Der ingen skulle tro at noe kunne gro

Rundt den nye bylivshagen ved den gamle veterinærhøyskolen på Adamstuen, står byen nærmest urokkelig. Området er preget av kontorbygg med høye murvegger, anleggsarbeid, grå asfalt og trafikk. Likevel har en grønn bylivshage brutt seg frem, på plassen hvor det tidligere stod søppelcontainere.

Siste finpuss før åpningen

Den 20. august fylles den grønne oasen av sang, taler og gratis is – det er tid for åpning av bylivshagen. En time før åpningen er det relativt stille i hagen. Et mannskap på ti løper rundt på kryss og tvers over plassen med spader og vannkanner i hendene, mens insektene summer uforstyrret fra blomst til blomst.

I hjørnet av plassen står en mann og en dame i en opphetet diskusjon, mens de holder flagg-lenker og annet pynt i hendene. Øynene deres skanner området mens armene peker ut ulike opphengingsmuligheter.

En jevn pipingen fra heisekranen lyder over plassen, da den sakte firer ned nye møbler som snart skal pryde grøntområdet. En gruppe eldre damer stopper opp utenfor hagen og veksler mellom å se på hverandre og hagen med et spørrende blikk, antagelig uvitende om at bylivshagen har åpning i dag.

Når arkitektur møter natur

Til tross for blå himmel og at solen står høyt, sniker en kjølig vind seg inn mellom labyrinten av murvegger. Arkitekten, Benjamin Barth, trekker den lyseblå dressjakken tettere rundt seg og det blonde håret flyr til alle kanter. Barn løper mellom blomsterbed og store stubber, det er lang kø til isboden og en eldre dame har tatt med seg hunden sin for å få med seg den offisielle åpningen. 

Blomstene vokser i alle mulige farger, og de gror seg utover bedene i en slags stille protest mot byens stramme rammer. Barth er både prosjektleder i Linstow og initiativtaker for prosjektet, og han forteller at baktanken med dette prosjektet er å undersøke hvordan man kan lage møteplasser som både er helsefremmende og bra for det biomangfoldige samfunnet.  

– Det vi vet, er at grønne omgivelser er helsefremmende. Vi ser et stort potensial for å øke den grønne andelen i byen, forteller Barth.  

På nesen hviler de runde brilleglassene. De er blanke og uten ramme, som to små vinduer til det store engasjementet som ligger bak. Hendene bytter på å hvile i lommen på de beige dressbuksene og på å bevege seg i luften, antagelig for å understreke og forklare visjonene bak bylivshagen.

Arkitekten står i kontrast til hagen han selv har vært med på å forme. Han er energisk og livlig, mens hagen gir ro og fred dypt ned i sjelen.

Barth forteller at området som tidligere var en søppelplass, nå er blitt møblert og delt opp i ulike områder slik at de som vil kan bruke plassen som et slags grønt pusterom. 

– Vi vil at det skal være trivelig for mennesker å sitte her i ulike kroker, så de kan komme tettere på naturen. Allerede nå, etter bare noen måneder, ser vi at området er fullt av bier og mange flere fugler enn tidligere, sier Barth engasjert. 

Hagen våkner til liv

En gruppe med fire unge musikanter marsjerer inn på scenen. De begynner å skru sammen mikrofonstativ og rigge på plass keyboardet. Prøvende lyder fra en klarinett strømmer ut av instrumentåpningen, men avbryter ikke den jevne summingen fra tilskuerne som har samlet seg på plassen.

På få minutter har hagen fylt seg opp med mennesker som har spredt seg utover det tolv meter lange nabolagsbordet, på trestubber og utover store steiner. Som innsekter svermer de rundt hverandre i den grønne hagen.  

En susing fra høyttalerne skjærer gjennom folkemengden, og det er som om et støydempende teppe er lagt over forsamlingen. Rundt femti spente ansikter snur seg for å få med seg det som skjer på scenen. Keyboardisten presser ned tangentene og de første tonene av Vienna av Billy Joel klinger ut av høyttalerene. 

Grønn retorikk i grønn hage

Mellom musikkinnslagene blir det holdt taler, og på scenen, foran et titalls nysgjerrige naboer, står Sigrid Heiberg klar for å si noen ord om den nye bylivshagen. I stil med resten av hagen er hun kledd i grønt fra topp til tå, og på genseren har hun en pins hvor det står med store bokstaver «MDG».  

Kreativiteten blomstrer i bylivshagen

Forbi de mange blomsterbedene, og ned en liten trapp, står en liten sittegruppe med et bord og fire stoler. Et par kunstnere har slått seg ned ved bordet for å få med seg åpningen, blant dem er Sonja Buenes (59). Den lange blå skjorten hennes bærer spor av tidligere malingsprosjekter. I dag er det en blyant som skal være stjernen i hennes kunst, idet hun begynner på en tegning inspirert av hagen.  

– Hagen er fantastisk. Jeg må alltid innom og hilse på humlene på vei til jobb, forteller Buenes og kikker mot blomsterbedet.  

Bylivshagen har blitt en slags forlengelse av atelierfelleskapet. Line With (69) har også tatt med seg sin kreative sjel ut i hagen. Istedenfor å holde tritt med underholdningen på scenen, er blikket rettet mot tegnesakene i fanget. Hun lar seg inspirere av bylivshagens åpning, og maler menneskene som har møtt opp. Den lyse hatten sitter i fin kontrast til den mørke jakken, som under skjuler en stripet skjorte.  

– Jeg må åpne jakken min så jeg kan minne om Ståle Gerhardsen, sier With med et smil om munnen. 

Buenes peker bort mot bygg 15 og forklarer at hun og With er en del av et atelierfelleskap som har bylivhhagen som bakgård. De to kollegaene ler og prater i vei om hvor mye lettere det vil bli for folk å sette seg for å lese eller tegne nå som hagen er blitt så fin. Underveis i samtalen avbrytes de av en ungdommelig stemme fra scenen.  

Bandet har igjen løftet instrumentene, og lar åpningens siste akkorder forsvinne ut i luften over taket på den gamle veterinærhøyskolen.