Løfter bydelen en bok av gangen

Luften er kjølig, men sola varmer godt. Mellom en rødbrun blokk og Holmlia kjøpesenter ligger det Deichmanske biblioteket på Holmlia. Foran den hvite skyvedøren står Marius Park Pedersen. Han er ikledd en blå genser med “I love Holmlia" trykket på ermet og grønne briller. Han skal holde en guidet tur her på Holmlia.

Pedersen er Holmlias største og eneste lokalhistoriker. Han er markedsrådgiver, men bruker "fritiden han ikke har" på å skrive bøker, holde foredrag og skape arrangementer, alt om og for Holmlia.

Vi stanser ved en paviljong. Et titalls ender plasker rundt i en dam omringet av siv.

– Denne paviljongen er i japansk stil, den er tegnet av den lokale og anerkjente arkitekten Odd Østbye og ferdigstilt i 1996, opplyser han.

Pedersen er ofte guide på slike turer, hvor han tar deltakere til Holmlias historiske severdigheter. Både lokale og tilreisende deltar, ofte så mange som 20-30 per tur.

Pedersen passerer Holmlia kirke og forteller om den gamle myra som nå er frodig skog og høyblokker når han blir avbrutt av en forbipasserende dame.

– Har dere sett den gamle jernbaneskinna som ligger der borte ved kirken? spør hun.

– Det er ikke den gamle jernbanen, denne ble brukt som et provisorisk heisesystem under konstruksjonen av kirken, svarer Pedersen.

Han har full kontroll.

– Jeg tror jeg har kjøpt boken din, det står kanskje der? sier damen og går videre.

Han sier han daglig blir stoppet på gata.

– Blir du ofte gjenkjent på gata?

– Ja, ofte, mange vet hvem jeg er, sier han og ler.

 Men Pedersen har ikke alltid vært Holmlias allvitende historiekjendis.

Tilflytter blir ildsjel

Til tross for hans oppslukende engasjement for Holmlia er ikke Pedersen fra bydel Søndre Nordstrand. Det hele begynte med flytteesken for snart 20 år siden. Pedersen hadde sikret seg en ny jobb i Ski, som ligger sør for Søndre Nordstrand. Han pakket derfor sakene og forlot Nordstrand, hvor han vokste opp. Han satte kursen sørover til Holmlia, hvor kjøreveien bød på mindre kø. Pedersen fant sitt nye hjem blant frodige trær og nyklipte plener i Liakollen borettslag.

– Jeg trodde at Holmlia bare var en togstasjon og noen oransje blokker.

Selv om førsteinntrykket var labert følte Pedersen et kall for å lære mer om sitt nye hjemsted.

– Jeg var overbevist om at det var mer spennende å bo et sted om man kunne mer om lokalhistorien. 

At togstasjonen og blokkene var det eneste Holmlia hadde å by på viste seg å være feil, veldig feil.

Én bok

Da Pedersen ville lære mer om sitt nye hjem var det ikke lett å finne nedskrevne erindringer om en tid forbi på Holmlia. Kun én bok stakk seg fram; Arnfinn Nygaards «Om Holmlias historie» åpnet døren inn i det nye hjemstedets rike fortid.

 – Jeg ble imponert over hvor rik og lang historie Holmlia faktisk har, forteller Pedersen. 

Men mangelen på nedskrevet Holmliahistorie var et tomrom, et han gjerne ville fylle. Og med dette ble flammen i den engasjerte ildsjelen tent og den har siden brent for Holmlias lokalhistorie. Prosjektene har kommet på rullene bånd; fra barnebok om Holmlia i gamledager, til et oppslagsverk for hver gate og bygg, til Holmlias krigshistorie og foredrag for alle aldre.

– Jeg er ikke hyperaktiv, men jeg har en gründermentalitet, sier han med et smil.

Alt under Pedersens soloprosjekt "Holmlia lokalhistorie". I tillegg til bøkene og foredragene har han nettsiden holmliahistorie.no, fylt til randen av artikler, informasjon og et interaktivt kart som viser Holmlia før og nå. Alt dette har Pedersen gjort alene, som regel ut av egen lomme.

– Jeg vil at folk skal oppleve gleden av å bo her, sier han, en smule stolt.

All historien man ikke ser

Det bruser i høye furutrær, på den ene siden er det tykk skog, på den andre er Storfjellet borettslag, hvor Pedersen bor i dag. På vei ned gangveien åpner deg seg en stor slette. I det fjerne ligger Lusetjern og Holmlia skole, barneskrik og fotballrop blåses bort i vinden.

Både ved første og andre øyekast ser sletten helt alminnelig ut, men Pedersen overrasker som vanlig og hiver oss 7600 år tilbake før vår tidsregning, til steinalderen.

– Her! Alt dette var en gang under vann, vannstanden var mye høyere den gang og Holmlia var en skjærgård.

Der fisker en gang svømte rundt, er det tykk og frodig skog. Enda et byks i tiden; året er 1879 og en jernbane konstrueres.

Et bydelsløft

I flere tiår har Holmlia hatt et dårlig rykte i både lokale og nasjonale medier. Skyting-, vold- og narkotikaoppslag har dominert overskriftene. En sterk kontrast til en lystig solskinnstur med Pedersens engasjerende historieformidling, og det er nettopp dette han vil formidle gjennom Holmlia lokalhistorie.

Pedersen ønsker å skape en stolthet, tilhørighet og identitet fot den beryktede bydelens innbyggere.

– Hvis du er glad i bostedet ditt tar du mer vare på det, forteller han.

I tillegg til å skape en sterkere identitet mener Pedersen at å engasjere lokalbefolkningen kan snu Holmlias negative rykte.

Positiv

Men kan et lokalhistorieprosjekt ha en så markant innvirkning?

Det mener i hvert fall Inger Jessen Aguilar, prosjektlederen for områdeløftet i Holmlia.

Hun viser veien gjennom vindfanget Nabohuset, som er et tiltak for at folk skal kunne holde egne arrangementer, om det er dårlige kår eller trangt om plassen hjemme.

Vi følger Aguilar inn gjennom gangen, til et stort og mørkt, men innbydende rom med et langbord og kjøkken.

På en hard kommunal stol forteller Aguilar om områdeløftet i Holmlia.

– Vi har som mål å skape et bedre bomiljø med flere møteplasser.

Den smilende damen og den historieinteresserte Pedersen har samarbeidet flere ganger.

– Jeg er enig med Pedersen, arbeidet hans har hatt mye å si for tilhørigheten og utviklingen i bydelen. Prosjektet har ført til at blant annet møterom og klasserom har fått lokale navn.

Også Ingar Brattbakk seniorforsker ved OsloMet beskriver hvordan bevissthet kan styrke identitet og tilhørighet.

– Stedsidentiteten og tilhørigheten blir sterkere blant alle innbyggere på den plassen den måtte gjelde. Spesielt på et sted som Holmlia med nylige og omfattende demografiske og geografiske endringer, forteller han.

Samtidig erkjenner han at endring av rykter tar tid. Brattbakk beskriver at stedsendringer, nye møteplasser og kulturelle løft ofte må til, men at stolthet skaper ringvirkninger, spesielt utad.

Heder har fulgt Pedersens lidenskapsprosjekt. Han har mottatt Kultur- og miljøprisen i Søndre Nordstrand for arbeidet sitt.

– Jeg kunne aldri ha stoppet, dette er en lidenskap.