Studiestart i sovesal

Søndag morgen etter fadderuken sitter et friskt pust alene på plenen i Sogn Studentby, med notatboken sin i fanget. Hun lar solstrålene varme ansiktet mens hun noterer minnene fra den intense og innholdsrike uken som nettopp har vært, ned på papiret. 

Iført shorts og t-skjorte, med en caps som holder det lyse håret tilbake og skjermer øynene mot søndagsskjæret, er hun tilsynelatende den eneste som har funnet veien ut i morgenlyset. 

Elisa Schaller (24) er fra Tyskland, og kalles helst Elli. Hun er på utveksling ved Norges idrettshøgskole i Oslo, der hun studerer idrettsvitenskap. 

Da hun slet med å finne et sted å bo under utvekslingsoppholdet, fikk hun tilbud om å flytte inn midlertidig i sovesalene disponert av Studentsamskipsnaden i Oslo, midt i hjertet av Sogn Studentby. Vanligvis fungerer det gule trehuset som lesesal for studentene, men nå er det gjort om til en nødløsning for dem som står uten tak over hodet før studiestart. 

Elli klager ikke på tilværelsen. 

– Det minner om et slags førsteklasses vandrerhjem, sier hun med et smil.

Internasjonale studenter

Det bor flere utvekslingsstudenter sammen med Elli i sovesalen. Ingen av dem har møttes før, men alle delte samme følelse av å ha landet i et nytt land uten et sted å bo.

Cara Driesch (27), som også er fra Tyskland og studerer økonomi ved OsloMet, beskriver opplevelsen som å bo på et ordinært vandrerhjem. For henne har det å måtte dele rom, kjøkken og bad har skapt et uventet samhold. Pieter Van Hoecke (23) fra Belgia, som studerer ved Norges idrettshøgskole, nikker gjenkjennende og tilføyer at det er betryggende å vite at alle er i samme situasjon.

Sovesalene er enkelt innredet, med ett rom for jenter og to–tre rom for gutter. En av beboerne fikk sitt eget enkeltrom, mens resten deler på alt fra to til seks personer per rom.

Det er seksten studenter som bor der hvorav tre av dem er norske og resten utvekslingsstudenter. Studentene betaler 190 kroner per natt i sovesalene. Tilbudet varer kun frem til 1. september.

Dusjsituasjonen kan på papiret virke utfordrende. De deler to bad, og bare ett av dem har dusj. Likevel forteller studentene at det fungerer overraskende greit. De fleste dusjer raskt, og flere av dem velger å bruke treningssenteret eller universitetenes fasiliteter for å slippe baderomskø.

Kjøkkenet har derimot bydd på større problemer. Da de flyttet inn, fantes det bare tre mikrobølgeovner, hvorav én var ødelagt. Da mikrobølgeovnene ikke strakk til, endte studentene med å spleise på en komfyr og annet kjøkkenutstyr. Først da kunne de lage ordentlig mat

Når kvelden kommer, er det sjelden søvnen byr på problemer. De fleste synker slitne ned i sengene sine og sovner raskt, spesielt under fadderuken. Elli nevner at mange av beboerne har blitt syke de siste dagene. Har oppholdet satt studentenes immunforsvar på prøve?

I sovesalen blir de fort trygge på hverandre, noe som bidrar til at hverdagen glir lettere enn på et vanlig vandrerhjem. Etter en uke eller to kjenner de hverandre godt nok til å spørre om små ting, som å slå på lyset et øyeblikk for å lete etter noe, eller si fra når en vane blir for plagsom.

Fellesskapet

Samtalene glir lett mellom Elli, Cara og Pieter. Smilene sitter løst, og latteren bryter ut med jevne mellomrom. De ser stadig på hverandre, som for å bekrefte eller bygge videre på det den andre sier. De er en gjeng som har funnet seg godt til rette sammen, trygge i både fellesskapet og situasjonen.

Stemningen stiger enda et hakk idet Pieter deler en stor nyhet.

— Jeg har fått studentbolig, avslører han.

—Virkelig? Gratulerer! utbryter Elli og Cara, oppriktig overrasket.

Veien videre

Frem til denne dagen hadde alt vært usikkert for Pieter. Han hadde bladd gjennom det private markedet, der prisene var altfor høye. Etter uker med usikkerhet vet Pieter endelig hvor han skal bo. Snart flytter han inn i en studentbolig i Kringsjå Studentby, med delt bad og kjøkken.

Cara har en mer komplisert overgang. Hun har fått tilbud om studentbolig i Nydalen, men først fra midten av oktober til slutten av desember. Frem til da må hun finne midlertidige løsninger. Hun forteller skal på en visning på et rom i bofelleskap allerede til helgen. Den høye prisen er utfordrene, og avtalen gjelder dessuten bare ut september.

Med god hjelp fra universitetet har Elli funnet et sted å bo, og i september flytter hun inn i en delt privat leilighet. De få dagene mellom sovesalen og det nye hjemmet tilbringer hun på tur med universitetet, sovende i telt.

— Perfekt timing, sier Elli.

Til syvende og sist, takket være sovesalen, ser det ut til å ordne seg for utvekslingsstudentene.

En smeltedigel i kveldssol

Etter hvert som ettermiddagen kommer sigende, våkner plassen utenfor det gule huset mer til liv. Skravling og latter flyter mellom benker og gressflekker, og sammen danner de en smeltedigel av kulturer. 

På en minitrampoline sprettes en ball rastløst mellom en gjeng gutter. Svetten glinser i kveldslyset, og lyden av konkurranse brer seg over plenen.

Fadderuken drøyer leggetiden til studentene, så det tar tid før roen senker seg over huset. Beboerne blir sittende tett i tett på trammen til mørket slukner, pratende om alt og ingenting. Alle trekker seg inn til slutt, men det blir ikke helt stille før sistemann har funnet senga.