Roper for rettigheter
Siden 2021 har afghanske kvinner levd under Talibans strenge regime. Fra Oslo roper demonstranter for kvinnenes frihet.
Klokken er halv fire fredag ettermiddag. Datoen er 15. august.
Oppover Gange-rolvs gate går en kvinne med megafon og overfylte poser. Tvers over gaten for husnummer 5 stanser hun, en slitt ambassadebygning med nye skilter. En sort Chrysler kommer kjørende og stopper utenfor bygningen. Ut av bilen kommer fem gråskjeggede menn.
– Nei til kjønnsapartheid! Knus Taliban! skriker Hilde Halvorsen, kvinnen med megafonen.
Ved porten stopper sjåføren og smiler mot henne.
– Jeg smiler ikke til Taliban! freser Halvorsen.
Mannen låser jernporten og forsvinner inn i døren sammen med de andre.
– De representerer ikke oss
Bygget Hilde Halvorsen skuer stygt på, er den afghanske ambassaden. Halvorsen er aktivist i Kvinnegruppa Ottar. Gruppen arrangerer denne fredagen demonstrasjonen "Fire år under Taliban - Solidaritet med kvinner i Afghanistan".
15. august 2021 tok Taliban igjen over makten i Afghanistan. To uker senere trakk USA og NATO ut sine styrker etter 20 år med krigføring i landet. Siden det har Taliban innskrenket afghanske kvinners rettigheter, blant annet retten til utdanning. Utenfor hjemmet kan de ikke kommunisere med andre, og de må ha heldekkende tøy og mannlig følge. Den afghanske befolkningen møter sanksjoner som fengsling og fysisk avstraffelse dersom de bryter Talibans regler.
Kvinnegruppa Ottar kaller Taliban for et fascistisk terroregime, som har innført full kjønnsapartheid.
En av dem som er svært engasjert i saken, er kvinneaktivisten Mina Rafiq. Denne fredagen har hun på seg rød leppestift, røde bukser og røde høye hæler. Det lange håret hennes er utslått. Alt dette er nå forbudt for afghanske kvinner, forteller Rafiq.
– Denne saken er livsviktig for meg, fordi det gjelder kvinners liv, sier hun.
Rafiq er født i Afghanistan, men flyktet som liten til Pakistan og deretter til Norge.
I mars 2025 flyttet representanter fra Taliban inn i Afghanistans ambassade i Oslo etter å selv ha stengt dørene september året før. Denne dagen står Rafiq utenfor ambassaden for å protestere mot Taliban – det hun kaller en kvinnefiendtlig terroristgruppe.
– Vi kan ikke ha dem her. De representerer ikke oss, sier Rafiq.
Rafiq har lenge vært høylytt om sin misnøye med Talibans styre. Hun føler seg ikke trygg i Norge nå som Taliban er tilbake på ambassaden.
Sammen med de omtrent 25 andre demonstrantene, roper hun "Taliban er terrorist! Nei til terrorist!" fra fortauet overfor ambassadebygningen.
Afghanske flyktninger sendes hjem
Demonstrasjonstoget marsjerer bestemt de 170 meterne til den iranske ambassaden, togets andre stopp. Iranske styresmakter ba afghanere uten papirer om å forlate landet innen 6. juli, skriver NRK.
Siden da har flere millioner afghanere måttet reise tilbake til hjemlandet.
Leder i Kvinnegruppa Ottar, Ane Stø, forteller at de som må returnere til Afghanistan venter dårlige levekår og færre rettigheter. Stø beskriver livet i Afghanistan som begredelig.
– Det har blitt et fattigere land med stadig færre muligheter, også for menn. Det er ikke sånn at de har masse frihet heller, selv om kvinnene blir holdt mest utenfor, sier Stø.
Stø mener det er viktig å vise solidaritet med afghanske kvinner og gjøre verden oppmerksom på det som skjer. Selv om situasjonen ikke oppleves like prekær som den i Palestina og Ukraina, må man ikke glemme det som skjer i Afghanistan, mener Stø.
– Afghanske kvinner har like mye drømmer og ønsker som alle andre kvinner. Det er ikke sånn at de synes det er fett å aldri bli hørt eller sett. Det er like fælt for dem som det hadde vært for deg, sier Stø.
Fra demonstrasjon i Kabul til Oslo
En av dem som flyktet fra Afghanistan i 2022, er 29 år gamle Naeema Aseidi. I toget går hun sammen med sin 27 år gamle venninnen Rowida Soamudin, som forlot Afghanistan i 2015.
– Jeg har mye jeg vil si på vegne av afghanske kvinner, men norsken min er ikke så god ennå, sier Aseidi.
På bakgrunn av dette oversetter Soamudin venninnens historie. Aseidi bodde i Kabul frem til 2022. Hun forteller at hun før 2021 kunne studere, gå ute i gatene alene og ytre seg fritt. Da Taliban tok fra henne disse rettighetene, begynte hun å demonstrere sammen med andre kvinner i Kabul.
Denne fredagen demonstrerer hun for kvinners rettigheter i Afghanistan, men denne gangen fra Oslos gater. Venninnen Rowida Soamudin forteller at Aseidi fikk en sterk reaksjon i toget, fordi den vekket vonde minner fra demonstrasjonene i Kabul.
– Jeg ønsker å være en stemme for de som fremdeles er i Afghanistan, sier Soamudin.
Aseidi nikker bekreftende. De er begge enige i at Norge burde hjelpe befolkningen i Afghanistan, og ikke myndighetene.
Mener Norge ikke gjør nok
"Recognition of Taliban = Legitimation of terrorism" lyder et av bannerne i toget. Demonstrantene stopper utenfor Utenriksdepartementet for å kreve at Norge gjør mer for å hjelpe afghanere.
– Vi har mistet håpet litt. Norge gjør ikke nok. Det var de som inviterte Taliban på våre skattepenger, med jet og red carpet, sier kvinneaktivisten Mina Rafiq.
Rafiq referer til da Taliban gjenåpnet sin ambassade i mars i år. Hun og de andre demonstrantene mener Taliban ikke skal ha rett til å drive ambassade i Norge.
Mariken Bruusgaard Harbitz, pressetalsperson fra Utenriksdepartementet, skriver i en e-post til Journalen at Norge i desember nedgraderte det diplomatiske forholdet til Afghanistan. Harbitz skriver at UD ikke aksepterer en afghansk ambassadør til Norge på grunn av menneskerettighetssituasjonen i landet.
– Dette er et av de sterkeste virkemidlene vi har i diplomatiet, skriver Harbitz.
Hun legger til at det afghanske utenriksdepartementet likevel kan sende byråkrater på et lavere nivå. Dette er for eksempel for å bistå afghanere i Norge med pass, nødvendige papirer og visum.
Folkeretten forhindrer Norge i å bestemme hvilke diplomater Afghanistan utnevner til Norge, skriver Harbitz.
Statssekretær Andreas Kravik (AP) skriver til Journalen at de i UD er dypt bekymret for utviklingen i Afghanistan. De har ifølge Kravik gjentatte ganger fordømt bruddene på kvinners og jenters rettigheter i landet.
– Det er i det afghanske folks interesse at vi holder Taliban ansvarlige for situasjonen i landet. Derfor mener vi at det er viktig å engasjere Taliban i diskusjoner med det internasjonale samfunn og med afghansk sivilsamfunn, skriver han.
Kravik mener dialog er ett av få virkemidler norsk UD har for å kunne påvirke situasjonen i Afghanistan over tid.
Kvinneaktivisten Mina Rafiq er uenig.
– Vi kan ikke snakke med dem [Taliban]. For dem er kvinner annenrangsborgere, sier Rafiq.
– Du kan ikke støtte begge
Fremme ved endestasjonen Eidsvolds plass, møter demonstrasjonstoget ukrainske flagg. Over høytalerne spiller den afghanske nasjonalsangen.
Rafiq stiller seg bak mikrofonen. Det lange håret hennes blåser i vinden.
– Jeg elsker håret mitt, men Taliban hater det, sier hun lattermildt.
Det afghanske folket utsettes for stadig flere menneskerettighetsbrudd, sier hun i appellen sin. Hun vektlegger innskrenking av ytringsfriheten som det mest kritiske. Rafiq mener at man må opprette en dialog med det afghanske folket istedenfor Taliban – landets myndigheter.
Hun avslutter appellen sin med slagordet: "Do not recognize Taliban".
Etter demonstrasjonen møter Journalen Rafiq utenfor Stortinget. Hun forteller at det denne fredagen har blitt holdt markeringer over hele verden som viser solidaritet med afghanske kvinner og at dette kjennes godt. Likevel mener Rafiq at Norge må ta et tydeligere standpunkt.
– Du kan ikke støtte begge. Enten er du med kvinners rettigheter, menneskerettigheter og befolkningen i Afghanistan, eller så er du med Taliban, sier Rafiq.
Hvilke håp har du for fremtiden til kvinner i Afghanistan?
– En dag skal jentene i Afghanistan få gå nedover gaten med løst hår, røde lepper og høye hæler. Og de skal høre meg komme nedover gaten, avslutter Rafiq.