Monica er ikke «flink syk»

I leiligheten på Romsås er det konstant TV-støy og susing fra vifta på soverommet. Under TV-en er en bokhylle full av krimbøker og hele Dexter-serien på DVD. På sofaen sitter Monica Østbø med katten Bazinga, som har fått navnet sitt fra TV-serien The Big Bang Theory. Monica strekker seg mot den rosa termoflasken med Pepsi Max og isbiter. 

«Mjau, mjau, mjau» mjauer Bazinga.

«Dust» svarer Monica som forteller at han er oppmerksomhetssyk, mens hun drar hånden sin langs magen hans. 

Monica har uhelbredelig eggstokkreft.

Hun ble diagnotisert med denne typen kreft for fem år siden og har siden gått på livsforlengende behandling. I 2020 fikk hun vite at hun hadde 20% sjanse for å leve i fem år til. Fem år etter har hun operert vekk lymfer, deler av tarmen, svulster, livmor og eggstokkene, og hun har hatt tre runder med cellegift, der hver runde har bestått av seks doser.

«Flink syk»

Før Monica fikk kreft jobbet hun som frilansjournalist, webdesigner og tekstforfatter. Hele kjøleskapet hennes er fullt av magneter fra ulike land i verden. Flest av alle er magnetene fra Grand Canaria. Én av magnetene er rosa og sier «Life is short – eat dessert first!». (Livet er kort – spis dessert først!) 

Hun mener at mediene viser et ensidig bilde av hvordan det er å leve med kreft. Dette har bidratt til at Monica ikke føler seg «flink syk».

– Det er en som gjør det samfunnet betrakter som riktig å gjøre. En som spiser sunt og går turer i fjellet.   

Monica brukte de første seks månedene etter første runde cellegift på å lære seg å gå igjen. Foto: Anne Hagen-Nielsen

Monica trekker fram Camilla Herrem som et godt eksempel på «flink syk». Håndballspilleren fikk nylig vite at hun har brystkreft, men hun har fortsatt med idretten samtidig som hun har gått på cellegift. – Det er veldig fint, men det er ikke for alle, forklarer Monica. Motsatt er en som ikke klarer disse tingene, meg for eksempel.

Inspirerende historier

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, forklarer at historiene om mennesker som gjør utrolige ting mens de er syke, er veldig inspirerende for folk, og at det er noe mange vil lese. 

– Når mediene leter etter nyheter, så er det naturlig å vise fram det som skiller seg ut, det som er oppsiktsvekkende og som overrasker. Det kan være en årsak til at historier om de som gjør spesielle ting samtidig som de er syke, får oppmerksomhet, skriver hun i en e-post. 

Reidun Kjelling Nybø er glad for at disse temaene kan debatteres. Foto: Trygve Holm

Hun skriver også at det er positivt at Monica og andre bidrar til debatt om disse temaene. 

– Selv er jeg tidligere helsejournalist og har intervjuet mange pasienter i ulike faser av sykdom. Jeg blir ofte provosert av fremstillingen - både i sosiale medier og redaktørstyrte medier - om pasienter som har «vunnet over» sykdommen. Jeg tror vi ofte bruker slike formuleringer i beste mening, men glemmer å tenke på dem som ikke blir friske, skriver hun. 

– Ingen viser realiteten

Monica forteller at hun ikke synes mediene viser det som det virkelig er. I løpet av hennes fem år som syk, har hun kun lest én sak hun kan relatere til.

Mens hun har lest om at andre kreftpasienter har reist jorda rundt, besteget store fjell og frivillig sagt opp jobben sin, har Monica såvidt klart å fly hjem til Stavanger. Da faren hennes døde på bursdagen hennes i 2021 reiste hun hjem for å være med i begravelsen hans. – For meg var det en veldig dyr og slitsom reise, forklarer Monica. – Det var selvfølgelig veldig fint å være en del av, men fordi jeg var så syk, måtte jeg ha med en venn på hotellet. Da ble det enda dyrere for meg.

– Det er noe helt annet enn det man leser om.

Monica bestiller ofte Pepsi Max med levering. Foto: Anne Hagen-Nielsen

På Kreftforeningens nettside kommer det stadig ut saker om kreftforskning, nyheter, personlige historier og andre saker. Nettsiden har en spalte kun for personlige historier, som Monica mener bærer et overpositivt preg. Siden januar 2024 har Kreftforeningen skrevet og publisert 59 personlige historier. Alle forsidebildene til disse historiene utenom tre viser et eller flere ansiktsuttrykk. Blant disse 56 forsidebildene finner vi 42 av smilende pasienter, pårørende eller andre mennesker. 

Presseansvarlig i Kreftforeningen, Hanne Marie Molde, forteller at de jobber for et mangfold blant kreftpasientene som fremstilles i mediene.

– Grunnen til at mange av historiene våre framstår positive, er fordi noe av det viktigste vi gjør er å gi håp og vise frem forskningsframskritt slik at flere vil støtte kreftforskning. I tillegg forsøker vi å endre folks holdninger til kreftsyke, bryte tabuer og forbedre helsevesenet ved å snakke høyt om senskader, psykisk helse, døden og folk som faller ut av arbeidslivet på grunn av sykdom, sier Molde.

– Alle har ulike historier

– Det er trist at Monica har fått intrykket av at vi fremstiller folk slik, sier hun.

Molde forklarer at det er viktig for dem at kreftpasienter ikke tenker at de er flinke eller ikke flinke syke. Hun fortsetter med å si at de ikke synes det er så viktig å spise sunt, så lenge man får i seg noe. 

Hanne Marie Molde er presseansvarlig i Kreftforeningen. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Det er mange som mener mye om kosthold både for å unngå å få kreft og når man først har fått kreft, men Molde anbefaler sunn fornuft: Spis sunt og variert og gå en tur. 

– Det er viktigere at Monica koser seg med Pepsi Max enn at hun stresser med å være "flink" hele tiden, sier Molde. 

Hun forklarer at det er viktig at det kommer frem at nesten alle kreftpasienter har ulike opplevelser. Og at de som oftest skriver om mennesker når de ikke er i det som er mest sårbart.

Kreftforeningen får ofte klager på saker, både egne og andres.

– Det er fordi alle har ulike historier, sier hun. 

Uenige om tipsene

I flere av de siste personlige historiene til Kreftforeningen møter vi pasienter som i løpet av deres sykeperiode har blitt inspirert til å leve livet fullt ut. Flere av dem oppfordrer andre til å gjøre det de har lyst til med en gang. Å holde seg aktiv, spise sunt og få frisk luft er gjengangere blant tipsene deres. 

Monicas tips er ikke helt de samme. Hun vil oppfordre pasienter til å være tydelig på sine behov og tillate seg selv å føle det man føler. 

– Det er ok å ha en dårlig dag, sier hun. 

Monica og Bazinga koser seg på sofaen. Foto: Anne Hagen-Nielsen

I august i år, fem år etter hun fikk beskjeden, er hun på Radiumhospitalet for en ny sjekk. Hun har med seg en god venn for støtte. Cellegiften den siste runden hadde virket. Klumpene i lungene og lymfene er borte og de som er igjen har krympet. Hun skal også få delta i en studie som hun har ønsket å få være med på. En blodprøve skal tas og sendes til utlandet for å finne ut om det finnes en mer målrettet og bedre behandling for henne. 

– Alt i alt gode nyheter, sier Monica.

Men samtidig som legen gir henne gode nyheter, får hun dårlige nyheter fra en annen kant. En god venninne døde samme dag. Hun hadde brystkreft og fikk vite for en måned siden at kreften hadde spredt seg til hjernen. 

– Hun var nok det jeg kaller flink syk, hun spiste sunt og levde livet godt. Men jeg har enda ikke dødd selv om jeg ikke er flink, fortsetter Monica.