Kjemper for å beholde ungdomsskolen
Foreldrene på Abildsø nekter å godta kommunens planer om å legge ned ungdomsskolen. Nå legger de slagplanen som skal få politikerne til å snu.
Klokken har bikket kvarter over seks i midten av august, og kveldssola skinner over Abildsø skole.
Skolegården er foruten lek og aktivitet. En flau vind rasler i bladene på et epletre utenfor et av byggene.
Men det er ikke helt stille etter skoletid på Abildsø denne tirsdagskvelden.
Anne Herstad og noen få til er på skolen for å forberede kveldens begivenhet. I et gult bygg ved siden av det grønne og frodige epletreet, skimter man en liten gruppe mennesker sitte og snakke sammen.
Inn glassdøren på det gule bygget, står man plutselig på et hvitt tregulv. Gulvplankene bærer preg av at det er avholdt en del møtevirksomhet i dette rommet opp gjennom årene. En prosjektor lyser på et hvitt lerrett som henger ned over veggen fremst i rommet.
Innerst i møterommet sitter det tre voksne mennesker og ser konsentrert på en laptop, men løfter blikket og hilser oss når vi kommer inn, før blikkene forsvinner ned i PC-skjermen og praten fortsetter.
Det er 40 minutter til møtestart.
Aksjonistgruppa Bevar Abildsø Skole skal legge en slagplan for hvordan de skal jobbe for å bli hørt av politikerne i bystyret og få de til å gå i mot et forslag fra utdanningsetaten.
Mens resten av styret i aksjonistgruppa gjør sine siste forberedelsene før folk kommer, setter vi oss ned med Herstad for å forstå hva aksjonsgruppen ønsker å oppnå.
– Navet i lokalmiljøet
Skolebehovsplanen som kom nå i vår, skiller seg nemlig markant fra planene i tidligere år, ifølge Herstad.
– Denne planen hadde store forslag til nedlegging av skoler, men også det de kaller omstrukturering. Vi her på Abildsø er en av de som skal omstruktureres, forklarer Herstad før hun legger til:
– Det er et fint navn på å legge ned ungdomstrinnene.
Gjennom den nye skolebehovsplanen fra utdanningsetaten i Oslo, foreslås det nemlig nå å flytte ungdomstrinnene på Abildsø skole til Manglerud skole.
Hvis ungdomsskoletrinnene forsvinner, fører det til et lavere budsjett for skolen. Ungdomsskoleelever gir mer penger per hode enn barneskoleelever.
– Tilbudet for de gjenværende elevene vil bli dårligere. Vi mister ressurser som ekstra assistenter, noe vil som vil gå utover de svakeste elevene, som trenger det. I tillegg er Osloskolen i økonomisk krise, og det vil da kuttes i alle tilbud som ikke er lovpålagt, som bibliotek, forteller Herstad.
I tillegg til den økonomiske utfordringen, trekker hun frem hvordan andre deler av lokalsamfunnet påvirkes.
– Skolen er jo navet i lokalmiljøet. Da er det ofte ungdomstrinnet som er nøkkelen til å drive mange av fritidsaktivitetene som skaper det gode lokalmiljøet vårt, som er trygt og inkluderende.
Det lokale fotballaget, RASK, og skolekorpset vil miste deltakere fra ungdomstrinnene om de flytter til en annen skole. Og arrangementer for lokalsamfunnet som sankthansaften, hvor ungdomsskoleelevene arrangerer leker for de minste, vil også lide, ifølge Herstad.
– Forsvinner det, da har vi ikke noe lokalmiljø lenger.
En annen ting hun trekker frem er skoleveien fra Abildsø til Manglerud skole som ungdommene må gå hver dag, hvis de bytter skole neste år.
Manglerud skole og Abildsø ligger på hver sin side av Østensjøvannet.
– På sommerstid, eller på våren og høsten, har du jo den fineste skoleveien i verden, sier Herstad og fortsetter:
– Men der er det et fuglereservat, så det kommer aldri til å bli belysning der på vinterstid. Og det er ganske mørkt på vinteren.
På vinteren vil stiene være islagte, og elevene må ta til fots langs veien som ligger ovenfor for å komme seg til skolen. Selv om det er fortau langs veien, er hun likevel bekymret.
– Men veien herifra til Manglerud er utrolig smal, og den har gateparkering. Der kjører både biler og bussen jevnlig opp på fortauene, for det er så smalt at de ikke kan møtes, forteller en bekymret Herstad.
Herstads beskrivelse på Abildsø som lokalsamfunn er klokkeklar.
– Vi er som ei bygd i en by.
Brått er klokken er 18:50. Vi går ut igjen til de andre, som har koblet seg opp til prosjektoren i møterommet. Allerede har noen flere dukket opp og satt seg i møtesalen.
Voksne mennesker strømmer jevnt inn glassdøren. En etter en tråkker de over tregulvet, som trolig har sett generasjoner av foreldremøter utspille seg gjennom årene, går bak i salen og finner seg en ledig stol i en av tre farger: grønn, blå eller rød.
Klokken bikker 19:00 og praten går løst blant de mange oppmøtte. Støynivået i rommet øker jevnt i minuttene før møtestart. Like før Herstad tar ordet og får oppmerksomheten, viser desibel-måleren på smartklokken 75 dB.
Like etter hun har ønsket den fullsatte salen velkommen, synker desibel-nivået betraktelig.
En politisk bestilling om å legge ned skoler
– Sunniva Holmås Eidsvoll (SV)
Noen kilometer unna tidligere denne dagen hadde også politikerne i Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo Bystyre et møte. Bakgrunnen er avsløringen til Avisa Oslo denne måneden. Avisen fant ut at det fantes et tidligere utkast til skolebehovsplan, der flere skoler var skjermet for nedlegging.
Opposisjonen er rasende, og har bedt Byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden (H) svare om de fremdeles ønsker å legge ned og omstrukturere mange skoler. Det er hun som er ansvarlig for forslaget til ny skolestruktur.
Lederen i kultur- og utdanningsutvalget Sunniva Holmås Eidsvoll fra SV var ikke i tvil etter møtet med byråden.
– Jeg opplevde at byråden var veldig tydelig på at det var en politisk bestilling å redusere «kapasiteten». Det er en pen måte å si at skoler skal legges ned og planlagte nye skoler skal skrinlegges, sier hun.
Hun mener videre at kuttene også har en åpenbar sammenheng med Høyres løfter om lavere skatt.
– Det er åpenbart at dette byrådet er opptatt av å kutte i skoleplanene for å spare penger. De har lovet villaeierne på vestkanten at de skal slippe å betale eiendomsskatt. Da blir det mindre inntekter i bykassa til å bygge skoler, slår hun fast.
Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H) sier til Journalen at byens økonomiske problemer skyldes Støre-regjeringen kutt i overføringer til Oslo, og at lettelsen i eiendomsskatten bare utgjør en 20-del av det.
– Dette byrådet er både opptatt av å styrke skolene våre og gi folk flest en lavere skatteregning. Siden vi tok over, har vi styrket grunnskolene med 150 millioner. Nå til skolestart kommer 45 friske millioner som skolene kan bruke på f.eks. lærere, skolebøker eller laget rundt eleven, sier Midtgarden videre.
Samtidig erkjenner byråden at Oslo står i en vanskelig situasjon med synkende elevtall i grunnskolen, samtidig som det er et stort behov for elevplasser i videregående og kommer med et eksempel:
– Mange elever med store og omfattende behov får også avslag på søknad om spesialplass fordi vi ikke har plass til dem.
Hun sier at de derfor må endre skolestrukturen for å sikre best mulig kvalitet i skolen for alle elever.
– I enkelte områder i Oslo er det behov for mer kapasitet og nye skoler på sikt, og dette er også en del av skolebehovsplanen, som skal gjelde for 20 år framover, skriver hun.
– Byrådet holder tilbake viktig informasjon
Eidsvoll er også sterkt kritisk til byrådets manglende åpenhet.
– Jeg synes byrådet skal spille med åpne kort. Bystyret skal snart ta stilling til en plan som angår titusenvis av elever, familier og ansatte i skolen. Da bør vi få tilgang til alt relevant faglig grunnlag, sier hun.
Høyrebyråden kjenner seg ikke igjen i kritikken fra SV om manglende åpenhet, og viser til at de blant annet har hatt en høring hvor de har fått over 1200 innspill.
– Dette er en grundig og demokratisk prosess. Alle partier har anledning til å stille spørsmål og fremme innspill. Vi har vært transparente hele veien, sier Midtgarden.
Midtgarden sier videre at byrådet planlegger et høringsmøte neste uke før de tar en endelig avgjørelse. Her kan Aksjonsgruppa fra Abildsø og andre berørte delta.
Avslutningsvis vil Midtgarden minne om at skolebehovsplanen i høst skal innom bystyret.
– Når byrådet har fremmet sitt forslag vil det fremdeles være anledning for alle å henvende seg til bystyrepartiene for å gi sin mening i forbindelse med den åpne ordinære bystyrebehandlingen.
Eidsvoll har forståelse for at elever og foreldre som venter på svar, er frustrerte.
– Alle fortjener å bli lyttet til. Vår jobb som opposisjon er å hele tiden stille kritiske spørsmål til byrådet, basert på innspillene vi får rundt i byen. Når byrådet legger frem sitt endelige forslag i høst, får vi se kortene deres. Da blir det bystyrets flertall som tar den endelige beslutningen.
– Hele miljøet forsvinner
Oppgaven er derfor klar: Anne Herstad, Christoffer Saib og resten av aksjonsgruppen må legge en plan som kan vippe bystyrets flertall. Noen flere kommer litt etter møtestart, og det er bare så vidt ledige stoler igjen til de som kommer sent.
Aksjonistgruppa setter seg etterhvert i ulike fokusgrupper for å finne løsninger på hvordan de skal få politikerne til å forstå viktigheten av åttende, niende og tiende klasse på Abildsø.
Noen snakker om hvordan man får økonomisk støtte til aksjonen. Andre om hvordan de skal aksjonere for å få politikerne til å lytte til hvor mye dette betyr for lokalmiljøet.
Tom Eirik Sundby og Abrar Rasul er to av foreldrene som har møtt opp. Begge har barn ved skolen hvor ungdomstrinnene nå henger i en tynn tråd.
– Småbarn mister forbildene sine. Det er superviktig å ha eldre elever å se opp til, enten det er på fotballbanen eller i skolegården. Hele miljøet forsvinner, sier Tom Eirik Sundby.
Rasul eksemplifiserer og peker på hvordan lokalsamfunnet vil rammes:
– Det er viktig med møteplasser og trygge voksne i nærmiljøet. Hvis man ikke har det så bra hjemme, kan en lærer eller en fotballtrener bety alt.
– Når ungdommene forsvinner, mister vi hjertet av lokalmiljøet, skyter Sundby inn.
Sundby frykter at ungdommene sendes inn i et hardere miljø.
– Her vet alle hvem alle er. Det er trygt og godt. På Manglerud er det T-bane og gjenger som dukker opp på skolene innimellom, sier Sundby.