Kapitalismens avbrekk på vestkanten

Et steinkast unna Bogstadveien finner vi et gammelt rødt hus som motstrider alt det shoppinggaten står for. Spisestedet på Hjelmsgate 3 serverer mat og drikke, mye likt som andre resturanter og cafeer, men spisestedet er verken enten eller.

En svak røyklukt har lagt seg over rommet. Det er vanskelig å si om den henger igjen etter at byggets øverste etasje brant ned i 2014, eller om den kommer fra en tid hvor det var lov å røyke inne.

– Vi har vært et sted for folk som synes at byen er litt kjedelig og vil ha et alternativt sted å være, sier Erik Weber, daglig leder i stiftelsen Arbeidskollektivet. 

– Dette er litt som Blitz for voksne, legger han til.  

En stor anarkistlogo møter alle gjester i inngangspartiet av bygget. Foto: Rania Souid

Lang historie

Veggene i dette rommet bærer over 150 år med historie og man blir møtt av en blanding av flere tidsepoker allerede ved inngangsdøren. Da lynet slo ned i Hjelmsgate 3, ble det iverksatt en aksjon for å rekonstruere og videreføre byggets arv. 

Grunnet en uheldig forsikringsplan, var de avhengig av frivillighet og donasjoner. Prosessen tok i underkant av 10 år og det røde huset med de grønne vinduskarmene åpnet igjen for fullt i 2023. 

Erik Weber står midt i redaksjonslokalet til den kritikerroste Gateavisen. Foto: Rania Souid

De ansatte ved spisestedet i Hjelmsgate er ikke uniformerte, men de bærer likevel andre likheter med seg gjennom arbeidsdagen. 

– Nei, man må ikke være anarkist for å kunne jobbe her, sier Weber. 

Ideologiene på huset er likevel noenlunde like. Ansatte i Hjelmsgate, har en tendens til å lene seg mot venstresiden i politikken, mye likt som kundene som kommer innom. Fascister er strengt forbudt i lokalene, men alle andre er velkomne til å slå av en prat eller smake på dagens veganske meny. 

Alt av mat som forflyttes gjennom lokalet skal være vegansk, og driftansvarlig Stein Jerman er spesielt opptatt av at alt skal være økologisk. Selv ikke såpene, er trygge fra Steins økologiske engasjement.

Politisk tyngde

Vegg i vegg med spisestedet, ligger bokkafeen Jaap. Veggene er fylt til randen av anarkistisk litteratur. Men inne i hyllene gjemmer det seg politiske motsetninger. Slik er det også i resten av huset. 

– Her har du mye med et anarkistisk bakteppe, du har Bakunin, du har anarkistiske portretter. Mye politisk litteratur. Du kan også lese om Hitler og Lenin, forklarer Weber.

På 1800-tallet fungerte huset blant annet som et garveri, og på slutten av 1960-tallet ble huset okkupert av anarkister. Siden den gang har en rekke mennesker med politisk tyngde gått inn og ut av dørene i Hjelmsgate.

– Det var jo en veldig politisk periode. Tidlig på 70-tallet. Da var det jo også jævlig mye mer kunder her. Da vi åpna var det kø helt ut i gata, forteller Jerman. 

Et av mange eksemplarer av gateavisa fra bokkafeen Jaap i Hjelmsgate 3. Foto: Andrea Andresen

Han forteller at den gangen var det en anarkistgruppe som holdt til i overetasjen, de ga ut en avis en gang i måneden. Avisen holder fortsatt til i bygget, men publiseres nå sporadisk. I Gateavisen kan du lese om alt fra pornokrati til Palestina. 

Stein Jerman er i dag pensjonist og har lenge hatt planer om å trappe ned, men det er vanskelig å gi slipp på stedet han har vært i så lang tid. Foto: Rania Souid

Stein Jerman har vært på huset i over 50 år, selv ble han dratt inn i en politisk gruppe som oppholdt seg på huset.

– Jeg synes de mente mye riktig, sier Jerman kortfattet. 

Etter noe om og men, kommer det frem at grunnpilarene hos Jerman var fellesskap og personlig frihet. 

– Det er anarkisme! Jeg kan ikke gå inn på det, det gidder jeg ikke, for å si det pent. 

En ny generasjon

Når Jerman blir spurt om han opplever at det kommer en ny generasjon med anarkister, er svaret tydelig. – Nei. Jerman mener at dagens ungdom er aktivister, heller enn anarkister. Han tror de er mer opptatt av å gjøre ting enn å ha et langsiktig mål. 

– Det er ikke riktig Stein! Bryter Weber inn fra siden. 

– Gateavisa har jo fått en hel del nye krefter, legger han til. 

Jerman er uenig. 

– Gateavisa har for meg alltid vært litt på kanten. De er mest interessert i å røyke hasj og så videre. De har vært sånn bestandig. 

– De er hvert fall politisk interesserte, sier Weber. 

– Ja, jeg sier ikke at de ikke er politisk interesserte…. fortsetter Jerman. 

Dialogen mellom dem falmer, og Weber begynner å fortelle om sin egen tilknytning til huset. 

– Jeg var her mye på 80-tallet, den gangen var det for å drikke øl og tulle. 

Slik ser det ut med en gang man går inn i lokalet. Foto: Rania Souid

Ønsker å bevare husets sjel

Weber forteller at han alltid har hatt en fascinasjon for huset, men at det ble alvor for ham da huset begynte å brenne for over ti år siden. 

– Oslo trenger sånne steder, sier Weber. 

Huset står på Byantikvarens gule liste over kulturminner i Oslo. Veggene er ikke bare preget av sterk politisk historie, men også fellesskap. Her er det lagt ned tusenvis av dugnadstimer for å ta vare på den sjeldne historien. Også i dag står fellesskapet sterkt. 

Pipeløpet er ikke lenger til stede, likevel kan den rektangulære mursteinklossen skimtes fra Bogstadveien. Dette skyldes reguleringer i lovverket, som sier at byantikvaren skal godkjenne byggeprosessen.

– Heldigvis for oss så trengte vi ikke å bygge innsiden nøyaktig som den var før brannen, sier Weber. 

Hunden til Carina Dehli er med på jobb og har funnet seg til rette under en av de sjarmerende sittegruppene på spisestedet. Foto: Rania Souid

På innsiden av bygget finner vi en relativt moderne og opplyst bar som skiller seg ut fra resten av spisestedet, som bærer preg av en tid før 2000-tallet. Sittegruppene er for det meste laget av tre, men likhetene stopper der. Alle bordene og stolene er ulike og har funnet hverandre her ved hjelp av de som ønsker å se Hjelmsgate vokse. Bak baren står dagens eneste ansatte, Carina Dehli.

 – Jeg synes det er ganske ålreit å jobbe her. Vi er her i utgangspunktet frivillig, men vi på kjøkkenet får jo en symbolsk sum som jeg setter pris på, sier Dehli.

Dehli tar imot bestillinger, lager maten og serverer det ferdige produktet når hun er på jobb, slik er det for alle de som jobber på kjøkkenet. Foto: Rania Souid

Det stilles ikke noen spesielle krav for å jobbe på spisestedet, annet enn engasjement og overskudd fra de ansatte. Det kan virke som tilfeldige omstendigheter har ført de ansatte sammen. Dehli møtte en dame på bussen som i utgangspunktet skulle passe hundene hennes, i stedet begynte hun å vaske fast på spisestedet. Alle er velkomne både foran og bak disken på Hjelmsgate 3. 

Mat for miljøet og lommeboken

– Jeg har jo blitt introdusert til vegansk kjøkken her, og det har jeg jo ikke vært borti før så det er jo spennende, sier hun. 

Dehli er ikke alene om å utforske vegansk mat. Det nygifte paret Vilde Jensen og Topi Vaarala spiser stort sett plantebasert og snublet tilfeldigvis over spisestedet på Facebook. Nå kommer de innom minst en gang i måneden. 

– Det er veldig kult at det er et sted som lager skikkelig mat fra bunnen av, og ikke bare flipper en vegetarburger, sier Jensen. 

– Det er også kult å støtte et sted som er så unikt og selvstendig. Det er artig å komme hit og møte forskjellige mennesker, man hører jo mange artige historier her og praten sitter løst, legger hun til. 

Vilde Jensen og Topi Vaarala trives godt i Hjelmsgate 3 og kommer stadig tilbake til spisestedet. Foto: Rania Souid

Et av ønskene til spisestedet er å være et møtepunkt for folk som deler interessen for den plantebaserte matverden. Samtidig vil de gjøre lokalet tilgjengelig for massen.

– Dette skal være et sted for alle. For alle lommebøker også, sier Weber.

Matprisene varierer fra 60 - 140 kroner, en matpris som skiller seg ut fra resten av Bogstadveien. Dette forsterker påstanden om at stedet vil være tilgjengelig for alle, bortsett fra fascistene, de slipper fremdeles ikke inn.