Historisk fekting: – En guttedrøm som er gått i oppfyllelse
For medlemmene av Fekteklubben Frie Duellister har historisk fekting blitt en del av deres hverdag. Flere ganger i uka møtes de for å gå i kamp med sverdene deres.
Himmelen ser ut som den kunne bli tegnet av en seksåring der sola står høyt i middelalderparken, med pelsdottskyer plassert hulter til bulter med tydelige mellomrom. Ved de gamle kirkeruinene har en gruppe mennesker samlet seg for å returnere kirken til sin storhetstid rundt 1300-tallet.
Under et par trær står de samlet ikledd treningsklær med store skibagger. I august kan dette anses som et usedvanlig syn, men med en gang baggene blir åpnet skjønner man godt hva som skal skje.
Først kommer det ut en hjelm med netting foran fjeset, dermed et par polstrede hansker, og til slutt, noe som ligner en stor vinterjakke. Etter hvert som han begynner å kle på seg utstyret tar han også ut en siste ting av baggen, nå kan man høre metallene slipe langs hverandre.
Ettersom flere av skikkelsene begynner å bli klare, finner hver og en seg en partner. Alle holder nå et langsverd hver. Et av disse parrene er William og Henrik. William har fektet i litt over et år, mens Henrik er instruktør i Oslo og har holdt på siden 2015.
Selv med erfaringsforskjellen på de to ridderne, klarer William å holde overraskende godt tritt med Henrik. De er begge raske og aggressive, og man kan se at dette er dagens første kamp i hurtigheten i hver bevegelse. Sverdene danser om hverandre, og med blokkeringer og kontringer klinger metallet gjennom parken.
Populære blant tilskuere
Alt spetakkelet har fanget oppmerksomheten til et par småbarnsfamilier som nå står og måper på sidelinja mens sparringen pågår. En gråhåret fekter som akkurat ble ferdig med sin duell begir seg på den korte ferden bort til den nye fansen. Håvard heter han, og han er en mann som er flink til å inkludere alle og enhver som synes fekting virker interessant.
Armen hans er nå strekt ut til barna, i hånda har han et langsverd. Ungene virker skeptiske til å begynne med, men etter et lite fortrolig nikk fra forelder blir de begeistret for at Håvard skal kunne vise dem hvordan man håndterer sverdet.
Etter en kjapp gjennomgang av hvordan man holder det, gir Håvard sverdet til en av guttungene. Ettersom sverdet er sløvt, er det ikke noe problem for forelder å la barnet deres holde sverdet i et par minutter med tilsyn av Håvard. Den barnslige gleden fra barnet sprer seg til Håvards munnviker, før et tydelig smil lyser opp fjeset hans.
Mens dette pågår, har Henrik akkurat fullført sin andre kamp på rappen. En alminnelig fektekamp varer ikke i mer enn tre minutter, men med beskyttelsesutstyr på samme mengde som det man ville brukt i slalåmbakken, blir man fort svett etter seks minutter uti sommersola.
Han krasjlander da raskt inntil et av trærne ved kirka, og røsker av seg alt av utstyr for å slippe brisen inn. Håret legger seg som våte tentakler over fjeset, og pusten går som en gammeldags peisblåser. Energien som var der i første fektekamp er nå borte, nå må han sitte inntil treet i stillhet for å samle den opp igjen.
Viktigheten av teknikkmestring
Søndagene er dagen som er til for selvstendig sparring, det vil si de ikke egentlig har noe opplegg, men at samtlige dukker opp likevel fordi de elsker sporten. onsdager er det teknikktrening i en gymsal på Fagerborg skole.
Klokka 18:50 trasker flere riddere opp de lange trappene opp til andre etasje på Fagerborg skole. Treninga deres skal starte 19:00, men akkurat nå er det noen som spiller basketball i gymsalen de skal trene i. Rastløse står de på tåspissene og venter på at klokka skal bikke over.
Når klokka er slagen småjogger hele flokken inn i den store salen. Lufta er allerede klam etter at basketballspillerne varmet opp rommet for dem, og man kan se sola skinne gjennom de høye vinduene i salen. Et par minutter går for å tømme rommet for de som ikke skal fekte før treninga starter.
Alle er ikledd fekterutstyr, alle bortsett fra en mann som står i sentrum av det hele. Marcus skal være instruktøren for i kveld, og leder det hele med en kommanderende stemme.
– Forvent at din motstander er kortere, raskere, smartere, større og mektigere enn deg, lyder det fra Marcus.
Dagens opplegg går ut på å finpusse teknikker ledende opp til Penguin-cup, nye teknikker kan de ta etter turneringen. Etter alle stiller seg opp på en lang rekke, viser Marcus fram en av slagteknikkene de skal øve på.
Alle står på en rekke og øver på slagteknikkene imens Marcus observerer. Han gir både ros og konstruktiv kritikk til hver enkelte. Han er komfortabel i instruktørrollen, lent tilbake samtidig som han har øyne som en hauk.
Vann, svette og agurker
I pausene heller alle innpå med vann for å ikke dø av heteslag i den klamme gymsalen, og en av fekterne spiser en agurk i pausen for å få i seg enda mer H2O. Når vannet er drukket og agurken er spist fortsetter opplegget som før, fram til kvelden går mot slutten og ridderne må ture hjemover igjen.
Vannpausene gjenspeiles hver eneste gang ridderne møtes opp for å fekte. Neste søndag er himmelen grå og kjedelig, men likevel dukker de opp for å slå slag, denne gangen i skolegården på Fagerborg skole.
Her sitter ridderen Anton på en av benkene. Andpusten etter et par runder sparring, river han til seg en toliters flaske med vann og heller innpå. På ryggen ser du hvite saltmerker fra svetten som har siget helt igjennom den tjukke vernejakka, og håret ligger tydelig most inntil hodebunnen som ett vått klister.
Etter hvert som flere blir ferdig med sparringene sine, kommer flere av fekterne bort til benkene. Pusten går som damplokomotiv. Mens de sitter der og peser kommer en skikkelse rundt hjørnet, en barsk kar med hodet hevet høyt. Hannes har ankommet, en av instruktørene til fekterklubben. Han får en varm velkomst av de slitne krigerne på benken før de begynner å slå an en prat.
Sammen blir man sterkere
Fekterne som ankom tidligere, har allerede rukket flere runder med sparring, dette gir Hannes en kontrast med hans energiske entusiasme ovenfor dagen. Etter et par minutter med diverse snikksnakk lyder det fra munnen hans;
– Sprechsfekting! Dere har ti sekunder på å plukke opp et sverd og begynne å fekte.
Det er en åpenbar kollektiv forståelse om at nå ble det for mye prat. Med ett kan man se energien til Hannes smitte over på de resterende, før de spretter opp fra benkene og finner hver sin sparrepartner. Ikke mer enn ti sekunder senere kan man allerede høre lyden av klingene stål ettersom hver og en av ridderne slår slag mot slag.
To av fekterne med størst størrelsesforskjell går sammen for en kamp. Anton, som er en av de høyeste fekterne i klubben, med en aggressiv fektestil og lange armer som gjør det lett for han å treffe motstanderne sine før de er innenfor rekkevidde for å slå tilbake, og Olga, en av de yngre fekterne. Det hun mangler i rekkevidde gjør hun opp for med gode observasjoner.
Hannes står på sidelinjen for å observere. Anton skal i teorien ha overtaket med tanke på hans lange armer, men selv med skeivebalansen klarer Olga å holde tritt med Antons kraft. Hun har bevisst valgt å sette søkelys på kjappe kontringer, noe som gjør at hun klarer å komme seg forbi vingespennet til Anton flere ganger i løpet av kampen.
Etter kampen klapper Hannes imponert og gir ros til begge krigerne. De får begge et klapp på skulderen, før de også gir hverandre ros for deres iherdige innsats i løpet av kampen.
Velkomst til en veteran
Ved benkene sitter nå bare Håvard og William, som har en samtale om nytt blod i fekteklubben. Underveis i praten innser William at Håvard aldri har gått igjennom velkomstritualet til klubben, til tross for at han har vært med i noen år.
Når resten får med seg dette samler Hannes alle ridderne rundt en av benkene. Håvard kler seg spent opp i rustningen sin og steller seg i en kampstilling, med bøy i knærne, og beina planta godt i jorda. Ryggen rak og rett, og sverdet holdt klart ut foran han. Hannes setter på en nedtelling på ti minutter, før første motstander går opp for å møte Håvard. Nå er det på tide med en “shark-tank”.
Først ut er Kamil, et av de nyere medlemmene i fekteklubben. Til vanlig jobber han som advokat, men nå skal han fekte mot Håvard som først ut i hans shark-tank. I angrepet står Håvard støtt som et fjell og tar imot hvert eneste slag Kamil kaster hans vei. Kamil finner så vidt noen åpninger, men Håvard er god til å både blokkere og kontre slagene som kommer inn.
– Last exchange, låter det fra Hannes som står med klokka.
Det har gått omtrent to minutter siden kampen startet. Etter et siste angrep fra Kamil, blir han byttet ut med William som kommer raskt inn fra sidelinja. Det første angrepet til William er raskt og intenst, men i angrepet glemte han det som kommer etter. Håvard svarer med en rask kontring som treffer William sin høyre skulder.
Resten av William sin tur er hardt preget av lærdom fra første angrep, og William sin normalt sett aggressive kampstil blir degradert til en halvpassiv observering for å prøve å finne åpninger i Håvards mur. Håvard har likevel et usedvanlig sterkt pokerfjes i kroppsspråket sitt, og selvom William fisker etter en reaksjon, beveger han bare føttene når han må.
– Last exchange, låter det igjen fra munnen til Hannes.
William blir byttet ut med Olga. Ettersom lynraske stikk og kutt blir byttet fram og tilbake, kan man se at Håvard fokuserer mindre og mindre på kontringer, og mer på å bare blokkere. Etter snart seks minutter med kontinuerlig fekting har det menneskelig begynt å ta effekt på han. Nå er han sliten.
– Last exchange, kommer det nok en gang fra sidelinjen.
Anton går på banen, og steller seg opp i posisjon. Med hvert eneste hugg fra Anton tar Håvard et steg tilbake. Man kan høre det skråler fra sidelinjen av de som allerede har vært utpå. Kommentarer lyder fra dem etter hvert eneste treff, og de morer seg med å se Håvard slite.
– Last exchange, lyder det fra Hannes for en siste gang, før han kaster fra seg telefonen og hiver på seg hjelmen.
Han har spart den siste plassen for seg selv. Det er som at torden braker løs når Hannes hiver seg på Håvard, og hvert eneste sverdslag låter som et lynnedslag gjennom skolegården. Etter hvert som at Håvard prøver å blokkere slagene er det flere som smyger seg forbi sverdet og spretter av rustningen hans. Hannes, som har fått hvile i de åtte minuttene ledende opp mot hans tur i shark-tanken er rett og slett for rask for at Håvard skal kunne kontre alt som blir kastet hans vei.
– Last exchange, låter det igjen fra sidelinja, denne gangen fra William som nå holder klokka til Hannes.
Et siste angrep fra Hannes blir forsøkt, men i dette angrepet gjorde han samme feil som da William gikk inn originalt. Slaget var dårlig planlagt, og med ett kontrer en sliten håvard og treffer Hannes sin høyre hånd.
Et frustrert brøl river ut gjennom hjelmen til Hannes, før han og alle de andre fekterne begynner å applaudere Håvard for innsatsen hans. Sakte, men sikkert trasker Håvard bort til nærmeste benk og setter seg ned. Mens svetten renner, tar han av seg både hjelmen og hanskene, før han river opp jakka for å få litt mer luft inn. Etterpå tar han en velfortjent slurk med vann.
Mens fekteklubben holdt på, har sola kommet frem fra skyene. Varmen begynner å bli uutholdelig i rustningen de alle går med. Etter to timer med sparring og prat om teknikk er ridderne ferdig for dagen og pakker utstyret bit for bit ned i skibaggene deres. Et par blir igjen for å snakke om en Penguin-cup, andre har noe de skal rekke, men neste søndag kommer flere av de til å møte opp for å gå til kamp nok en gang.