Fylte tomrommet med løping
Malene Harveg (23) jakter rekord gjennom Oslos gater, i en tid der løping har fått stadig større plass.
– I fjor løp jeg på en time og sju minutter. I år vil jeg klare raskere.
I sine svarte løpeklær med et hint av favorittfargen, rosa, gjør Malene Harveg de siste forberedelsene før den spennende lørdagen hun har i vente. Nemlig ti kilometer gateløp.
Den 5. september kles Bislett Stadion i rosa og lilla, og et hav av kvinner inntar den kjente friidrettsarenaen i Oslo sentrum.
Jentemila er et løpearrangement for kvinner i alle aldre.
Her kan du velge mellom fem og ti kilometer, med start og mål på den ærverdige Bislett Stadion, og rundt i Oslos gater.
– Jeg løp det for første gang i fjor, og ble veldig imponert. Både over stemningen rundt løpet, og at det er for de som ikke er så godt trent, og de som er godt trent, forteller Malene.
Den store løpebølgen, eller?
Stien slynger seg mellom de store trærne i Bøkeskogen i Larvik, og Malene spretter bortover.
I alle år har hun drevet med turning, men da hun for noen år siden tok en pause fra det, måtte tiden fylles med noe annet.
Fler og fler deler løping i sosiale medier, det er en trend som bokstavelig talt har fått bein å gå på.
Det ga Malene inspirasjon.
I tillegg til sin bror som inspirator kjøpte hun seg løpesko, og startet løpereisen tilbake i 2024.
Professor i fysiologi ved NTNU, Ulrik Wisløff, tror løping har blitt en så stor trend fordi det er en enkel treningsform.
– Løping er en av de enkleste treningsformene som finnes, du trenger bare et par sko og en dør å gå ut av, sier han.
Wisløff peker også på sosiale medier, løpeklubber og lavterkselarrangementer som faktorer som har gjort treningsformen mer sosial og synlig på en ny måte.
Han viser til de økende tallene i påmelding på mosjonsløp, hvor antall kvinner har hatt størst økning.
Samtidig som løping er en av de største treningskategoriene på sosiale medier.
Men én ting mener Wisløff likevel er viktig å nevne.
– Jeg vil være tydelig på én ting. Jeg er glad for alle som fremmer løping, men jeg er ikke med på at vi står i en enorm løpebølge. Vi er ikke spesielt sprekere enn før. Objektive målinger viser at vi sitter i ro rundt ni timer om dagen, at bare halvparten av voksne oppfyller myndighetenes anbefalinger fullt ut, og at omtrent én av fire ikke har god nok kondisjon til førstegangstjenesten, sier han.
I en sofa utenfor kontoret sitt på Bislett stadion sitter sjef for Jentemila, Torhild Viken.
Rundt henne preges veggene av profiler som Jakob Ingebrigtsen, Karsten Warholm og løpelegenden Grete Waitz.
Viken smiler når hun sier at de har sett en klar økning i antall påmeldte på årets løp.
– Det er helt rått, vi har aldri solgt mer startnummer. Fem kilometeren er helt utsolgt, og til sammen med ti kilometeren, er det solgt rundt 9500 startnummer, sier Viken.
Det er altså tegn til økt interesse for løping, men spørsmålet professor Ulrik Wisløff vil stille er.
– Er løping blitt enormt populært, eller er det de som allerede er aktive som blir enda mer aktive, mens de inaktive er blitt enda mer inaktive? Jeg tror det siste. Vi ser en polarisering, ikke et folkehelseløft, sier han.
Mestringsfølelse over prestasjonsangst
For Malene er det nå kun fire dager til hun skal løpe sitt tredje løp.
– Jeg deltok på Kragerø Sommerløp, fem kilometer, og jentemila, ti kilometer i 2025, sier Malene.
Hun er rolig og behersket der hun glir over stiene i Bøkeskogen. Kilometerne skal inn og smilet er på plass. Malene har blikket festet på løypa, og ikke på løpet som nærmer seg.
Men hun innrømmer at det ikke alltid har vært slik.
– I fjor løp jeg alene, og kjente ingen. Det var kjempeskummelt, men så får man jo så mestring når man er ferdig, forklarer Malene.
Før man skal ut i noe nytt, kan det virke skremmende. Å gjøre noe man ikke helt vet hvordan skal gå. Pulsen stiger, hendene blir klamme og tankene løper av gårde.
Hvordan blir det å bli så sliten?
Klarer jeg målet mitt?
Vil andre bli skuffet over meg?
Hva om jeg faller?
Malene rynker litt på nesen, og drar på ordene før hun sier,
– Jeg har faktisk ikke så mye nerver nå.
På andre siden av målstreken er følelsen hun venter på.
Mer enn bare et løp
Den siste strekningen på dagens løpetur, er en lang bratt bakke. Bakken er dekket av grus, og snirkler seg oppover sammen med lukten av barnåler, frisk luft og fuktig jord.
Malene senker tempo, pusten blir mildere, og hun tar seg kontrollert oppover.
I de rosa skoene når hun toppen, og stopper klokka. Forbi passerer folk som går, jogger og lufter hunder.
Malene myser utover folkene. Hun skal hjem, men å legge beina høyt kan hun se lenge etter.
– Jeg har noen busy dager nå før lørdag, men hvis jeg får tid, så tar jeg en rolig økt hvis kroppen føles fin, sier hun.
Sola er på vei ned bak trærne i Bøkeskogen, og Malene går rolig mot bilen som står noen hundre meter lenger bort.
Når Malene stopper klokka lørdag 5. september har hun gjennomført sitt tredje løp.
For arrangør Torhild Viken, starter snart klokka.
Hun og teamet setter i gang med opprigging i 1,5 døgn før Malene og de andre deltakerne inntar Bislett. Alt for å legge til rette for en dag med glede, aktivitet, glitter og glam.
Når Viken blir spurt om hvem Jentemila er for, svarer hun raskt med entusiastisk stemme.
– Det som har vært målet hele veien, er at vi skal greie å lage et løp som inkluderer absolutt alle, vi vil spre aktivitetsglede, og det er det som er helvisjonen til Jentemila, sier hun.
Jentemila ønsker å invitere til et arrangement som kombinerer løping, fellesskap og fest.
– Vi er et supplement til det som allerede eksisterer, vi spør deltakerne våre om de deltar på andre løp, og rundt 70% svarer at det gjør det ikke.
Ulrik Wisløff trekker inn at slike arrangement senker terskelen betydelig, men at det fortsatt er noe å ta tak i.
– Når du ser at folk i alle former og fasonger fullfører, blir det mindre skummelt å stille opp. Utfordringen er å nå dem som ikke engang vurderer å melde seg på, sier han.
Forkjølelsen har sneket seg innpå
Musikken runger utover stadion.
Datoen er lørdag 5. september. Bislett stadion er fylt med boder, ballonger, glitter og glam.
Det er denne stemningen Jentemila ønsker å skape.
– Oppslutningen, og engasjementet er stort, og det tror jeg er fordi vi har klart å skape noe helt unikt her ute, litt som en festival, sier Torhild Viken.
I alle kanter flyr det kvinner i rosa t-skjorter.
Noen fikser håret, andre tar bilder foran den store lilla ballongveggen, mens noen tripper spente rundt.
Rosa er implementert i Malenes løpeantrekk også i dag. I den babyrosa singletten, den mørkeblå shortsen, og sko i stil til singletten, svinger hestehalen frem og tilbake.
Blikket er konsentrert og siktet inn på den jobben som snart skal gjøres. Så stopper hestehalen å svinge, Malene snufser litt før hun sier,
– Jeg er veldig spent på hvordan dette skal gå, for nå har jeg blitt forkjøla rett før.
Hun strekker ut leggene og ruller rundt på anklene. Det er folk overalt. Latter blander seg med konsentrerte blikk, og stemningen er lett og forventningsfull.
Over høyttaleren høres plutselig en kvinnelig stemme, musikken skrus til, og en etter en samler seg på gressbanen i midten av stadion. Det hoppes, snurres og viftes med armer og bein. Nå er det under en halvtime til de flokkvis løper ut av stadion, og tar fatt på løypa.
Ut på den rødoransje banen begynner personer med lange skilt å stille seg opp. Bak kommer løperne.
Tre, to, en.
– Kjør! Ropes det fra høyttaleren.
Pulje etter pulje løper over streken under den store rosa startbuen. Fra sidene høres heiarop, og løpet er i gang.
Rundt svingen begynner pulje seks å nærme seg startstreken.
Klokka er 14:13. Malene løper under den rosa startbuen, og klokka er i gang.
Den siste seige bakken
Langs løypa er det stilt opp gjerder, og rundt omkring skinner gule refleksvester opp.
Det blå lyset nærmer seg, motorsykkelen med politibetjenten kjører forbi. I Starten av bakken høres det musikk, før den første løperen kommer oppover. Bakken er lang og gir en ekstra kamp til løperne før de endelig kan sette utfor mot mål.
Fra sidene heies det.
– Siste bakke, siste kilometer nå, kom igjen, heia, heia.
Svette sildrer og grimaser titter frem i det bakken skal forseres.
Noen smiler litt ekstra i det heiaropene kommer, mens andre smått sier «dette ble tungt».
Klokka er 15.07. Mellom de store trærne løper Malene opp den avsperrede veien.
Hun jobber seg fremover, kanskje med den siste treningsøkten friskt i minne. Da var det en annen bakke hun måtte komme seg opp.
Nå suser hun oppover i det rosa og blå antrekket.
Hva sier klokka?
Over målstreken
Inn mot stadion står folk tett i tett rundt gjerdene.
Det ropes, heies og klappes for løper etter løper som passerer forbi. Malene langer ut i det hun runder svingen inn på oppløpet.
Der fremme er den rosa målbuen, og under den, streken hun skal passere.
Pusten river, beina kjemper, men farten øker.
Tre, to, en, og der er hun i mål.
Klokka stoppes.
01:01:03
Smilet er stort og svetten sildrer. Hun beveger seg bortover mens hun trekker pusten dypt. Øynene smiler nesten like mye som munnen.
Malene har gjennomført sitt tredje løp.
– Hva går gjennom hodet ditt nå?
– Jeg er så sinnsykt fornøyd. Og nå vil jeg ha vann og skygge, sier hun.
På den solfylte stadion går Malene bortover mot den ene boden. Hun henter ut medaljen sin, får seg en god flaske med vann og puster lettet ut.
– Bakkene var tunge, da var jeg sånn hvorfor gidder jeg – for beina føles så tunge. Men så kommer nedoverbakkene, da føltes det heldigvis bedre igjen, sier hun.
Det fortsetter å strømme på med løpere under den rosa målbuen. Det jubles, pustes og kjempes inn de siste meterne. Stolte supportere står klare med kamera, og en god klem til sin utøver.
Så høres det en stemme fra høyttaleren. Igjen samler det seg en stor gjeng på den grønne gressmatten mellom alle bodene og den rødoransje banen. Snart er det tid for fem kilometeren.
For Malene er jentemila over for denne gang. Pusten er igjen vanlig, og medaljen henger rundt halsen. Med hjem kan hun ta med seg ny personlig rekord, og en dag på Bislett hun kanskje sent vil glemme.