En hårfin balansegang
Saksen skal rundt øynene, barbermaskinen tett på kroppen og klørne klippes én etter én. Men i motsetning til en vanlig frisør sitter ikke kundene alltid stille. Her kan små bevegelser gjøre en stor forskjell.
Lyden av en kraftig hårføner fyller det lille rommet lengst inne i hundesalongen.
På et stellebord midt i støyen sitter hunden Sala. Den mørkebrune og krøllete labradoodlen har fått en knallrød fleecehette trukket over ørene og nedover nakken.
Hetten er ikke ment som motetilbehør. Den skal beskytte ørene mot den kraftige lyden fra føneren.
Sala ser ikke ut til å bry seg om hverken hetten eller støyen. Hun sitter rak i ryggen mens Anna blåser varm luft gjennom den våte pelsen.
– Så fin du er, sier hun mens hun fortsetter å føne.
Det lille vaskerommet lukter en intens blanding av blomstersjampo og våt hund. Lukten forsterkes idet den varme luften fra føneren treffer den våte pelsen.
Sala er en av salongens faste kunder og kommer jevnlig for å bli vasket, fønet og klippet. Hun er en av hundene det er lett og behagelig å jobbe med.
Slik er det ikke alltid.
Noen hunder kan være både redde, stressede og aggressive. Da må hundefrisørene jobbe på en helt annen måte.
Med skarpe sakser og barbermaskiner tett på kroppen må frisørene hele tiden balansere mellom å få jobben gjort og å ta hensyn til hundens reaksjoner. En brå bevegelse kan være nok til at både hund og frisør kan skade seg.
– Hun er mer skeptisk av seg
Føneren durer fortsatt når det kommer nye lyder fra resepsjonen.
Fra vaskerommet er det mulig å se ut mot inngangen. Der står Karoline Tvinde med to små chihuahuaer.
Sofie og Kaja ligger oppå hverandre, nesten som en sandwich, klemt mellom armene og kroppen til Karoline. Til tross for den noe spesielle posisjonen ser alle ut til å ha funnet seg godt til rette.
I dag er det bare klørne som skal klippes.
Angelika tar dem imot sammen med niesen Sophie, som hjelper til i salongen denne dagen.
Først ut er Sofie.
Sophie holder den lille chihuahuaen mens Angelika tar tak i en av potene og finner frem saksen. Klørne er knapt større enn små riskorn.
– Tenk at noen av hundene vi får inn, er mindre enn dette, sier Angelika og ler.
Sofie ligger helt stille mens klørne klippes. Hun følger knapt med på det Angelika gjør.
– Så flink du er, sier Angelika.
Det tar ikke lang tid før alle klørne er klippet.
Men så er det Kajas tur.
– Hun er mer skeptisk av seg, så går det fint om jeg holder henne mens du klipper klørne? spør Karoline.
– Ja, selvfølgelig!
Kaja blir værende i armene hennes mens Angelika begynner å klippe. Blikket til Kaja går raskt mellom klippingen og rommet rundt. Hun lener seg tett inntil Karoline, som prøver å roe henne ned.
– Det går fint, Kaja! Vi er snart ferdige nå, sier Karoline.
Etter noen minutter er det hele over.
Så kommer belønningen.
Angelika holder frem en liten slikkematte med leverpostei. Kaja kaster seg over den. Tungen går frem og tilbake over matten og hunden som bare for noen sekunder siden fulgte nøye med på klippingen, har nå fått noe helt annet å tenke på.
Sofie får også tilbudet om belønningen. Hun snuser kort på leverposteien før hun trekker seg tilbake. Nesten som om hun ikke synes den lille kloklippen var verdt noen belønning.
Etter noen minutter har Karoline begge hundene i armene igjen. De forlater salongen akkurat slik de kom inn. Stablet oppå hverandre i armene hennes.
Nå skal pelsen av
Inne på vaskerommet har føneren stilnet.
Sala står fortsatt på det samme stellebordet, men den våte, krøllete pelsen er nå tørr og fluffy.
– Angelika? Kan du hjelpe meg å flytte henne? spør Anna.
Angelika legger armene rundt hunden og løfter henne forsiktig ut av vaskerommet, gjennom resepsjonen og inn i selve frisørsalongen.
Det er bare en tynn glassdør mellom resepsjonen og frisørsalongen.
På den andre siden av rommet er den ene veggen malt i en intens lyseblå farge, så sterk at vanlig babyblått ville sett grått ut i forhold.
Langs den ene kortsiden slipper tre store vinduer dagslyset inn og gjør den blå veggen enda skarpere.
Sala blir plassert på ett av de tre stellebordene i rommet.
Hun står rolig, med hodet hevet og venter på at Anna skal finne frem barbermaskinen.
Maskinen begynner å dure idet hun setter den mot nakken til Sala og fører den rolig og kontrollert gjennom pelsen. Først over ryggen, deretter videre nedover kroppen og ned mot beina, før hun begynner å barbere labbene hennes.
Mens maskinen arbeider seg gjennom pelsen, ser Angelika bort på Anna.
– Vet du hvem jeg skal klippe etterpå? spør Angelika.
– Nei, svarer Anna undrende.
– Salto. Den lille maltipooen som var så stressa og nervøs sist gang han var her. Håper det går bedre i dag!
Med mellom fire og seks hunder på stellebordet hver dag møter Angelika mange hunder med ulike personligheter.
– Ofte blir hundene roligere og roligere jo flere ganger de er her. De venner seg til det og forstår at vi ikke vil dem noe vondt, forteller hun.
Salto kommer tilbake
Døren til resepsjonen står åpen for å slippe inn luft i de varme lokalene. Utenfor høres skritt som nærmer seg. Angelika snur seg mot inngangen.
– Hei, Salto! Velkommen tilbake, roper hun med en lys og varm stemme.
Salto kommer løpende inn døren og rett bort til Angelika. Hun setter seg på huk mens den lille hunden hopper opp med forlabbene mot lårene hennes, samtidig som halen går raskt fra side til side.
– Så gøy at han ble så glad for å se meg igjen, sier Angelika.
– Ja, absolutt, svarer eieren Jan Øygarden.
Angelika reiser seg igjen.
– Hva slags klipp ønsker dere i dag? spør hun.
– Samme som sist. Litt kortere på kroppen og i ansiktet, sier Jan.
– Ok, da er han klar om en og en halv time.
Jan går ut døren. Salto blir igjen sammen med Angelika, som tar han med inn på vaskerommet.
Hun løfter han opp i et badekar og skrur på vannet. Salto rykker til i kroppen.
– Det går fint, Salto. Vi skal bare vaske deg litt, sier hun rolig.
Hun vasker han med både sjampo og balsam før hun løfter han over på samme stellebord som Sala satt på for en time siden.
Bakbeina skjelver mot bordplaten. Ryggen er krummet som en katt, og den logrete halen har nå trukket seg inn mellom bena.
Angelika finner frem en fleecehette lik den Sala hadde over hodet tidligere, bare i en annen farge og en mindre størrelse.
Hun trekker den forsiktig over ørene hans og skrur på føneren.
Lyden fyller det lille rommet.
Bakbeina begynner å skjelve mer, men Salto blir stående. Sist han var her reagerte han kraftigere på behandlingen. Denne gangen lar han Angelika arbeide seg gjennom pelsen.
Når pelsen er tørr, trekker hun av fleecehetten. Føneren blir satt på et svakere nivå, og den varme luften rettes forsiktig mot ansiktet.
Så blir det stille.
Angelika løfter opp den nyfønede Salto og bærer han inn i salongen, der Sala fortsatt blir klippet. Han blir plassert på et stellebord noen meter unna henne.
Angelika finner frem barbermaskinen.
Idet hun skrur den på, endrer Salto kroppsholdning igjen. Han trekker seg unna maskinen og rygger bakover. Angelika holder han rolig på plass mens hun fører maskinen jevnt gjennom pelsen.
Side om side
Noen meter unna arbeider Anna fortsatt med Sala. På grunn av de store pattene må hun være ekstra forsiktig med pelsen rundt.
– Kan du komme hit og hjelpe meg litt, Angelika? spør Anna.
– Ja, selvfølgelig! Hva trenger du hjelp til? svarer hun.
– Du må løfte henne litt opp sånn at jeg kan barbere rundt pattene hennes, forteller Anna.
– Da kan du kanskje hjelpe meg med å få klørne til Salto klippet også? spør Angelika.
– Ja, svarer Anna.
De starter med Salto. Angelika holder han opp mens Anna begynner å klippe. Salto vrikker seg rundt i hendene på Angelika, mens hun holder han stødig.
Sala sitter rolig på siden og følger med.
– Så flink du er, sier Anna til Salto for å prøve å roe han ned.
Når de er ferdige, blir Salto satt tilbake på bordet sitt, mens Angelika kommer tilbake for å hjelpe Anna.
Angelika løfter forsiktig overkroppen til Sala slik at magen strekkes ut. Anna bøyer seg ned mot den lyse huden og fører barbermaskinen forsiktig rundt pattene.
Siden sist besøk har magen vokst og pattene er blitt større. Om to uker venter Sala valper. Det gjør at Anna må være ekstra forsiktig når pelsen på magen skal klippes.
Sala sitter rolig mens maskinen beveger seg over magen.
Etter noen minutter er hun helt ferdig med dagens klipp.
Sala løftes ned fra bordet. Som belønning venter leverpostei, men først skal det tas bilder.
Sala hopper opp på en svart puff inne i resepsjonen.
Hun følger nøye med på slikkematten med leverpostei som Anna holder rett ved kameraet.
Kort tid etter kommer eieren Darina Nygard. Hun ser over den nyklipte pelsen og er fornøyd med resultatet.
– Takk for nå, roper Darina mens hun går ut døra med Sala.
Hunden, stresset og den skarpe saksen
Salto har fortsatt litt igjen.
Angelika har begynt på ansiktet. Hun fører saksen forsiktig mot pelsen rundt hodet, men Salto trekker seg unna idet den nærmer seg.
Nå kommer det også små pipelyder fra Salto. Angelika snakker rolig til ham mens hun arbeider.
Hun må holde Salto stødig mens hun klipper pelsen i ansiktet. Når han trekker hodet unna, trekker hun raskt saksen tilbake og stopper opp. Først når han er rolig igjen, fortsetter hun.
Med den spisse saksen bare centimeter fra øynene må hun følge med på hver eneste bevegelse.
Litt etter litt forsvinner den lange pelsen i ansiktet.
– Da er du ferdig, sier hun til Salto.
Hun løfter ham ned fra stellebordet.
På gulvet er det som å se en annen hund. Halen kommer frem igjen. Han snuser rundt og undersøker salongen, resepsjonen og vaskerommet.
I resepsjonen står Angelika klar med leverpostei som premie. Salto blir lokket opp på den svarte puffen i resepsjonen for å bli fotografert.
– Så fin, sier hun for å få oppmerksomheten hans.
Så kommer Jan Øygarden tilbake.
Salto oppdager han raskt og løper mot inngangen.
Jan lener seg over porten som holder hundene inne i lokalet. Han ser ned på den nyklipte hunden sin.
– Så fin du ble, Salto!
Jan ser opp mot Angelika og spør hvordan det har gått i dag.
– Det gikk mye bedre enn sist, sier Angelika.
– Så bra!
– Han er fortsatt litt usikker, spesielt under selve klippingen, men han taklet det mye bedre denne gangen, legger hun til.
Jan ser ned på Salto igjen og spør:
– Så det går riktig vei?
– Absolutt. Og neste gang tror jeg det blir enda bedre. Da kjenner han både oss og rutinene her enda bedre.
Salto forlater salongen sammen med eieren. Denne gangen med litt mindre pels og en bedre erfaring enn sist.