Fra gamle dynetrekk til 10 000 bikinier
Én finner inspirasjon blant gamle dynetrekk på Fretex. En annen syr festtopper på soverommet. En tredje bestiller 10 000 bikinier før hun vet hvor mange hun får solgt. Felles for dem er ønsket om å skape noe på egen hånd.
Dørene på hovedinngangen til Fretex Alnabru går opp. Ut kommer Ida Wahlström (36) fra Sala i Sverige, kledd i et lilla antrekk hun har sydd selv. Hun møter oss med et smittende humør og gir oss begge en klem, som om vi har kjent hverandre i flere år, men dette er første gang vi møtes.
Ida redesigner klær og bruker gjenbrukstekstiler til å lage nye antrekk. I dag skal hun kjøpe stoff på Fretex.
Vi går gjennom interiøravdelingen med fargerike møbler, kopper og fat, til det innerste hjørnet med tekstiler. Ida begynner med en gang å bla gjennom stativene med gamle dynetrekk, og forklarer oss at stoffet gjerne er tykkere og mer slitesterkt enn mye av det som produseres i dag.
– Dette med jordbær på var kjempesøtt!
Hun blar seg gjennom sommerlige dynetrekk med ulike blomstermotiver. Hva skal hun velge? Ida spør oss om hjelp, og til slutt blir vi enige om tre stykker som hun henger til side.
Å tørre å vise seg fram
I løpet av sommeren har Ida startet en Instagram-konto hvor hun viser frem klærne hun lager. Det har tatt tid for henne å tørre å poste, fordi hun har vært redd for at det skulle virke som hun skryter av seg selv. Nå har hun bestemt seg for å prøve.
– Nå har jeg bestilt meg et selfiestativ, så nå kan jeg kanskje få postet litt, sier hun mens hun småler.
Ida blar videre gjennom gamle gardiner. Hun finner en mønstret gardin i lekre høstfarger og blir plutselig usikker på om hun skal kjøpe den. Hun hadde jo egentlig bestemt seg for dynetrekkene.
– Jeg klarer ikke å bestemme meg, var det fint eller ikke? Det er gøy at det er så mye som skjer. Kanskje den kan bli en bukse, eller en kul jakke, tenker hun høyt.
Når vi spør om hun tenker på budsjett, begynner hun å le. Hun klarer ikke helt å begrense seg. Men i dag ender hun med å velge bort dynetrekkene og kjøper den mønstrede gardinen som passer bedre til høsten som kommer.
Det hele startet med en festtopp
Hedda Notland (19) åpner døren til jentekollektivet på Grünerløkka. Første dør til venstre er både syverksted og soverom. Herfra driver hun klesmerket Eddah.
Tre symaskiner står på rad langs veggen på rommet hennes, alle med ulike egenskaper. Skuffene er fulle av ferdigsydde plagg, mens fargerikt stoff med sikksakkmønster ligger strødd på gulvet og venter på å bli til nye topper.
– Jeg visste ikke at du hadde tre symaskiner, sier journalist Iben.
Hedda og Iben har tidligere bodd i kollektiv sammen, men dette er første gang Iben ser symaskinen i aksjon, i stedet for å bare høre den dure gjennom veggene.
Hedda setter seg ned ved symaskinene og begynner å sy i sikksakkmønsteret. Mens hun syr, forteller hun at det hele begynte med et behov for pene topper til fest. Først skulle hun bare lage plagg til seg selv, men venninner oppmuntret henne til å selge klærne.
Mens hun røsker ut plagg fra skuffene, forteller Hedda videre at hun startet karrieren som femtenåring på Tise, en populær app blant unge for kjøp og salg av klær. Glitter- og festplaggene ble mer og mer populære, og etterspørselen økte. Hedda lanserte dermed nettside og begynte å markedsføre klærne sine i sosiale medier, bare seksten år gammel.
Stålkontroll – nesten
– Jeg har noen bestillinger jeg må pakke.
Hedda taster litt på PC-en. Etter noen sekunder kommer etiketter ut av den lille etikettskriveren på pulten. Hun klistrer etikettene på rosa poser med Eddah i hvit skrift. Hun legger plagg i posene, limer dem igjen og kaster dem ned på gulvet. Hedda har stålkontroll på hvilke plagg som skal i hvilke poser.
Men plutselig begynner hun å grave lenge i en av skuffene. Det er noe hun ikke finner.
– Åhh, jeg finner ikke den ene toppen, sier hun en smule frustrert til seg selv.
Etter å ha gravd gjennom hele skuffen, finner hun toppen og pakker den ned i riktig bestilling.
Når hobbyen blir alvor
I starten sydde Hedda alle klærne selv. For å holde risikoen lav kjøpte hun stoff til rundt ti topper for omtrent fem hundre kroner.
På grunn av høy etterspørsel blir det mer krevende. Hedda skal i større grad bestille klær fra en fabrikk i Kina, men vil fortsatt sy vareprøver som sendes til fabrikken som utgangspunkt for produksjon.
– Jeg må bestille minst hundre av hver topp. Hvis jeg ikke får solgt noen av de toppene er det jo en større økonomisk risiko, forklarer hun.
Hva kommer etter Eddah?
Vi flytter oss fra soverommet til stuen, og legger merke til et kjent mønster på spisestolene. Hedda har kledd stolene med nytt stoff, likt det hun syr topper i.
– Jentene som bor her syntes de er kjempefine, men jeg har nesten begynt å bli lei av det sikksakkmønsteret, sier Hedda idet hun tar seg til rette i sofaen.
Lent over sofaen gir hun oss et lurt smil når vi spør om hun ser for seg å drive bedriften videre.
– Det er jo veldig gøy å holde på med dette, men jeg vet ikke om det kommer til å bli så stort at jeg jobber med dette fulltid.
Hun påpeker at hun i så fall må drive Eddah ved siden av noe annet. I høst begynte hun å studere entreprenørskap på BI, og forklarer at hun vil ta utdanning i tilfelle hun ikke vil jobbe mer med klesmerket.
Hedda mener at folk må tørre å satse på ideene og drømmene sine.
– Bare gjør det. Hvis du har en idé, så kan det være en god idé, avslutter hun.
En idé fra Hawaii
I et hvitt lokale i Oslobukta henger det fargerike bikinier på rekke og rad. På bordet midt i rommet ligger bikiniene pent plassert. Vi har tatt turen til influenser Frida Leonore Næss (21) sin pop-up-butikk med bikinimerket hennes, Leonore Swimwear.
I det vi kommer inn er to personer, som ser ut som mor og datter, på vei ut. I hånden har den ene en gjennomsiktig pose med en svart og hvit bikini oppi. Denne har hun enten kjøpt eller vunnet på lykkehjulet man kan prøve seg på, hvor hovedpremien er en bikinitopp.
Frida møter oss med et varmt smil og finner frem tre stoler som vi slår oss ned i.
Hun forteller at hun alltid har tatt utradisjonelle valg. Hun gikk dramalinjen på videregående, dro på utveksling til USA og flyttet senere til Hawaii for å studere.
– Man må skille seg ut og ta plass, selv om det føles ukomfortabelt.
Det var da Frida flyttet til Hawaii i 2023 at ideen om å starte sitt eget bikinimerke kom. Hun hadde alltid vært usikker på seg selv og kroppen sin, og aldri følt seg komfortabel i bikini. Men på Hawaii gikk man i bikini hver dag, og Frida ble inspirert av alle de ulike bikiniene hun så der.
Kolleksjonen er inspirert av fargene på Hawaii, med bikinier i blant annet blått, rosa og oransje. På bikiniene henger hibiskusblomsten, som symboliserer verdiene hun ønsker at merket skal stå for.
– Blomsten står for skjønnhet, kjærlighet og lidenskap, og det er de tre kjerneverdiene i merket.
Et merke blir til
I 2024 begynte drømmen om et eget bikinimerke å bli til virkelighet. Frida fant ut hva merket skulle hete og hvordan logoen skulle være, og fant inspirasjon til bikinier på Pinterest, en digital oppslagstavle som flommer over av motetrender og klesinspirasjon.
– Jeg startet for fullt med utviklingen av merket i 2025. Da fant jeg fabrikker og fikk produkter. Så lanserte vi i mars 2026, forteller hun.
10 000 bikinier
Da Frida skulle bestille bikinier for første gang, var hun usikker på hvor mange hun kom til å selge. Mens andre norske bikinimerker gjerne bestiller to-tre hundre om gangen, tråkket hun på gassen og bestilte ti tusen.
Så kom varene. Tre hundre esker med bikinier var på plass på lageret i kjelleren hjemme hos mamma. Hun tenkte: «Ok, helvete, jeg må få dette her ut.»
Løsningen ble innsalg. Moren, som hadde jobbet lenge i klesbransjen, hadde allerede kontaktnettet som skulle til, og satte datteren i kontakt med butikkene hun jobbet med.
Prøver lykken
En dame med barnevogn kommer inn i pop-up-butikken. Frida reiser seg raskt fra stolen for å ta imot kunden.
– Hei, hei! Vi har et lykkehjul her hvor du kan vinne en bikinitopp. Har du lyst til å snurre?
Damen snurrer lykkehjulet, og mens det snurrer viser Frida at hun er god til å selge bikiniene sine. Når damen sier at hun ikke har hørt om Leonore Swimwear før, forteller Frida om hvordan hun har utviklet merket selv, historien om Hawaii, og hvordan bikiniene sitter flatterende på kroppen.
Når Frida har fortalt hele historien, er lykkehjulet ferdig å snurre.
– Men, herregud. Jeg tror faktisk du vant en bikinitopp! Da vinner du denne hvite og svarte, den er kjempefin, sier Frida mens hun går bort til et stativ og plukker med seg bikinitoppen damen har vunnet.
Frida selger også inn den matchende bikinitrusen. Etter litt frem og tilbake med andre bikinier, farger og størrelser, går damen ut av butikken med to bikinier i hånden, et stort smil om munnen, og sier det var bra hun kom innom.
Fra Fretex til studioet
– Vil dere være med til studioet mitt?
Innenfor en liten rød dør på Kampen deler Ida studio med tre andre. Hennes del av bygget er dekket av mønstre og ferdigsydde bestillinger. Hyllene er stappet med gjenbruksstoff hun har handlet inn tidligere.
Ida får inn bestillinger gjennom Instagram og på klesmarkeder. På markedene selger hun redesign på stedet, og har med seg forskjellige stoffer og modeller som kunder kan velge mellom til videre bestilling. På denne måten kan kundene få plaggene tilpasset seg selv, i størrelse og stil.
– Når folk bestiller et sett, lar jeg dem gjerne velge en underdel, men jeg vil ha frie tøyler til overdelen, forklarer Ida.
På denne måten fortsetter hun å være kreativ og får jobbet ut fra stoffet.
Journalist Henar blar gjennom stativet med klær og finner et plagg hun tidligere har fått opp på sosiale medier. Da VM nærmet seg, valgte Ida å droppe den tradisjonelle landslagsdrakten. I stedet lagde hun sitt eget originale Norge-antrekk med matchende bukse og overdel, laget av fem norske flagg. Hun legger til at selv om hun er svensk, var det riktig å heie på Norge. Hun har jo tross alt bodd i Norge siden 2009.
Ved spørsmål om planene fremover er Ida hemmelighetsfull, men forteller at hun har et prosjekt som hun ønsker å gjennomføre til neste sommer. Hun har også et ønske om å arrangere «åpent studio», kvelder hvor de som ønsker kan komme innom studioet hennes for å få tips og triks til å reparere klærne sine. Målet er å gi folk mer kunnskap om gjenbruk og redesign, og bidra til å få flere bort fra bruk-og-kast-kulturen vi ser mye av i dag.
Ida forteller også at om det kommer muligheter som føles bra, vil hun takke ja.
– Jeg stoler veldig mye på universet og magefølelsen. Så lenge jeg gjør det jeg liker, tror jeg at ting kommer til meg.