– Løsningen på ensomhet – og boligkrisa!

Samtidig som Oslo skriker etter boliger, står rundt 160 kommunale bygg tomme og forfaller.

Enebakkveien 37 var ett av disse husene. Helt til noen så det som mer enn ei rønne.

I over 25 år har naboene pusset opp og vedlikeholdt det smørgule huset på Vålrenga med egne sparepenger, og fokus på gjenbruk og økologi.

Nå er naboene redde for at et nytt forslag fra byrådet for byutvikling vil ta fra dem dette.

For naboene handler ikke dette bare om deres hjem, men håpet om en mer bærekraftig og sosial boligpolitikk.

Enda en dusj

Da Jonathan Winther (31) vokste opp her var de rundt 20 stykker som delte en enkel dusj i kjelleren. 

Som mange andre unge, flyttet han ut for å studere og bo i kollektiv med fire gutter og sopp i veggene, da pappaen en dag sa over middagsbordet at han var velkommen til å flytte hjem igjen, hvis han ønsket det.

Er det noe drama i blokka, da? Hadde han spurt.

Niks. Det var det ikke.

Enn dusjen da? 

De planla å fikse ekstra dusj i etasjen under, kunne pappaen meddele.

Solgt. Jonathan flytta hjem igjen, og ser for seg å bli boende. 

Amfibier og vikinger velkommen

— Enn om det er rottehøl under her a? Det kan være vettu, sier en snauklipt kar i hettegenser til en annen, bak en hekk på Vålrenga.

De står på en liten gressflekk bak det gule huset og demonterer en pensjonert pizzaovn, murstein for murstein. Nå stiller de seg til med en lang jernstaur, klar til å bikke opp ei plate som dukka opp under mursteinene.

— Hadde ikke vært dumt om det var ei vikinggrav som lå under her, humrer han snauklipte, og ulike lattere høres rundt.

Her skal de grave et høl. Og det hølet skal bli en froskedam. 

Formiddagssola stråler gjennom høye trær og busker, og på innsida av hekken er lufta rå og fylt av jord, høylytt fuglekvitter og stemmer som skravler saklig og usaklig imens det plukkes bær, hakkes i jorda, kostes og vannes. 

Naboene står krokbøyd og spredt, vendt inn i busker og bed, høl og mursteinhauger. Sånn ser gjerne en søndag ut i Enebakkveien 37. 

En tredelt husleie

Mye av fundamentet i boligprosjektet er en tredelt husleie: fast månedsleie til kommunen, bygårdens felles sparekonto og dugnadstimer lagt inn for å vedlikeholde og utvikle prosjektet. 

Ved siden av dugnader, har de månedlige husmøter. Annet praktisk tar de over felleschatten på Signal.

Ellers lever de hver sine liv som blant annet håndverkere, sykepleiere, kunstnere, kokker og studenter. Men de tar seg alltids tid til å sette seg ned med naboen.

— Dette er jo løsningen på ensomhetsepidemien — og boligkrisa! er Jonathan overbevist om.

Tre damer og en unggutt går inn og ut av inngangsdøra med hendene fulle av kopper, krus og snacks som de plasserer på et utebord. 

Å bidra i «E37» handler i stor grad om å bidra der du er god. 

Noen er best på å grave drenering, luke ugress eller opprettholde gjenbruksboden. Andre søker innsyn i saksdokumenter de er utelatt fra og formidler prosjektet utad.

Når snacksbordet er klart, setter Hanna Azefav (31) og Celine Wiberg Jensen (32) seg ned med PC, klar for små steg mot en større systemendring.

– Vi ville ha lavere standard

— De blei jo helt forvirra da vi forklarte dem at nei, vi vil ikke ha egen dusj i leiligheten. Vi vil ha det sånn her, sier han snauklipte fra mursteinhaugen i stad.

Han har bodd i huset lengst, i 25 år. Det er Øystein Hobber (56), pappaen til Jonathan.

De fleste naboene har samlet seg rundt bordet og samler krefter i mens samtalene flyr mellom både fuglemat, skole, kunstprosjekter, froskedam, og byrådsgreier.

— Alle sammen, nå er den her skjeen brukt på skinkepizza! avbryter ei jente med blondt hår og øyne som alltid er snille.

Ei fregnete med stor genser ser kjapt over alle og sier hun tror alle veganerne fortsatt er i hagen.

— Vi ville ha lavere standard for å forsvare lavere leie, fortsetter Øystein.

På denne måten blir det også flere kvadratmeter til stue, kjøkken og soverom. De vet ikke nøyaktige mål, men synes leilighetene føles ut som de er 50-60 kvadratmeter.

De som trenger det mest

— Kommunen eier flere hundre bygg som står tomme, og i privat sektor finnes det enda flere. Det er ikke sant at løsningen på boligkrisa er å bygge trangere og kjipere leiligheter med dårligere reguleringer. Det er kun bra for de som profiterer på eiendom, sier Hanna. 

Det nikkes rundt bordet.

Naboene ønsker at de over 160 kommunale byggene som står tomme og forfaller i Oslo, kan tas i bruk. Gjerne av folk i lavlønnsyrker som sliter mest med å finne et beboelig hjem i hovedstaden.

Samtidig som over 120 000 boliger planlegges innen 2040, står mer enn 17 000 adresser tomme i Oslo, ifølge en analyse fra 2024 av Astrid Hauge Rambøl, utreder i Manifest analyse.

Tomme boliger kan skyldes private eiere som venter på gunstige tidspunkt for salg, oppussing eller at boligen brukes som pendlerleilighet, skriver Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) i en sak fra E24. 

— Det er kjempedårlig politikk å legge ned prosjekter som fungerer, sier Hanna.

De er overbevist om at mye av grunnen til at byrådet ønsker å legge det ned, er at de ikke liker ikke-kommersielle boligprosjekter.

Naboene er frustrerte over ikke å føle seg tilstrekkelig involvert i beslutningsprosessen, noe de mener pilotprosjekt-vedtaket fra 2007 gir dem krav på.

Til dette svarer byrådssektretær for byutvikling, Kjersti Aastad (H):

— Det har vært vanskelig å finne en fungerende kontraktform som både kommunen og sameiet er fornøyd med.

Hun sier at det handler om juridiske utfordringer som oppstår når arbeidstimer inkluderes i husleien. Hun sier videre at de ikke kjenner seg igjen i å ha holdt beboerne utenfor prosessen.

Et studenthjem

Langt fra alle hjørnene er i vater inni huset fra 1890-tallet. Passer ikke senga mot de skjeve veggene? Bygg din egen, vel!

Hjemme hos tre av studentene i huset har de løst det sånn.

Ebba Lillfred (20) har bodd her siden hun var baby, og beskriver en barndom med stort rom for kreative løsninger og et omsorgsfult naboskap.

De var seks barn som lekte sammen hver dag, og kunne de alltids springe på tvers av gang og etasje for å låne av sukker eller melk fra naboen.

Venninna hennes, Michelle Biseth (20), synes dette er et bedre studenttilbud enn noe annet hun kommer på.

Det er en fastpris per hode, men med et solidarisk slingringsmonn.

— I en periode kunne jeg ikke jobbe, fordi jeg hadde en kroppsskade. Da fikk jeg leiejustering, sånn at jeg fremdeles skulle ha råd til å bo her, forklarer hun.

Hun studerer nå spesialpedagogikk ved UiO, men jobbet på den tiden som helsefagarbeider.

Er det uforutsigbarheter i livet ditt som gjør det vanskeligere økonomisk, fungerer felleskontoen som et sikkerhetsnett.

— Hvis jeg hadde bodd i en vanlig leilighet, hadde jeg sikkert blitt kasta ut i den situasjonen. Men istedenfor fikk jeg mer rom til restitusjon og kom meg lettere tilbake på jobb igjen.

I følge SSB jobber 68% av fulltidsstudenter ved siden av studiet. Studentene i E37 synes lavere leie mot dugnad gjør det lettere som studenter.

Støttende forskere, uviten Ninja

— Hva med «Dere inviteres til å ta del i husbefaringen, og til å dele deres kompetanse på alternative boligprosjekter», sier Jonathan, med et fokusert blikk mot PCen til Hanna.

Tenkepause … bjeff!

De sitter i stua hans og forsøker å formulere en invitasjon til forskere og fageksperter som har vist dem støtte. Hunden Ninja spretter rundt, uvitende om alt som står på spill.

Om noen dager kommer byutviklingsutvalget på befaring, før de skal beslutte om boligprosjektet skal skrotes eller ikke.

Alternative boligprosjekter har hatt suksess i flere europeiske storbyer, og internasjonale forskerteam har vært innom for å lære.

Arild Eriksen, vinner av Oslo kommunes miljøpris i 2024 og daglig leder i Fragment, vil oppfordre byrådet til å gå i åpen dialog med de få alternative boligprosjektene som er.

— Det innebærer minimale kostnader for kommunen. Jeg oppfordrer dem til å gi forsøksprosjektene forutsigbare rammer og gjøre Oslo til en foregangsby for andre måter å bo og leve på. 

Naboene vil gjøre det de kan for å vise hvordan økologiske, sosiale og økonomiske mål kan forenes. Særlig på den andre siden av en frodig liten port like ved solbærbuskene.

Går du gjennom den, kommer du til Føflekken: husets økologiske hage.

Fra avfallsdynge til prisvinnende hage

Det er lite som tilsier at dette pleide å være avfallsdynga til bane NOR.

Her bugner det av blomster, duftende urter, og grønnsaker. Pluss et lite område med ville vekster som får vokse fritt, for biomangfoldets skyld.

En arm dandert med My Little Pony trekker opp en lilla kålrot fra et av bedene.

Jorda fra kålrota kostes bort av ei med lyse krøller og rytme på kosten. Krøllene bøyer seg over en basilikumplante i blomstring, trekker pusten, koster videre.

Ponnien tilhører Malin Eriksson (36). Alle i huset er enige om at hvis det er noe man lurer på om hagen? Spør Malin. Nå er det ei fremmed dame med håndveske og grått hår som gjør nettop det.

— Jøss, gror dere mange grønnsaker? Spør hun.

— A-a, det är faktiskt över 95 tomatplantor och 57 olika sorter. Det har jäg stenköll på, men annars så tror jag vi har 5-6 olika squash. Blommor är det mycket av, och monge bönor också.

— Jøss, sier hun og tar et bilde av en plante.

Forbipasserende og naboer fra området er ofte på besøk. Verdien hagen har for storsamfunnet er noe av det beboerne synes er en underkommunisert verdi.

Hagen er også et hjem for faste leietakere av typen piggsvin, grevling, insekter og over 20 ulike fuglearter. Måten de betaler leie på er ved å pollinere, gjødsle og leve livet.

Også fugleforskere fra Universitetet i Oslo og University of Nottingham kommer jevnlig, ringmerker fuglene og følger med. Særlig gråspurv og tårnseilere, som er rødlista.

Cecilie Moen (48), husets fugledronning, gir fuglene mye av æren for at det er så frodig i hagen. Spiser de solsikkefrø, kommer nye, perfekt gjødslede blomster helt av seg selv.

— De er virkelig superhelter, de flyr jo til og med!

De andre naboene gir henne mye av æren for at det er så mye fugl her.

– Jeg har alltid vært dypt interessert i fugl, men det er etter jeg kom hit at jeg virkelig har fått brukt kunnskapen min, sier hun.

Verdier som ikke kan måles

— Prosjektet skaper verdier for storsamfunnet som ikke kan måles i kroner og øre, sier Hanna.

De har vært ute og jobbet sammen i hele dag, men ser ingen grunn til ikke å sitte ute igjen. Fuglene kvitrer fortsatt.

— Huset er som en del av økologien. Vi gir til huset, huset gir til oss. Tenk på all den kunnskapen som andre innbyggere sitter på og ikke har fått brukt.

Huset lyser opp bak dem. Sensommersola sitt gylne lys får veggene til å gløde.

De tenker på alle slags prosjekter og initiativ som kan få liv under riktige forutsetninger. Både dokumentarer, forskningsprosjekter, skuespill og et sterkere lokalsamfunn har blitt muliggjort av dette huset.

Ofte sitter en type med trønderbart og et smil ute på gårdsplassen. Magnus Hellstrøm (50) heter han, men foretrekker å kalle barten en Luigi-bart, siden han er rørlegger.

Han bor i nabohuset. Likevel har han bidratt på dugnad i over 25 år.

Når var sist du gjorde noe for naboen din?

Og kan du ramse opp hva naboene dine heter, hva lidenskapene deres er? Hvem som helst vil ha oliven på pizzaen og hva deres beste medmenneskelige kvaliteter er?

Det er neppe vanskelig å svare på i Enebakkveien 37.

(Oppdatering:Vedtaket fra byrådet som skulle avgjøres etter befaring har blitt utsatt.)