Sterk på utsiden – tungt på innsiden?

Lukten av støv og gammel svette henger i lufta idet døra til turnhallen smeller igjen ved inngangspartiet. På store blå turnkasser sitter unge, lovende turnere, mange med beina i skredderstilling. Ute lusker høsten seg innpå slutten av sommeren, og varmeovnene står på for fullt inne i hallen.

Fjærene i trampolinene, som vanligvis knirker, er nå musestille. I dag skal det ikke hoppes, snurres eller landes. I stedet skal det handle om det usynlige – om tankene som kan veie mer enn kroppen selv.

Turnerne følger nøye med når Linn prater. Foto: Mina Næss Iversen

Det store rommet bærer stemmen hennes til alle kriker og kroker av hallen. Hun skal holde foredrag for turnerne om press, forventninger og det turnere kaller for sperre. En avkobling mellom kropp og hjerne, mental helse.

Fokus rundt mental helse

De siste årene har mental helse blitt et større tema i idrett. Stjerner som Simone Biles, Ada Hegerberg og Aksel Lund Svindal har vært åpne og delt sine historier. Likevel oppleves det som tabu. Det mentale får ikke samme status som det fysiske, taktiske og tekniske i idrett. Det er noe som mangler.

Mental helse er et grunnleggende premiss for både trivsel og prestasjon. Når utøvere ikke har det bra med seg selv, spiller det liten rolle hvor høyt de hopper eller hvor presist de lander. Mistrivsel setter seg i kroppen, og i verste fall kan det gjøre at utøveren slutter helt, uansett alder.

—Det krever rom for refleksjon, støtte og prosess. Når utøvere får anledning til å jobbe med det mentale og blir møtt på alvor, kan de ikke bare overvinne motgang. De kan også utvikle seg og vokse som både mennesker og idrettsutøvere.

Linn Engdahl-Høgåsen

—Det krever mye av dere mentalt å gjøre de farlige triksene dere gjør som turnere, sier Linn til turnerne.

Elever og utøvere

Noen minutters kjøretur unna turnhallen, ligger Drammen vgs. Utenfor Toppidrettsbygget er det stille og vinden rasler i løvtrærne. Varmen fra sensommersolen gjør at asfalten virker mykere enn den egentlig er. Alle elevene er på bli kjent-løpetur i den friske luften. Igjen på en benk, sitter ei jente med blå gips og blikket vendt ut mot ingenting.

Langrennsløper og toppidrettselev Marianne Haug Teigen brakk armen i et uheldig fall rett før skolestart. Allerede før sommeren hadde hun kjent på smerter i leddene som satte en stopper for treningen.

                                                                                                                 Marianne brakk armen rett før skolestart. Foto: Mina Næss Iversen

På grunn av smertene i kroppen har ikke Teigen trent slik hun egentlig skulle siden mai. Vanligvis legger hun inn utallige treningstimer i det fine været over ferien. Alle treningene er det som viser resultater når skisesongen starter igjen mot vinteren. I år mistet hun dette. 

Lukten av nytraktet kaffe ligger som et usynlig slør over fellesarealet på skolen. På vei inn, stopper noen elever ved et monter i gangen. De tar seg tid til å se på alle navnene som står på trofeene plassert for eksponering. En rolig summing av samtaler, tastaturklikk og musikk som siver ut av et par hodetelefoner kommer fra sofaområdet. Kroppene hviler, men hodene er allerede på neste økt.

Lærer ved Drammen toppidrett Geir Olsen velger å sette fokus på mental trening i idrettsundervisningen. Han påpeker at det å faktisk klare å slappe av, mellom styrkeøkter, vurderinger og konkurranseforberedelser, er en utfordring i seg selv. 

—Jeg samler elevene, kanskje bare ti minutter med rolig musikk, pustefokus og enkel guidet refleksjon. Vi som trenere og lærere må også gi dem en mulighet til å samle seg. Jeg er også opptatt av å lage et slags klima mellom meg og utøverne. Hvis de har noe de må prate med meg om, så kom til meg, jeg er her for å hjelpe deg, forteller Olsen.

Erfaringer fra trenere viser at korte økter med mentaltrening kan gjøre en stor forskjell. Ikke nødvendigvis for resultatene på banen, men for evnen til å være til stede, lande litt, og samle seg i en ellers tettpakket hverdag. Olsen mener det burde være mer fokus på mentaltrening i trenerutdanningen. Utøverne skal jo ha det best som mulig.

Hva kan gjøres?

I turnhallen er det nå småprating som høres og penner som glir over papir. Turnerne er blitt fordelt i hallen og sitter nå i grupper på tre og tre. De har fått to spørsmål av Linn Engdahl-Høgåsen som de skal svare på og diskutere med hverandre.

"Hva hjelper når dere når dere får en mental blokk? Hva trenger dere fra trenerne og betydningsfulle andre?"

To spørsmål som kan ha mye å si for hvordan turnerne har det, men ikke tenkes nok over.

—Å ignorere mental uhelse er uheldig først og fremst for den det gjelder, og vil mest sannsynlig føre til at problemet vokser og forverrer seg, sier Engdahl-Høgåsen.

Linn peker på at det å gripe inn tidlig, ofte er avgjørende. Ikke som et ekstra tiltak, men som en naturlig del av idrettshverdagen og i sammenheng med hver og en idrett ettersom det kan variere. Trygghet, språk og åpenhet må bygges inn i kulturen – ikke først hentes frem når noe har gått galt.

Engdahl-Høgåsen sitt beste tips til klubber er å starte tidlig med å snakke om mental helse, og ta det på alvor på lik linje med det tekniske, taktiske og estetiske i idretten.