partilederen allerede har børstet av seg.

Fra skolestreik til valgkamp-frivillig

Det er ikke kun voksne yrkespolitikere som går dør-til-dør for å overtale velgere. Liv Strøm Dannevig er blant partiets unge hjelpere. Sammen med andre frivillige løper hun til bussen, på vei til dagens oppdrag på Sagene.

- Jeg er litt nervøs, men jeg har vært med på dette før, sier hun.

Kry viser hun frem bilder fra skolestreiken for klima, fra den gangen hun gikk i sjetteklasse. Neglene til den nå 17-år gamle jenta er lakket i samme farge som rekrutteringsvesten. Selv om hun er blant de yngste som skal gå fra dør til dør, glir hun inn i mengden. Hun fremstår som moden for alderen.

Stemmen hennes er munter, engasjementet stråler fra øynene hennes. Av barna som den gang streiket foran Stortinget er det bare et mindretall som fremdeles er aktive i miljøbevegelsen. Den store Greta Thunberg-hypen er tross alt over, sier hun innforstått. 

Makten i milliondonasjonene

Når MDG-erne går fra dør til dør, er det et budskap som er spesielt viktig:

Årets stortingsvalg er spådd til å bli et taktisk slag fordi småpartier, som MDG, kan avgjøre valget.

Dersom de minste partiene kommer seg over sperregrensen, kan det nemlig avgjøre om det blir rødgrønn eller borgelig regjering. Dette gjelder primært KrF og MDG. Men skal man tro meningsmålingene rett, er Venstre også en potensiell joker ved valget.

Resultatet av dette? Enkeltpersoner har donert millionbeløp til partier i håp om å hjelpe dem over sperregrensen. KrF har allerede mottatt over 9 millioner kroner av bedriftseiere og næringslivstopper.

I den andre leiren finansieres valgkampen i mindre grad av næringslivets rike onkler. Derimot har MDG-medlemmer selv donert penger til partikassen.

- Vi får stort sett mindre donasjoner fra vanlige folk, men vi har fått èn milliondonasjon. Da ble det helt euforisk stemning på kontoret, forteller partilederen.

Byttet navn til sperregrensen

August er en nostalgisk tid for MDG-nestleder Ingrid Liland. En tid hvor hun blir mer bevisst på hvor hun er i livet. Startpunktet for nye begynnelser. Nylig søkte hun om å endre navnet sitt til Ingrid Sperregrensen Liland. Et tydelig grep på et tydelig mål. Spaserende bortover til neste nabolag passerer hun parker fulle av boblende faddergrupper. Nestlederen er klar på hvordan unge velgere, som disse ferskere studentene, burde mobiliseres på.

—Politikere bør først og fremst møte mennesker, ikke bare knekke algoritmene på TikTok, sier hun engasjert.

Klimaengasjementet blant unge daler. Å kjempe for klimasaken i 2025 har vist seg å være langt i fra enkelt. Liland tror at ærlige og handlekraftige ledere kan få flere velgere til å bry seg om klima.

Nå lar hun den naturlige hårfargen gro ut. De få gråstripede krøllene som titter frem, sørger for at hun blir tatt mer på alvor som politiker, hevder hun.

Apellen i Arendalsgata

En mild latter fra rekkehusets ytterste hage, trekker Liland og kollegaene hennes inn. Slik startes et nytt møte med potensielle velgere.

Innenfor porten, mellom en rosa parasoll og et drivhus fylt med hinduistiske ikoner, møter vi fire vennlige øyne. Det middelaldrende paret er begge kledd i luftige Hawaii-skjorter. 

Helt fremmede for MDG er de ikke. De takket ja til at partiet fikk holde stand på parkeringsplassen deres ved forrige valg. 

- Vi synes det er bra at politikere kan nå ut til velgere. Det er jo en fin side ved demokratiet, sier Kristian Mollestad.

Valgforsker Peter Eggen Langsæther er midt i en travel tid. På kontoret ringer telefonen i ett. Det er mange som vil ha tak i forskeren, nå som valget nærmer seg. I dag er det Journalen som banker på kontordøren hans. 

Tiden med MDG har fått oss til å lure; 

Kan dør-til-dør-strategien få flere til å stemme på partiet? 

Svaret er ja, ifølge valgforskeren. 

- Jeg tror at strategien kan få flere til å stemme MDG. Randomiserte studier viser nemlig at strategien har betydelig effekt. Men akkurat hvorfor strategien fungerer, er det uenighet rundt, forteller Eggen Langsæther. 

Stemmer det faktisk at MDG kan være avgjørende for valget? 

- Ja, det gjør jo på en måte det. Å få småpartier over sperregrensa har mye å si for både venstre- og høyresiden. Derfor kan det være taktisk å stemme på partier som MDG, KrF og Venstre, forklarer valgforskeren.

Så langt i valgkampen har MDG strukket seg langt for å appellere til taktiske velgere. Men valgforskeren kan ikke komme med en sikker spådom om effekten.

- MDG har jo gått hardt inn for å sette fokus på dette i deres valgkamp. Men hvordan det vil slå ut, er vanskelig å si. Man vet at rundt ti prosent av befolkningen stemmer taktisk, så det kan jo være at de får sanket en del stemmer hos den gruppen, sier Langsæther. 



Journalen har bedt KrF om å svare på kritikken fra Arild Hermstad, men har ikke fått svar på henvendelsen.