Makta ligger i hendene på unge gutter: Isak vil ha dem på sitt lag

– Ærlig talt, hele høyresiden burde skamme seg!

Det roper Isak Kaminski Andersson ut til en fullsatt sal.

Da Isak kun var fjorten år meldte han seg inn i AUF.

Nå er han valgkamprådgiver i Oslo Arbeiderparti, samt kommunikasjonsmedarbeider i LO Norge.

Gutten som vokste opp i en blokk på Bøler engasjerte seg i utallige saker fra tidlig av - alt fra skole til sommerjobb til Palestina.

– Jeg skjønte at hvis jeg skulle få gjort noe med det, da måtte jeg melde meg inn i et parti.

Høsten for seks år siden fant Isak ut av hva politikk var, og det var da han skjønte at han skulle bli i Arbeiderpartiet.

– Skal jeg bare ha skjorta sånn her?

Isak bretter opp de blå skjorteermene og kaster et blikk bort til siden. Image er viktig og små vurderinger som lengde på brettekanter, er sentrale før han skal ut i ilden - til tross for at han har gjort det utallige ganger.

Hashim og Isak har nærmest vokst opp sammen i partiet. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Lukten av gymsal treffer neseborene, og lyden av skritt ljomer i rommet.

Tomme plastikkstoler fylles én etter én av elever ved Halden videregående skole.

Skoledebattstart ligger rett rundt hjørnet, og Isaks motdebattanter sitter allerede klare på scenen, rangert fra venstre til høyre på den politiske aksen.

– Er nice å ha noen på første rad jeg kan stå og snakke med før debatten, det hyper meg opp.

Ungdomspolitikeren mener det hele er litt mindgames. Han vil psyke ut motdebattantene. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Debattens ordstyrer signaliserer til Isak at det er på tide å sette i gang. Tjueåringen trer opp på scenen og tar motdebattantene litt ekstra hardt i hånden.

Så fort tjueåringen satt i gang med debatteringen, falt skjorteermene rett ned. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Den løse skjorten og denimbuksene med malingsflekker på står til stil med partiets opphav og til kontrast med de andre ungdomspolitikerne.

En kamp om oppmerksomhet. Og om en stemme.

Summing av hvisking blant elever blandes med ordstyrerens åpningsord. På tur suser innøvde åpningsinnlegg gjennom lydanlegget.

Hundrevis av blikk rettes mot debattscenen i noen øyeblikk – så forsvinner en hel del ned i telefonskjermen. 

I likhet med mesteparten av elevene i salen, sitter også Hashim med nesa i telefonen. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Tomlene er som to trommestikker på det lille tastaturet. Meldingene utveksles på løpende bånd med Isak.

– Jeg er spotter, forklarer Hashim. Jobben hans er å følge med og gi tilbakemeldinger underveis.

Hashim Abdi er kun 20 år og til høsten kan han sitte på Stortinget for Arbeiderpartiet. Men i dag er oppmerksomheten hans kun rettet mot Isak.

Responsen fra elevene er gjennomgående minimal. Men når Isak tar i bruk en noe utradisjonell debatttaktikk får han elevene med på sitt lag:

«Ja». «Nei».

Isaks respons på FrPs frieri til elevene med løfter om billig brus og billig snus. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Hver gang han diskret løfter pingpong-racketen i respons på motdebattantenes krasse stikk, høres latter fra den ellers tyste gymsalen.

Høyre sin representant melder at Isak burde ta seg en joint.

Isak drar på smilebåndet og løfter opp den grønne siden, «Ja».

De som jakter godteri, og de som jakter stabilitet.

Idet debattens siste ord er sagt, spretter elvene opp fra salen. Dørene til gymsalen er som en åpnet demning, og mengder elevene fosser ut.

Dette er velgerne det nå er mye snakk om i mediene, og som partiene kjemper om å være på godsiden hos. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

En guttegjeng kommer opp til Isak på vei ut.

– Hva synes dere om debatten da gutta?, spør tjueåringen.

– Gøy det, svarer en av dem før han løfter armen og demonstrativt drar den bortover den rød-grønne siden av podiumet.

Den siden vil han ha bort.

– Men ikke deg da kompis, smiler han og klapper Isak på skulderen.

– Ikke tenk på det! Vi skal styre alene, svarer Isak med et lurt smil.

Guttene ble noe flaue da de skjønte at Isak var fra den politiske siden som de gjerne vil ha bort. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Isak og resten av den rødgrønne siden har en stor jobb å gjøre ved årets valg. Flere unge gutter ytrer stor entusiasme for partiet med den dypeste blåfargen.

Tidligere i år gjorde Norstat en undersøkelse på vegne av NRK. Den viste at Frp og Høyre stakk av med over 60 prosent av unge gutters stemmer.

På valgtorget, som finner sted i etasjen over gymsalen, flokker det seg rundt standen til Frp.

Blant dem er to unge gutter som nettopp har nappet til seg en kjærlighet på pinne.

– Vi kom bort hit egentlig mest for godteriet, sier én av dem først.

Flere av skoleelevene gikk ivrig bort til Frp sin stand for å plukke med seg et par slike. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

I noen sekunder er det stille - til stillheten lokker frem en innrømmelse:

– Eller, politikken også da.

Isak forteller at unge gutter er en av velgergruppene som engasjerer seg aller minst.

– Hvis demokratiet skal fungere er alle nødt til å delta, dele sine meninger og bruke stemmeretten sin! Helst på Arbeiderpartiet da, legger han til spøkende.

I motsatt ende av rommet er Arbeiderpartiets stand plassert.

Isak står og snakker med de andre politikerne når en av skolens elever kommer bort.

Stemningsleiet skifter og ansiktet til Isak mykes opp.

Isak er tydelig på at det til syvende og sist handler om folka, og at slike menneskemøter setter spor i han. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

– Han var veldig bekymret for at foreldrene skulle bli syke og at familien skulle miste inntekt. For han var det ikke noe valg å stemme Arbeiderpartiet, han følte at han måtte, forteller Isak oppsummerende etter møtet.

Tilliten som tjueåringen føler på, er enorm. Noe preget etter det sårbare møtet med eleven, titter han ned på klokka.

– Oi, nå må vi gå!

Klokken har ennå ikke slått tolv, men Isak har allerede vært oppe i syv timer, og nå må han forte seg tilbake til Oslo.

– Trenger både «brune jenter» og «gutter som Isak»

Etter flere møter på Arbeiderpartiets kontor, går turen videre til husbesøk på Haugerud.

Den doble cheeseburgeren Isak begynte på inne, er nå med i hånda på vei til T-banen. Litt mettere, men mye trøttere, setter tjueåringen seg ned på et vindusete. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Lyden av en melding som tikker inn gjør at han våkner litt.

– Ha! Ola Svenneby, humrer han. I innboksen på Instagram har det tikket inn en melding med skryt fra lederen i Unge Høyre etter formiddagens skoledebatt. 

En tidligere kommunikasjonsrådgiver i Høyre har også omtalt Isak i dag: Han er den beste skoledebattanten.

«Neste stopp er, Haugerud» lyder det fra høyttalerene i vognen.

På toppen av trappa står stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam allerede klar. Hun gliser bredt og omfavner Isak i en klem når han når toppen av trappen.

– Hvor lei er dere av han nå? spøker Kamzy kjærlig. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Til tross for at FrP gjør gode målinger hos unge gutter skremmes, ikke Kamzy.

– Vi er uansett større en FrP!, konstaterer hun med trygghet.

– Vi fokuserer på mangfold, fordi vi skal nå alle. Det betyr at vi trenger både «brune jenter» og «gutter som Isak» på toppen, og til å representere oss.

Skyvedøren inn til Narvesen åpnes og ut kommer tjueåringen - med en fargerik slush i hånda.

– Ja, jeg er yngst her, sier han med en selvironisk tone.

En veps prøver gjentatte ganger, over flere minutter, å forsyne seg av slushen med en blanding av jordbær- og colasmak.

Isak vil ikke dele, og vepsen ender opp død på asfalten. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

I mellomtiden har et titalls rødkledde mennesker samlet seg på plassen. «Kjære landsmenn» roper en lattermild Kamzy til mengden, og alle blikkene rettes hennes vei.

Flere forbipasserende stopper opp med nysgjerrighet når de hører Kamzy snakke. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Talen som stortingsrepresentanten kjapt får unnagjort, markerer starten av husbesøket.

Et halvt døgn med arbeid takker for seg

Trekløveren Isak, Varin og Johanne skal gå samme rute i dag. Skravla går i ett sett i mens de rusler bort til første blokk. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

– Prøv du Isak, du er mest sjarmerende av oss, sier Johanne med et håp om at Isak kan pådra seg ansvaret om å komme seg inn i blokka.
Én finger strekkes ut og trykker seg gjennom alle ringeklokkene før de omsider blir sluppet inn. Varin og Johanne starter i øverste etasje, Isak i nederste.

Ekkoet klinger i oppgangen når Varin plutselig roper ned:

– Hallo dere! Partisekretær Leveraas bor her med kona, visste ikke at han levde lenger engang. Da har vi to sikre stemmer her da!

Kona var riktignok den eneste i blokka som åpnet for gjengen med røde gensere.

Når få er hjemme i blokka, sørger de for å legge igjen en liten suvenir. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Trekløveren beveger seg over til naboblokka.

En kvinne i andre etasje, og hunden hennes, åpner døren for Isak.

– Hei! Jeg heter Isak og kommer fra Arbeiderpartiet.

– Ser det er en her som er klar for valg hvertfall, humrer Isak når hunden i døråpningen logrer ivrig. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

Kvinnen er verken undrende eller spesielt pratsom, men tar villig imot en brosjyre og lukker døren igjen.

– Er greit å holde det kort når jeg ser at folk står midt i middagen, forklarer tjueåringen før han snur seg mot nabo-døren og banker på der.

Klokken nærmer seg 19, og Isak regner seg frem til at denne arbeidsdagen har vart i om lag 12 timer, noe både kroppsspråk og ansiktsutrykk bærer tydelig preg av.

Nå får han endelig dratt hjem.

Ungdomspolitikeren skal rett hjem og lade opp batteriene før morgendagens arbeid med valgkampen. Foto: Amalie Nordbø Odiin.

– Det beste med valgkamp er å endelig komme hjem, og legge seg under dyna.

Han fyller lungene til randen med luft et par ganger før han puster tungt ut og synker et hakk sammen i T-banesetet.

– Uansett hva resultatet blir på valgnatten kan jeg hvertfall legge meg og vite at jeg gjorde mitt beste hver eneste dag, hele valgkampen.