Den siste av sitt slag

Det lukter lær idet døra til skomakeriet åpnes. En tung, nesten søt duft av skinn blandes med metall fra maskiner som har arbeidet trofast i årevis. Lokalet er trangt, sko står stablet langs vegger og gulv, og mellom hyller og arbeidsbenker blinker sølvverktøy. Midt i det organiserte kaoset står Mohammad Ali Rezapur rolig, med blikket festet på skoen han holder i hendene.

– Jeg har alltid likt lukten av lær.
Mohammad Ali Rezapur (47)

Utenfor er sommeren tilbake i Bygdøy allé. Solen kaster lange skygger over teglsteinsfasadene, barnevogner triller forbi, og på fortauet blandes lukten av syrinduft og eksos fra de mange SUV-ene som suser forbi. Inne i butikken er lyden en annen: telefonen som ringer, kunder som smetter inn, og dype dunk fra Ali som banker på en sko.

At Ali er en ettertraktet mann, blir tydelig med en gang. I løpet av besøkets første fem minutter har telefonen ringt to ganger og flere kunder har allerede funnet veien inn døra.

– Det er alltid mye å gjøre, sier Ali med ettertrykk på alltid.

Logoene under flere av skoene vitner om en kjøpesterk kundegruppe. Hyllene prydes av merker som Chanel, Dior, Jimmy Choo og Manolo Blahnik. Et tynt støvlag på et par svarte Chanel avslører en eier som ikke har hatt hastverk med å hente dem. Rundt omkring står flere sko og venter tålmodig på å bli hentet hjem.

– Jeg jobber mye med fine sko. Jeg har blant annet fast avtale med Gucci, og Chanel sender ofte skoene sine hit.

Ali peker på et annet par fra Chanel som står klare til å hentes. 

- Det er mange som glemmer å hente skoene sine. Jeg tror mange har altfor mange sko, sier han.

Likevel tror Ali at mange benytter seg av hans arbeid nettopp fordi de er glade i tingene sine og ønsker å gi dem et lengre liv.

Med fokus på bærekraft

Ingun Grimstad Klepp er etnolog og professor i klær og bærekraft ved OsloMet. Hun sier at skomakere kan være med på å skape gode opplevelser og bidra til gode vaner for enkelte forbrukere. Likevel er hun usikker på om dette er noe som tiltrekker seg den gjennomsnittlige forbruker. 

– De aller fleste er ikke villig til å betale kostnadene, fordi det er dyrere enn å kjøpe nytt. Jeg tror derfor det må endres på politisk nivå, gjennom å få ned mengden og opp prisen på importerte billige produkter.

Hennes tips til forbrukere som ønsker å ta mer bærekraftige valg når det kommer til tekstil og sko er likevel tydelige:

– Kjøp mindre nytt, stell bedre og ikke anskaff ting du ikke kan få brukt opp, avslutter Klepp. 

Klepp får støtte fra Inger Smedsrud når det kommer til å bevare levetiden på det man allerede har. Smedsrud er rådgiver og leder for sekretariatet for små og verneverdige fag ved Norsk Håndverksinstitutt.

– Med tanke på miljø, bærekraft og økonomi er det selvsagt fornuftig å vedlikeholde og reparere sko og lærvarer for at de skal vare lenger - istedenfor bruk og kast. 

Smedsrud er opptatt av små tradisjonshåndverk og kan fortelle at skomakerfaget har gått fra å være et vanlig og tallrikt yrke til et lite fagområde.

– Det er viktig å opprettholde skomakerfaget som kulturarv. Det er et gammelt yrke som viderefører tradisjonell håndverkskunnskap, sier hun.

Få faglærte skomakere

Det finnes lite statistikk over hvor mange aktive skomakere det finnes rundt om i landet. Smedsrud påpeker at det er en variert sammensetning av mennesker som utøver yrket. 

– Det er en god del utøvere av utenlandsk opprinnelse som tilbyr skomakertjenester. Disse har ofte erfaring fra yrket i hjemlandet de kommer fra. På landsbasis er det minst 50 virksomheter som tilbyr skomakertjenester, men kanskje bare 20 til 30 av disse omfatter faglærte skomakere, avslutter hun.

Tilbake i skomakeriet har Ali nettopp vinket farvel til en eldre stamkunde. Nå stryker han hånden over en av maskinene som står midt i rommet. Den eldste maskinen er fra 1959, hentet helt fra USA etter at han en kveld oppdaget den på YouTube.

Historien hans begynner lenge før maskinene kom på plass. Ali kom til Norge som flyktning fra Afghanistan i 2002, fikk jobb i Oslo etter bare ti dager, og har holdt til i Bygdøy allé siden 2013. Nå bor han på Majorstuen, sykler til verkstedet hver morgen og har to barn i barneskolealder.

Yrket gir ham ikke rikdom, men det gir ham noe viktigere.

– Du ser det i navnet. Frimann – jeg er en fri mann, sier han lattermildt.

Besøket går mot slutten og det er på tide å trekke ut i sommervarmen. I Bygdøy allé glir strømmen av mennesker forbi, noen bærende på grønne kiwiposer, andre med skolesekker hengende langt ned på ryggen. Felles for de fleste er at arbeidsdagen går mot slutten.

På vei ut døra kimer telefonen til skomakeriet insisterende – nok et tegn på at Alis arbeidsdag er langt ifra over.