Kjærlighetslåten som kom for sent
Da Iselin Rønnes (21) skrev låten, var hun forelsket. Nå slipper hun den, to måneder etter at forholdet tok slutt.
Klokken er 21:03.
I en studentbolig i Oslo sitter artisten Iselin Rønnes (21) på en stol med en brun bamse i fanget. I sengen ved siden av henne sitter venninnen Hanne Lindkjenn Bø (22).
Om tre timer skal Iselin slippe sin første låt, «Lov mæ». Den ble skrevet som en hyllest til et langdistanseforhold.
I låten synger hun om tryggheten hun fant i kjæresten og ønsket om at han skulle bli værende. Teksten stemmer ikke lenger overens med virkeligheten.
Kjøleskapet mellom venninnene er dekket av fargerike bilder av Hanne og kjæresten hennes. En påminnelse til Iselin om hvordan det en gang var.
Iselin lar øynene hvile på bildene et øyeblikk før hun ser ned på hendene sine.
"Jeg er veldig stolt av deg"
Hanne Lindkjenn Bø (22)
Refrenget som ikke lenger gir mening
– Jeg skrev låten da vi fortsatt var sammen, sier Iselin lavt.
Ordene blir hengende i rommet. Hun stryker fingrene gjennom håret, og smilerynkene rundt munnen glattes ut. Hanne sier ingenting. Hun følger bare venninnen med blikket.
Iselin puster ut gjennom nesen før hun begynner å snurre sølvringen rundt fingeren.
– Det var ikke før i juli at jeg plutselig ble singel, fortsetter Iselin og ser på venninnen før blikket glir mot bildene på kjøleskapet.
Hun trekker det ene kneet opp mot brystet, fletter armene rundt og legger haken på kneskålen.
Da forholdet tok slutt, ble vennskapet med Hanne redningen.
– Det er veldig fint å komme hit og være med deg når jeg slipper låten i natt.
Sammen med Hanne kan Iselin senke skuldrene.
Hannes øyne blir smalere.
– Jeg er veldig stolt av deg, Iselin.
Hanne finner fram telefonen og spiller av låten. De første ordene fyller den lille studentboligen. Hanne kan teksten allerede. Hun fikk den nemlig tilsendt på melding for noen uker siden.
Iselin lener hodet bakover og lukker øynene. Hanne sitter stille og følger ansiktet hennes mens refrenget spilles av:
«Du er min trygghet, så lov mæ å bli.»
Iselin åpner øynene igjen, og en kort latter slippes ut gjennom munnen. Hun strekker seg etter T-skjortekragen og drar den litt opp over nakken.
– Jeg har lyst til å gi meg selv en klem når jeg hører sangen. Jeg vet jo hvor forelsket jeg var. Det føles som en helt annen Iselin som synger.
– Gjort er gjort
Klokken passerer 21:30.
Iselin setter seg opp i sengen. Venninnene sitter ved siden av hverandre og ser gjennom TikTok-videoene de spilte inn tidligere på dagen. Den brune bamsen fra fanget til Iselin ligger nå i fanget til venninnen.
Hanne lener seg over skulderen til Iselin og ser ned på telefonskjermen.
Iselin og Hanne har laget flere videoer for å promotere låten før midnatt.
Iselins blikk fester seg i sengeteppet.
– Gjort er gjort, og lagd er lagd. Folk får tenke hva de vil. Jeg er stolt av at jeg skal slippe en låt, sier hun til venninnen.
Jentene skal ha livesending på TikTok klokken 23.30, en halvtime før låten slippes.
– Det måtte jo bli live, sier Hanne.
Likevel vet hun at det er krevende for Iselin å åpne seg så nakent foran andre.
Venninnene er spente på hvor mange som kommer til å se på sendingen, siden det er natt til fredag.
– Det verste som kan skje, er at sangen får to avspillinger innen i morgen, sier hun.
Hun peker på Hanne og så på seg selv.
– Oss, altså.
Latteren fyller rommet, og Hanne lener ryggen mot veggen. Hun tvinner håret og kaster det over skulderen.
Det beste som kan skje, er at låten har tusen avspillinger i løpet av morgendagen. De er begge enige om at det er et realistisk mål.
Telefonen til Hanne ringer
– Du har fått en helt ny glow etter du ble singel, sier Hanne.
Hun synes bruddet er det beste som kunne skjedd, og er glad for at Iselin nå kan fokusere på seg selv og musikken.
Iselin ler kort.
– Fake it till you make it, ikke sant? fortsetter hun og lener hodet mot den marineblå hotellputa.
– Jeg husker jeg ringte deg med én gang, sier Iselin med en svak stemme.
Hun er midt i historien om bruddet da telefonen til Hanne vibrerer mot sengeteppet.
Hanne ser på skjermen.
– Det er kjæresten.
Hun løfter telefonen til øret, mens Iselin senker blikket mot sin egen skjerm. Hanne snakker med kjæresten i et minutt før hun avslutter samtalen.
– God natt, elsker deg.
Hun legger på. Så vender hun blikket tilbake mot Iselin.
Minuttene før livesendingen
Klokken nærmer seg 23.20.
På badet står Iselin foran speilet med mascarabørsten løftet mot ansiktet. Hånden skjelver idet hun fører den mot øyevippene.
På vasken ligger telefonen ved siden av en rosa sminkemappe med blomster på.
Fra kjøkkenet åpnes oppvaskmaskinen. Hanne rydder skåler, men stikker hodet inn i døråpningen for å sjekke hvordan det går.
I stua tennes to duftlys som lukter lavendel. Chips med salt- og peppersmak helles over i en skål, rømmen settes på bordet, og taklyset dimmes.
Iselin kommer ut fra badet og går inn i stua. Venninnene setter seg ned på hver sin stol og heller Pepsi Max i hvert sitt glass.
En uventet melding
Klokken er 23.28.
– Tenk at du er i rommet når jeg slipper min første låt, sier Iselin og ser på venninnen.
Iselin åpner TikTok og nynner svakt.
«Du er min trygghet, så lov mæ å bli.»
Hun trykker på telefonskjermen for å starte livesendingen. En rød melding dekker skjermen.
«Bekreft alderen din før du kan sende live.»
– Tuller du? sier hun og trykker flere ganger på skjermen.
Stolen skraper hardt mot gulvet idet hun reiser seg og forsvinner ut på kjøkkenet.
Klokken blir 23.33. Hun hikker mens fingrene taster inn kortnummeret fra bankkortet.
Endelig starter sendingen.
– Hei, alle sammen, sier Iselin mens skuldrene senker seg.
Kommentarene begynner å tikke inn.
«Gleder meg!»
Iselin klarer ikke å holde tilbake smilet.
«Jeg har ventet så lenge på denne sangen.»
Hun lener seg nærmere skjermen. Begge jentene sitter framoverlent over bordet. Smilet blir bredere for hver kommentar som tikker inn.
«Du er sykt rå Iselin».
Klokken er 23.37, og ti seere følger med. I kommentarfeltet kommer det spørsmål som ikke blir besvart.
«Har dere sett nyhetene?»
«Stemmer det om kong Harald?».
Minuttene telles ned. Når klokken bikker tolv, spilles sangen av. Gratulasjonene ruller over skjermen. Iselin legger hånden på brystet og nynner stille med på sin egen stemme.
Dagen hun ikke så komme
Klokken er 16.00 dagen etter.
Iselin sitter utenfor Espresso House i Bogstadveien. Rundt henne sitter åtte andre kunder. Ingen snakker. Det eneste som bryter stillheten, er den sure vinden og lyden av kopper som settes på bordene.
Øyelokkene er tunge, og huden rundt øynene er rød. Fingrene trekkes inn i de lange genserermene på det grå joggesettet. Håret er raskt samlet i en strikk, med hårstrå som henger løst rundt ansiktet.
Iselin ser på menneskene som passerer på fortauet.
Bukett etter bukett. Hver tredje person bærer blomster i retning Slottet.
Blikket hennes festes noen sekunder på de hvite Adidas-skoene før hun reiser seg og går inn i kafeen.
– Går det fint med deg? spør den unge damen bak kassen idet hun rekker henne koppen med svart kaffe.
Iselin nikker kort før hun går ut og setter seg igjen.
Damen bak kassen kaster et blikk på Iselin før hun ser ut mot gaten og blomsterbukettene som passerer utenfor.
Søvnen uteble i natt. Nervene var så sterke at Iselin kastet opp tre ganger, og det var ikke bare på grunn av låtslippet.
– Jeg skulle møte han sangen handler om i dag for å ta en kaffe. Vi har ikke møttes siden vi var kjærester, og vi skulle lukke kapittelet på en fin måte.
Hun ser ned i den rykende koppen.
Dagen ble alt annet enn det Iselin hadde sett for seg.
– Jeg våknet til meldinger om at låten var fin, men at det var en spesiell dag å slippe den på, sier hun og tar en slurk av kaffen.
Kong Harald døde den morgenen.
Instagram er fylt av bilder med teksten «Hvil i fred, kongen vår». Blant kondolanser og blomsterbuketter dukker flere av Iselins innlegg opp. Alle handler om den nye låten.
Hun kjenner på en skam.
– Det er litt spesielt å sitte her og snakke om låtslippet samtidig som det går folk forbi med buketter i hendene. Jeg vet jo akkurat hvor de blomstene skal.
Kaffeavtalen ble avlyst. Ekskjæresten jobber i Forsvaret, og plikten kalte. Avslutningen på kapittelet ble ikke som forventet.
Iselin blir blank i øynene når hun forteller hvordan hun hadde sett for seg dagen. Hun skulle egentlig feire låtslippet i finere klær.
I stedet sitter hun her alene i et grått joggesett, med ryggen vendt mot de andre kundene.
Tilbakemeldinger som rører
Telefonen vibrerer kort i lomma og Iselin tar den opp. Et lite smil sniker seg fram i munnviken, og ansiktet mykner.
– Det er fra en jeg ikke har snakket med på flere år.
Hun leser høyt:
«Sangen gir meg trøst i en vanskelig stund.»
Iselin blunker flere ganger og ser ned på bordet.
Klokken er 16.30, og Spotify viser 468 avspillinger.
Ikke tusen, men langt flere enn to.
Iselin blar videre på telefonen. En melding stopper henne.
«Dette er bare starten for deg.»
Munnvikene strekker seg, og hun fortsetter å bla.
«Gratulerer med flott låt på Spotify. Dette er stort.»
Øynene blir større.
«Vær stolt av deg selv»
Telefonen senkes og pusten trekkes.
– Det er jo et lyspunkt i den ellers triste dagen, sier hun idet hun fører telefonen tilbake i lommen på hettejakken, mens folkene med blomsterbuketter vandrer forbi.
Dagen ble historisk av en helt annen grunn enn det hun hadde håpet. Likevel kommer hun aldri til å glemme den.