Fra favela til hundespa

Cecilie Orestis (54) har tatt med seg den seks år gamle Lola, med blank pels og rolige øyne, for en luksusdag på Groomini hundespa. 

— Vi aner ikke hvordan hun egentlig hadde det det første året av livet sitt, forteller Orestis.

Lola er fra Rio de Janeiro, der luften om sommeren ligger tungt som et teppe over byen. Om noen måneder skal hun for første gang møte norsk vinter, der iskalde vindkast og snøfnugg som smelter i pelsen har henne i vente.

Cecilie flyttet tilbake til Norge sammen med familien sin i juni.

Likte ikke hunder

Et par korte bjeff skjærer gjennom stillheten før en liten tass tripper inn i rommet. Den hvite pelsen lyser i lyset fra vinduet, og de mørke øynene følger nysgjerrig hver bevegelse. Hun heter Lola, en malteser som virker til å ha mer energi enn kroppen ser ut til å romme.

— Jeg har egentlig aldri likt hunder, innrømmer Orestis med et lite smil. 

Likevel ble alt snudd på hodet da hun reddet Lola fra en valpefabrikk og fant hunden hun aldri visste hun trengte. 

— Hun har en sterk personlighet, forteller Orestis.

"Timing from heaven"

Bak Tonsehagen skole går Mirjam Stenevik (42) en rolig tur med Alma (10). Skoene hennes knaser mot grusbakken og rundt dem fyller lyden av plystrende fugler luften. Alma, en omplasseringschihuahua, tipper lett ved siden av. Hun kom inn i Mirjams liv rett før pandemien, en «timing from heaven» som Stenevik kaller det.

Alma fylte 10 år lørdag 16. august.

I en tid der mange føler seg ensomme, har Alma vært mer enn bare en følgesvenn. For Mirjam, som lever med depresjonsan og ADHD, har kjærlighetsdyret blitt en livbøye.

— Jeg vet ikke om jeg hadde vært i live hvis det ikke var for den dotten der. Det er jo litt sånn absurd, men det er sant.

Alma er fra Polen, men Stenevik fant henne på Finn.no. Hun forteller at Alma har endret livet hennes til det bedre.

 — Det er den betingelsesløse kjærligheten. De er så glad i deg.

Stenevik måtte på tre forskjellige intervjuer før hun fikk lov til å adoptere Alma.

Stenevik forteller at det føltes godt å kunne hjelpe en hund som trengte det. Hun oppfordrer andre til å gjøre det samme.

— Det er jo helt utrolig mange omplasseringshunder der ute.

Ubetinget kjærlighet

Lukten av våtpels fyller vaskerommet på Groomini hundespa. Vannet skvulper forsiktig i et lilla badekar. Der befinner Lola seg med labber som trykker mot kanten mens øynene ser skeptisk på en liten gulandedusj.

Pelsen har vokst seg lang og flokete, men Orestis forteller at Lola alltid blir både gladere og mer energisk etter en klipp.

— Det er som å få en ny hund, sier Orestis.

Veien til hundesalongen i Oslo har vært lenger for Lola enn for de fleste andre hunder. Seks år gamle Lola skulle egentlig brukes til avl i en hundefabrikk i en favela i Rio de Janeiro. Men da hun var ett år gammel ble hun ble reddet av politiet og gitt til en dyrebeskytterorganisasjon.

En populær klipp hos Groomini er "bamseklipp" som kjennetegnes av rundeformer og en bamseaktig utseende.

Orestis fikk høre om henne gjennom en kollega, men det var ektemannen som til slutt valgte Lola. Selv forteller hun at hun alltid har vært redd for hunder. Likevel lot hun seg overtale av familien og bestemte seg for å adoptere Lola.

—  Det er sånn ubetinget kjærlighet. Fra første øyeblikk har hun vært min hund.

Lola bruker dagene sine på å kose og leke med Milo, en annen omplasseringshund fra Bangladesh som Orestis har adoptert.

— Han er som en slitsom lillebror, forteller Orestis.

Hun innrømmer at det kan være utfordrende å integrere både Lola og Milo i hundemiljøet i Oslo. Orestis påstår at byens hunder er vant til lek og moro, mens mange omplasseringshunder har lært å se andre hunder som fiender. De har vokst opp i omgivelser preget av konflikt og streng territoriekontroll.

Darias prins

To tykke fletter, holdt sammen av en rekke blå strikker, danser svakt på hodet til den svarte hundekroppen som har parkert blikket ut vinduet. Rett ved siden av står Daria Weklar (31), lent mot vinduskarmen. Sollyset legger et skinn over ansiktet hennes idet hun begynner å fortelle om opprinnelsen til hundespaet. 

Daria Weklar har siden hun kan huske vært veldig glad i dyr.

Amaro er en hannhund av puddelrasen, og han er, som Weklar kaller ham, en sort prins. Siden januar har Amaro stilt til konkurranser over hele Norge, og dommerne har latt seg sjarmere. Medaljene henger nå som blanke trofeer på veggen hos hundespaet.

Amaro oppfører seg som en prins, ifølge Daria.

Amaro har vunnet flere priser allerde første året han har vært med på utstillinger.

Weklar har jobbet som hundefrisør siden 2020. Douglas, en omplasseringshund med atferdsproblemer som kom inn i livet hennes, inspirerte henne til å studere dyreatferd. Tålmodighet og kjærlighet for dyr hjalp henne å vinne Douglas tillit og bygge en sterk og trygg relasjon til hunden.

I tillegg til arbeidet på hundespaet og stell av sin egen hund til utstillinger, gir Daria også av sin tid og kunnskap til hunder som trenger det mest. Hun tilbyr gratis vask og klipp for Foreningen For Omplassering Av Dyr, for å hjelpe hundene med å finne nye hjem raskere.

— Det er tilfredsstillende å se at det hjelper, sier Weklar.

Den beste medisinen for depresjon

Bladene danser lett i brisen, sommerfugler flakser forbi og barn leker i det fjerne. Andre mennesker passerer med hundene sine, smilende og travle.

Stenevik er singel og frivillig barnløs. Hun forteller at på grunn av Alma er det lettere å stå opp og komme seg ut.

— Det er det smarteste jeg har gjort i hele mitt liv og definitivt det som har hatt best effekt på mentalhelsen. En hund er den beste medisinen, sier hun bestemt.

Veien dit har likevel vært en prosess. Med hjelp fra Eikra hundetrening har hun lært å forstå og håndtere Almas behov. 

— Hun var et lite nervevrak, så hun bjeffa på alt og var kjemperedd. Men hun har forandra seg enormt, forteller Stenevik.

Stenevik beskriver Alma som en bit som manglet i livet hennes.

Forholdet til hunden har lært Stenevik noe viktig. Hun, som ofte har latt seg kjøre over av andre, har måttet stå opp for Alma og i samme prosess lært å stå opp for seg selv.

Det er denne forandringen som har vært størst for henne. Tårer fyller øynene og stemmen skjelver når hun setter ord på det.

— Det er jo det viktigste i livet mitt.

Spill hunden god

En caps og en blå t-skjorte med «Eikra Hundesenter» trykket over venstre side av brystet dukker opp på stien foran Mirjam og Alma. Det er Kari Eikra (44) fra hundetreningen, som har jobbet med Alma. Når hun nærmer seg, sprer en renslig duft av mild parfyme og såpe seg i lufta.

Kari Eikra, til venstre, eier Eikra hundetrening sammen med sin kone.

Eikra forteller at livet i Oslo kan være tøft for mange hunder. Hun forklarer at for omplasseringshunder fra utlandet kan dette være en veldig stor overgang. 

— Det er klart at hvis du har en vill hund så kan det å flytte fra gata og rett inn i en leilighet midt i byen oppleves dramatisk. For noen er det faktisk best å flytte ut av byen, sier hun. 

Eikra peker også på hvor viktig hundens første leveår er. 

— Vi snakker ofte om sosialiseringsvinduet. Det varer fram til valpen er rundt 13–15 uker. Opplevelsene de får da, setter seg på en helt annen måte. Når bosituasjonen endres først i voksen alder, blir alt nytt mye vanskeligere å takle.

Eikra legger til at hunder som bærer med seg traumer, kan utvikle atferd der aggresjon blir et slags førstesvar før de rekker å føle seg trygge. Likevel understreker hun at de fleste hundene hun møter, ikke kommer fra utlandet, men fra Oslo selv. Mange av dem blir omplassert ut av byen.

Eikra hundetrening hjelper omplasseringsorganisasjoner ved å gi dem et plattform de kan synes på.

En siste sommerklipp for i år

Weklar er ferdig med vaskingen av Lola, og nå venter en liten “makeover”. Lukten av sjampo og balsam fyller rommet.

Saksene klirrer svakt i bakgrunnen. Lola tripper urolig på plass, ørene spisser seg hver gang saksen nærmer seg, men Daria snakker rolig og stryker henne forsiktig. Sakte senker spenningen seg.

Floker av hår driver langs gulvet idet en dør gir etter for trekk og slår seg opp. Når klippen er ferdig, glinser Lolas pels blank og myk, og en liten sløyfe sitter pyntelig rundt halsen. Hun ser stolt ut, og med et lite logrende halevift drar hun hjem, klar til å nyte den siste delen av den norske sommeren med sitt nye sommerklipp.