Hvem driver valgkampen, og hva driver dem?

— Har du tenkt på hva du skal stemme? sier en rødkledd mann midt på Olav Ryes plass i Oslo.

Sverre Spjotum (28) lener seg på en krykke, og holder i hendene en bunke brosjyrer. Denne gangen stoppet det en forbipasserende for en prat – det skjer ikke alltid.

Noen stopper opp og tar med seg en brosjyre, stiller et spørsmål eller to, mens andre som oftest haster forbi. Det har vært mye av det i sommer for skuespilleren, som tidligere i år røk akillessenen. Han sier at det har gitt han mer tid til å stå på stand i forkant av stortingsvalget 8. september.

Foto: Keisha Marie Williams Rudstaden

De medietrente politikerne på skjermer og i aviser utgjør imidlertid kun en brøkdel av de som driver valgkampen. Brorparten av driverne står nemlig med fargerik t-skjorte og prater med mannen i gata, helt frivillig og gjerne flere ganger i uka. For den frivillige i lilla handler det om å gjøre Norge mindre ensomt, mens for den rødkledde er det krig i utlandet.

Stemt fram ved et uhell

Han beskriver seg selv som fyren som ikke klarer å holde munn, noe som passer bra når oppgaven er å ta kontakt med flest mulig mennesker.

— Jobben her er jo å selge Rødt, men det er ikke alltid like lett å få folk til å bli stående, sier han.

Hjemme i Gudbrandsdalen var han lenge aktiv i fritidsorganisasjonen 4H, men den politiske karrieren begynte med et uhell for ti år siden.

Da Spjotum var 18 ba en leder i Sp han om å stå på partiets liste ved kommunevalg.

— Jeg visste ikke så mye om politikk da, men tenkte "null problem å være listefyll". Jeg var litt sånn ungt alibi på en ellers gammel liste. Så ble jeg 1. vara i kommunestyret, da, ler han.

Han flyttet fra bygda kort tid etterpå, og byttet etter hvert over til Rødt. Overgangen fra sovende til aktivt medlem skjedde i år, delvis for å handle på sinnet han følte over Gaza-konflikten. Det har gitt han mye.

— Det er saker jeg brenner for og det føles viktig, da er det lett å stå her dag ut og dag inn. Kommer jeg hit og er sliten etter en lang dag, så får jeg energi av å snakke med folk og oppleve at det vi står for resonnerer med folk.

Konstante inntrykk

Fra Olaf Ryes plass går det flere trikker med et stort bilde av statsminister Jonas Gahr Støre på siden. Han lener seg på en benk og oppfordrer deg til å stemme Arbeiderpartiet.

Inne på trikken henger det skjermer som bytter på å vise de neste stoppestedene og ulike reklamer. Tidvis smiler MDGs partileder Arild Hermstad foran en grønn bakgrunn med teksten “Bare MDG kan gjøre Støre grønnere».

Trikk nummer 12 og 15 går til Øvre Slottsgate, 140 meter unna Stortinget. Fra Stortinget og opp mot Nationaltheatret t-banestasjon setter mange av partiene opp boder ved hvert valg. I år er intet unntak.

Aud og May

På en påskegul bod befant det seg to eldre damer med varme smil om munnen som delte ut brosjyrer. Her må det være mye frivillighet, tenkte journalistene, og det viste seg å være det i bøtter og spann.

Aud Kvalbein (77) og May Grimdalen (84) har viet store deler av livet til politikken, og har vært partipolitisk aktive siden 80-tallet. De bruker dagene til å stå på bod, mens de yngre i partiet enten er på jobb eller universitet på dagtid.

For dem så handler deres frivillighet om å jobbe mot noe større for fellesskapet, og å opprettholde engasjement rundt samfunnsspørsmål.

– Vi får være med i en gruppe som arbeider for noe, og i et sosialt nettverk hvor man ikke bare koser seg, men jobber for en større sak. Det er så ålreit at den norske befolkning er så engasjert i samfunnsspørsmål, sier Aud.

Ved siden av oss kommer noen ungdommer som stiller spørsmål om formueskatt. Mens de prater med May, kommer det et smil om munnen til Aud, som legger til:

– Det er alltid hyggelig å treffe mennesker og dele livssyn. Det er meningsfullt. Man må ikke skjule seg bak en skjerm, man må treffe folk ansikt til ansikt.

Andreas

På boden til Fremskrittspartiet (FrP) møtte vi på Andreas Rivenes. Han har vært medlem av partiet i over ti år, og er nå blitt fylkesleder i Oslo FrP. 

Han forteller at han først interesserte seg i politikk da han og familien opplevde det han beskriver som dårlig eldreomsorg.

Over en periode på fem til seks uker sier Rivenes at han og flere andre frivillige legger inn minst 12 timer daglig på frivilligarbeidet.

Hvordan finner man motivasjonen?

– Det er jo de fantastiske menneskene i organisasjonen, og en brennende tro på partiets politikk. Å føle at det vi jobber mot faktisk betyr noe, sier Rivenes.

Frivillighet som kjerneverdi

Foran en av de siste bodene, et rosa og lilla Hibas-letthus det står "Ensomhetspartiet" på, står komiker Else Kåss Furuseth (45) og sykepleier Marijke Johansen (48). De har satt opp et bord med flyers og godteri, og et skiltstativ som jevnlig må stoppes fra å blåse over.

Kjernesaken til dette partiet er å motvirke ensomhet, og frivillighet utgjør en stor del av arbeidet.

— Vi hadde en 17. mai-frokost for ensomme og alle som bidro var frivillige. Det dekker jo ofte også et eget behov man har, forteller Kåss Furuseth og legger til at partiet selv i stor grad driftes av frivillighet og donasjoner, i tillegg til hennes egen jobb.

Johansen begynte å engasjere seg i partiet for noen måneder siden. 

— Jeg har opplevd selvmord i nære relasjoner, har et ensomt familiemedlem og har selv vært ensom og vet hvor mye det påvirker psyken, sier Johansen.

En venn av Johansen tipset henne om partiet og hun meldte overgang fra et annet parti da hun følte seg enig i hele programmet.

Kåss Furuseth spør spøkefullt om hun har pugget partiprogrammet, men skynder seg med å skryte av Johansen som møtte opp på veldig kort varsel. Hun har sin første dag som frivillig i dag, etter å ha blitt spurt i en e-post tidligere på dagen.

— Mange av problemene til partiene løses med frivillighet, at noen gjør mer enn det som forventes, sier Kåss Furuseth.

— Det er sunt å gjøre noe som vekker engasjement, vi prøver å bygge et fellesskap.

I naboboden begynner en annen frivillig å spille gitar og synge for full hals.

— Vi har ikke gitar da, ler Kåss Furuseth og skvetter litt da skiltstativet ramler igjen.

Mer enn bare valgkamp

Ikke alle partier er kjent for å komme godt overens, og det blir mye avbrytelser når politikerne skal diskutere med hverandre. I uenighetene kan det være lett å glemme hvor mye som egentlig forener oss.

For de frivillige handler innsatsen om mer enn bare å fremme et parti. De opplever det som meningsfylt å jobbe for noe de tror på, få kontakt med mennesker og skape engasjement.

Enige er de om at det er viktig å delta i fellesskapet, og for de fleste av oss kan det bety å bruke stemmeretten innen 8. september.

Godt valg!