Studentsport på sopelime
Rumpeldunk er en sport som er ukjent for mange. Harry Potter var først ute, men nå trekkes hundrevis mot sporten hvor sluffer, klabber og gullsnopp er obligatorisk.
– Det er ganske få andre sporter jeg kunne ha gjort som den jeg er, sier Toph Happl (26).
En motorsykkel brummer gjennom den lille veien utenfor campus på UiO. Litt bortenfor kan bestemte rop høres fra en liten gruppe menn som utøver karate. I midten av dette støyet, blant pratende studenter og kvitrende fugler, finner man OSI sitt rumpeldunklag på gressletten mellom Frederikke-bygningen og Sophus Bugges hus.
– Rumpeldunk er ikke kjønnsdelt og alle kjønn kan spille på samme lag
– Rumpeldunk spilles med seks spillere på banen fra hvert lag, fire baller og tre mål i form av opphøyde ringer på hver side.
– Lagene kan score mål med sluffen (volleyball), mens klabbene (softballer) brukes til å slå ut motspillere, som da må røre et mål før de kan bli med i spillet igjen.
– Etter tjue minutter kan en speider forsøke å fange gullsnoppen, som er en tennisball i en sokk festet til en dommer, som gir tretti poeng og avslutter kampen.
Lattermilde kamplyder lager et ekko mellom de to universitetsbygningene, mens lagvenninnen kaster seg etter Toph for å hindre henne i å tvinge ballen gjennom ringene. Toph får ballen knepent gjennom den høyre ringen, og motstanderen bryter ut i en frustrert latter, som smitter de andre spillerne. Hun er glad for å ha funnet rumpeldunk-miljøet, som hun har vært en del av i mange år.
– Sport er ikke noe jeg har vært veldig interessert i før, men rumpeldunk er jo en kjønnsblandet sport og veldig inkluderende for transpersoner, fortsetter Toph.
– Jeg har aldri hatt så mange venner som jeg har nå, på grunn av rumpeldunk-miljøet. Ikke en gang i Østerrike, konstaterer hun og smiler.
Det lille laget på seks stykker mingler seg i mellom mens de rigger opp for trening, og i ny og ne kommer det et nysgjerrig blikk fra forbigående studenter.
Med utstyr i en god blanding av forskjellige poser og sekker begynner de å sette opp banen. En IKEA-pose er fylt med treplater, XXL-bagen litt bortenfor har “sopelimer” og stenger, den røde OSI-sekken har en ballpumpe og ytterligere utstyr, og et tynt, rødt nett er fylt med både volleyballer og softballer.
En strategisk idrett
På hver sin side av banen jobber de med å sette opp tre ringer oppstilt på stenger. Disse fungerer som mål, og er festet i tunge treplater for å ikke velte overende. I mellomtiden forklarer Roland Mork (26) at Norge slettes ikke er dårlige i idretten internasjonalt.
– Norge fikk vel 6. plass nå i sommer? sier Roland.
– 7. plass, korrigerer Toph.
Når banen er ferdig, må ballene pumpes opp.
– Enkelt forklart spiller “knakkerne” kanonball, og “jegerne” spiller håndball, forklarer Jørgen Abell Vik (25).
Om du blir truffet av en softball så er du ute av spill en liten stund, og om håndballen går gjennom en av ringene, så er det poeng til laget på andre siden. Jørgen har drevet med rumpeldunk i omtrent ett år, og sier at sporten er svært strategisk.
– Det er like mye tenkesport som det er fysisk sport.
Med målene satt opp og ballene oppblåst er gjengen klare til å sette i gang.
Overrasket over at det er ekte
Seks par føtter rusler bortover gressplenen for å varme opp. Toph Happl (26) har tatt på seg trenerrollen for kvelden, og bytter mellom engelsk og norsk mens hun guider de andre i den tette ringen de har samlet seg i.
– Switch foot, switch direction, sier hun bestemt mens de andre mimer etter bevegelsene hennes.
Så er det klart for stikkball, der det er om å gjøre å treffe de andre så mange ganger man kan med softballer, litt som kanonball fra gymtimene på barneskolen. I løpet av få øyeblikk har stemningen endret seg fra rolig uttøying i en ring til intens konkurranse der det er alle mot alle.
Etter iherdig innsats fra alle går Jørgen raskt av med seieren og får høylytt jubel fra de andre. Jørgen har fått forskjellige reaksjoner når han sier at han spiller rumpeldunk, men mest positivt.
– De fleste tenker jo på Harry Potter når de hører det og synes det er gøy at det faktisk finnes på ekte, smiler han med sensommersolen i ryggen.
I likhet med Roland har han selv ikke vært med i en idrettsklubb før. Han begynte selv med sporten fordi en venninne allerede spilte rumpeldunk. En landslagsdrøm har han derimot ikke med det første.
– For meg er det mest det å holde meg i fysisk aktivitet og ha det gøy i et miljø som jeg synes det er hyggelig å være i.
Lov å skille seg ut
Tolv ivrige sko med knotter tar plass på slagmarken. Spillet er endelig i gang mellom de seks blå ringene. Smilene og latteren sitter løst på laget og en blanding av spenning, fryd og forventning hviler over gressplenen.
– Det er sosialt, inkluderende og rom for folk som er annerledes. Jeg har jo Asperger, så det gjør at jeg kan slite litt sosialt. Her føler jeg det er lov å skille seg ut og være seg selv.
Lagvenninnen Toph valgte bort Østerrike for Norge for seks år siden, der hun har tatt lektorutdanning. Det var en tidligere kjæreste som tok henne med på trening for første gang. Kjæresten ble skadet under første trening, men for Toph har det inkluderende rumpeldunkmiljøet betydd mye.
Landslagsambisjoner
Roland Mork (26) har store ambisjoner innen rumpeldunkmiljøet.
Han er med på rekrutteringslandslaget, der det er mulig å kvalifisere seg til A-landslaget.
I tillegg er han med på det nydannede laget “Northern Lights” som kombinerer de beste spillerne fra OSI og BSI, Bergen studentidrettslag.
– Hver for oss er vi ikke gode nok til å reise til klubbmesterskap i Europa, men når vi kombinerer de beste spillerne fra begge lagene, så har vi en sjanse.
En idrett for alle – uansett identitet
Mens treningen pågår roper Toph andpustent til resten av laget at hun må ta en pause. Hun har en skulderskade som gjør at hun må ta det rolig. Limen blir slengt til bakken, og hun finner seg en plass på de firkantede steinene langs sidelinjen.
Vannflaska kommer frem, og Toph tar en velfortjent pause fra aktiviteten.
Harry Potter-forfatter J. K. Rowling har skapt debatt etter flere uttalelser om kjønn og transpersoner, som mange har oppfattet som transfobiske. Kontroversen har ført til at deler av Harry Potter-fansen og enkelte aktører i rumpeldunk-miljøet har ønsket å distansere seg fra henne.
Toph uttrykker at dette kræsjer med åpenheten i det internasjonale rumpeldunk-miljøet.
– Det er lett å se for seg at rumpeldunk ikke er inkluderende når man tenker på forfatteren bak bøkene. Kjønn regnes jo som det man identifiserer seg som i rumpeldunk. Det er mange transfolk og ikke-binære i sporten, ikke nødvendigvis bare i Norge, men spesielt i Tyskland og England.
Toph sier at ikke alle miljøer er like inkluderende som rumpeldunk, og peker på situasjonen som oppstod rundt den olympiske bokseren Imane Khelif i 2024.
– Man hører jo om det fra andre idretter som ofte er større. Disse sportene kan jo være strengere og mindre inkluderende.
Situasjonen er annerledes her i rumpeldunk-miljøet, der ballen kan sendes fra individ til individ, uavhengig av kjønn og identitet.
– Ettersom jeg kom ut etter å ha vært på laget i to år, trengte folk litt tilvenningstid, så hver gang noen brukte feil pronomen måtte de ta fem push-ups. Det funket. “I enforce it”. “Sa du hun til den ikke-binære? Fem push-ups!” Det er nesten militant inkludering fra min side, sier Toph og ler.
