En skjult verden på Jernbanetorget

En strøm av mennesker haster over Jernbanetorget som travle bier på vei i hver sine retninger. Byens trikker hyler forbi og lyden fra byen går i ett med skrittene som flyter over den store plassen.

Midt oppi alt dette – under et gammelt neonskilt som i årevis har blinket mot forbipasserende – åpnes en dør til en verden ikke alle kjenner til.

Idet du trår over dørterskelen, blir byens spetakkel liggende igjen utenfor.

Det klinger forsiktig i vindklokker og lyden av piplende vann kan høres fra en barfontene. Rommet er dekket av alle regnbuens farger og mønstre som snor seg i alle retninger. En mystisk og beroligende duft av røkelse strekker seg veggimellom og drar deg innover i en skjult oase.

– Det er vi tomme for dessverre, lyder det fra bak disken.

– Åja, svarer kunden på motsatt side.

– Vi legger ned nå vettu. 

– Å, jeg syntes det er så trist. 

– Ja, dessverre. Dette er med filter, det er 50 stykk.

– Takk, jeg pleier å være her i hvert fall en gang i måneden, kommer til å savne det.

Et møtested for både mennesker og kulturer, nemlig Shangri-la.

Fra hippie til butikkeier

Sri Lanka, India, Nepal, Kashmir og Bali. For mange år siden reiste Christian Røgler i et halvt år gjennom Asia med sin kone. Til tross for lange flyturer til fjerne land, utallige kamper mot jetlag og høye varmegrader ble turene spiren til planten vi i dag kjenner som Shangri-La.

Han utforsker markeder og basarer og begynte å tenke på alt det fine håndverket som befinner seg der. Søkte gjennom hundrevis av håndskårede figurer og plukker ut de som var virkelig uttrykksfulle. Møtte flere håndverkere og samlet visittkort. Det kunne vært gøy å importere å starte en butikk i Norge tenkte han.

En ung mann, fylt 21 år, returnerer fra Asia inspirert. Han byttet ut «backpacken» og hippie-livsstilen med en vanskelig handelsskole i Oslo.

— Så fikk jeg handelsbrev, men jeg hadde ingen konkret plan akkurat da, sier butikkeier Røgler.

Ikke lenge etter, i 1975, skulle han møte sin skjebne på hjørnet av Bernt Ankers gate og Møllergata. En smal trapp ledet ned til noe som ved første øyekast lignet en alminnelig kjeller, men som viste seg å skjule en av Oslos skatter.

Compendium, den legendariske platebutikken der LP-er og vinyl sto tett i tett langs veggene. Midt i denne oasen for musikkelskere, innerst i et lite hjørne, fanget noe annet blikket hans.

En atmosfære som minnet han mer om India og Afghanistan enn noe som hørte hjemme i en grå gate i hovedstaden. Her inne møtte han mannen som skulle bli hans fremtidige forretningspartner.

— Så for å gjøre en lang historie kort, innen samtalen var over så hadde han tilbudt meg å bli partner, forteller Røgler.

Etter syv år med partnerskap ble butikken overlatt i Røgler sine hender.

Shangri-La ble etter hvert navnet på den interessante og høyt elskede butikken som til slutt fant sitt endelige lokale på Jernbanetorget. I 50 år har Christian holdt butikken i live sammen med noen få medarbeidere, en nettbutikk og for ikke å glemme en rekke med både trofaste og nye kunder.

Visjonen har alltid vært å lage en kul butikk og å dele kulturer fra Asia med flere. Et variert utvalg av alt mulig har vært viktig gjennom butikkens historie.

Dukker, masker, statuer, henna maling, røkelse, krystaller, såper, oljer, ringer, smykker, postkort, spisepinner, sjal, indiske tepper, drømmefangere og fjærpryder er bare noen av skattene du kan finne innenfor dørene på Shangri-la.

Kampen for Shangri-la

I 1996 fikk de to forretningspartnerne kontrakt på hjørnet av Jernbanetorget til en pris av to hundre tusen kroner. Det lille hjørnelokalet eies av Olav Thon Eiendom og siden den gang har husleien steget til nesten 2 millioner kroner.

Etter 50 år som et tilfluktsted for likesinnede og mennesker fra hele Norge med samme interesser, har tiden kommet hvor eieren har bestemt seg for å ikke gi Christian og Shangri-la ny kontrakt.

En kampanje ble startet og flere tusen skrev under for å redde livet til butikken.

Etter et halvt århundre nærmer det seg dagen hvor dørene må stenges for godt og den indiske basaren på Jernbanetorget blir omgjort til kun et minne. For mange er dette et sterkt minne som vil leve videre selv etter butikken blir borte.

Dette er en fantastisk butikk som har vært her helt siden jeg var en liten kid. Elsker denne butikken. Det finnes altfor få av sånne butikker i Oslo. Veldig trist at de ikke får fornyet kontrakt.

Skriver Desirée Athene Høglund, en trofast kunde på underskriftkampanjen som ble laget for å redde butikken.

Underskriftene ble printet ut og sendt direkte til Thon eiendom, men kampen ble forgjeves.

Thon eiendom og Shangri-la har likevel hatt et godt forhold gjennom tidene.

– Altså jeg skal ikke si noe vondt om Thon, de har vært greie i alle år og meningen var at jeg skulle slutte for 5-8 år siden, forteller butikkeieren.

Flere personlige brev ble sendt avgårde til Olav Thon slik at Shangri-la fikk holde åpent til de nådde sitt 50 årsjubileum.

Etter at Olav Thon døde i fjor var skjebnen til Shangri-La bestemt. 23. August 2025 ble deres siste dag.

Olav Thon Eiendom forteller til Avisa Oslo at de har ingen kommentarer utover at man ønsker en annen form for drift i lokalene, herunder en mer utadrettet virksomhet, sier Jøran Nenseth, direktør for eiendom i Olav Thon Gruppen.

– Dette er en prosess som utleier og leietaker har hatt dialog om i mange år. Legger Nenseth til.

Når du titter opp bak takplatene ser du 1,5 meter opp til gammelt flassene takpanel som har ser ut som de har vært der siden 1800-tallet. I 1969, når Røgler overtok lokalet, bar det et preg av et gammelt lager og støvet har samlet seg opp gjennom årene.

— En oppussing står nok for tur før en annen butikkjede ankommer lokalet, antyder Røgler.

Et annet land

På en overskyet og kald dag på sensommeren nærmer dagen seg med stormskritt. De grønne trærne i Stensparken har fått gule flekker på bladene. Vinden suser mellom trærne og turgåere som spankulerer på de åpne grønne slettene. Det lukter som at høsten er på vei.

Regndråper faller fra himmelen og treffer den grønne benken hvor Desirée Athene Høglunden, gjenganger hos Shangri-la, sitter.

Som 13-åring på klassetur trasket hun rundt i sentrum og legger merke til en butikk som ser veldig mystisk ut. Hun tar turen over dørstokken og vips var det som å komme hjem til moren sin. Masse røkelse og krystaller.

– Det var en veldig spennende butikk, forteller Desirée Athene Høglund.

Dette var 29 år siden og enda er Desirée en av de som stadig er innom butikken, spesielt for å fylle på med røkelse til hjemmet.

– Det føles som om du er i et annet land når du går inn døra. Så det er litt sånn behagelig å gå inn der og lukte på alle de gode luktene.

En stor bok med sider fulle av underskrifter og hilsener ligger åpen på innsiden av døren. Det er mange som har uttrykt at savnet blir stort. Kunder har kommet inn dørene med tårer i øynene og møtt en mann bak kassa som også har slitt med å holde tårene tilbake.

Nå møter Christian Røgler pensjonisttilværelsen med et smil og 50 år i butikkbransjen bak seg.

Det ikoniske neonskiltet som så lenge har blinket på Jernbanetorget blir tatt ned og dørene til den eksotiske oasen Shangri-la blir lukket og låst for godt.