Maten som får en ny sjanse
Hver morgen fylles Matsentralen Øst med mat som ikke lenger kan selges i vanlige butikker. Gjennom dagen går varene fra bakerier og butikker, inn på lageret og videre til organisasjoner som deler dem ut til mennesker som trenger dem.
Lukten av varmt brød og bakverk møter Sofia Aubert og kollegaen hennes Kristian denne solfylte septembermorgenen. De er på vei inn på Mesterbakeren for å hente matvarer som ellers ikke ville blitt solgt.
På de ulike stedene vi hentet varer, er tempoet rolig. I luften kan man kjenne at de kjøligere høstdagene sakte er på vei tilbake. Sofia rygger varebilen innbill vareutleveringen til Mesterbakeren og laster alt på sammen med sin kollega.
Tilbake på Matsentralen, var tempoet et annent. Paller med brød, esker med egg og mennesker beveger seg inn og ut av det store lageret. Selv om klokken bare er rundt 8.30, virker alle å være i godt humør. På vei inn er det ikke et eneste hode som ikke snur seg og sier hei.
Sofia forteller at det er om morgenen det er mest å gjøre.
Likevel føles det ikke kaotisk. Samtalene flyter mellom hyllene. Noen roper på en kollega, andre blir glade for å se hverandre igjen. Det føles nesten som å gå inn i nærbutikken sin i hjembyen etter å ha vært borte en stund, der alle kjenner alle.
På utsiden har bilene fra de ulike hjelpe-organisasjonene rygget inn på rekke og rad. Mens Sofia og hennes kollegaer setter inn nye varer på plass, beveger representantene for organisasjoner seg mellom hyllene. De plukker med seg det de trenger, nesten som i en vanlig dagligvarebutikk.
Blå Kors hentet også varer
Forskjellen er at varene ikke skal hjem i handleposen til en kunde. De skal videre til organisasjoner som deler dem ut til mennesker som trenger hjelp.
En av dem er Erik fra Fattighuset. Han skal fylle bilen med mat som senere skal deles ut på Fattighuset i Oslo.
Erik går mellom hyllene og ser etter varene han trenger og tar med seg det han skal ha, før en arbeider veier varene. Ute begynner han å putte varer inn i det åpne bagasjerommet på varebilen han kjører.
– Det er jo kjempefint. Hvis ikke så daffe det ikke blitt noe, sier Erik.
Han forteller at maten fra Matsentralen hjelper noen hundre mennesker og at det er lange køer på fredager på fattighuset.
Mens Erik gjør seg klar til å ta med maten videre, fortsetter arbeidet inne på lageret.
Sofia pakker ut nye varer og fyller opp hyllene. Ved inngangen står frokostvarer, middagsvarer og sanitærprodukter side om side. Den fulle hyllen som var fylt opp med kanskje 20 halvliters poser med håndsåpe i stad, er nå borte.
Lenger inn på lageret står det kanskje 30 bokser med individuelle poser av krydder. 1000 stykker per boks. På posene står det "Goan Xacuti". For en som ikke kjenner krydderet, er det ikke nødvendigvis lett å vite hva det skal brukes til. Derfor har Matsentralen laget informasjonslapper over krydderet hvor de skriver hva den passer til.
"Et kompleks kydder med hvite valmuefrø,løk, ristet & revet kokosnøtt og tørkede røde chili" står det på lappen.
Under står det:
"Passer perfekt til krabbe, kylling, lam og storfe"
På denne måten kan også personer som henter mat, vite hva annent de trenger å hente for å bruke krydderet i en matrett.
Christiano Aubert er daglig leder på Matsentralen Øst og har oversikt over det daglige arbeidet på lageret. Samtidig er han selv med på å sortere maten, fylle på varer og sørge for at maten blir gjort klar til organisasjonene som kommer for å hente den.
Bak alle varene som står på hyllene, er det en grunn til at de har havnet her. Christiano forklarer at maten kan komme fra flere steder i verdikjeden. Det kan være varer med feil-embalasje, produkter som har blitt skadet under transport, eller mat som butikkene ikke lenger for solgt.
Noe av maten er også sesongvarer som det ikke lenger er behov for i butikkene. Andre ganger handler det rett og slett om at det har kommet for mye av en vare.
I stedet for at maten blir kastet, blir den hentet inn i matsentralen. Her blir den gjort tilgjengelig dor organisasjonene som kommer innom lageret.
For Sofia er det nettopp mengden som har gjort størst inntrykk.
– Jeg blir nødvendigvis ikke overrasket av hva som kommer, men heller hvor mye som kommer, forteller hun mens hun fyller opp bokser med plaster pakker.
Hun peker på et tilfelle tidligere på dagen da det kom en pall med pizzabunner inn på lageret deres.
– Det er nesten imponerende å se hvor mye som ikke blir solgt eller brukt, det er mest mengde ikke produkt som jeg blir overrasket over, sier hun mens hun igjen fyller opp såper på sanitæravdelingen.
Det som for noen timer siden var en full hylle, kan raskt være borte igjen.
Men maten som kommer inn på Matsentralen, skal ikke bare videre så fort som mulig. Noe må sorteres, noe må forklares, og noe krever litt ekstra arbeid før det kan hentes av organisasjonene.
Christiano er en av dem som har oversikten over hva som skjer på lageret. Han forteller at arbeidet handler om mer enn bare å ta imot maten som kommer inn. Det handler også om å finne ut hvordan varene best kan brukes og hvem som kan ha behov for dem.
Maten som kommer inn, kan være alt fra brød og grønnsaker til varer man kanskje ikke forventer å finne på et lager som dette.
På lageret finner du alt fra dobørste, til sjokoladeplater som ikke kunne selges fordi sukker prosenten var litt for høy.
Noen ganger kommer det store mengder av det samme produktet. Andre ganger er det små partier med varer som må finne en annen vei ut enn gjennom de vanlige butikkhyllene.
På lageret blir maten derfor ikke bare stående. Den beveger seg hele tiden.
Inn døren kommer nye varer. Mellom hyllene går ansatte og frivillige. Ut igjen forsvinner paller og kasser sammen med representanter fra organisasjonene som skal ta maten med seg videre.
Senere på dagen kommer grupper skoleelever på besøk til Matsentralen.
De skal lære om mat og matsvin, og om hva som skjer med maten som ellers kunne endt opp som avfall.
Christiano forteller at Matsentralen også arbeider med å lære barn og unge om hvordan de kan bli mer bevisste på maten de selv kjøper og kaster. Besøket er en del av arbeidet med «Matredd i skolen».
I klasserommet blir elevene spurt om noen har glemt matpakken sin i skolesekken før og senere kastet den fordi osten hadde blitt svett og eplebitene litt brune.
Alle i rommet rekker opp hånden. Både elevene, læreren og de som holder foredraget.
Foredraget handler ikke bare om maten som blir kastet. Det handler også om maten som kan bli reddet.
Prosjektet "Matredd i skolen" handler om å gjøre ungdommen til morgendagens bærekraftige forbrukere og sørge for at de får gode verdier, kunnskap og lærerrom om hvordan de kan unngå å kaste mat, forteller Christiano.
På et annent området av lageret står det ferdigpakkede bokser som skiller seg ut fra de vanlige matvarene.
På dem står det "Gratulerer med dagen".
Innholdet er laget for barn og unge som kanskje eller ikke hadde hat mulighet til å feire bursdagen son med godteri og andre ting som mange tar for gitt.
Christiano forteller at målet er å gjøre hverdagen litt bedre for familier som trenger hjelp. For et barn kan en bursdag være en stor dag, og derfor handler arbeidet deres også om noe mer enn selve maten.
Det er kanskje dette som blir tydeligst når man beveger seg rundt på lageret. Maten har en verdi også etter at den ikke lenger kan selges i en vanlig butikk.
En eske med egg er ikke lenger bare en vare som skal selges. Et parti med brød er ikke bare brød som må bli kvittet med før det går ut på dato.
– Ifjord delte vi ut mat ca. tilsvarende 4.9 milioner måltider. Det tilsvarer ca. 20. 000 måltider hverdag, mandag til fredag, forteller Christiano.
Tallene sier noe om hvor mye mat som faktisk beveger seg gjennom lageret. Samtidig er det ikke bare mengden mat som er synlig når man går rundt mellom hyllene. Det er også menneskene som står bak arbeidet.
For Sofia er det nettopp dette som gjør arbeidsdagen givende. Hun fortsetter å bevege seg mellom hyllene mens nye varer kommer inn og andre forsvinner ut.
Det er en konstant bevegelse på lageret. En pall blir tømt, en annen kommer inn. En hylle fylles opp, og kort tid senere er det plass til nye varer.
Det er en konstant bevegelse på lageret. En pall blir tømt, en annen kommer inn. En hylle fylles opp, og kort tid senere er det plass til nye varer.
Men utover ettermiddagen endrer stemningen seg.
Rundt klokken 15 har de fleste av de frivillige allerede gått hjem. Det som tidligere på dagen var et travelt lager med mennesker som gikk mellom hyllene, er blitt roligere.
Nå er det først og fremst varene som skal på plass.
Sofia går fortsatt mellom hyllene. Hun setter på plass det som har kommet inn og fyller opp der det har blitt tomt.
Kontrasten til morgenen er tydelig. Da kom bilene på rekke og rad, varer ble båret inn og representanter fra hjelpeorganisasjoner gikk mellom hyllene for å finne det de trengte.
Nå er det langt færre mennesker i lokalene.
Likevel fortsetter arbeidet.
På hyllene står fortsatt varer som skal hentes. Nye leveranser skal komme inn, og maten som allerede har kommet, skal videre ut.
Dagen på Matsentralen går mot slutten. Men lageret er ikke tomt.
Det står fortsatt varer igjen på hyllene, klare for neste bil som rygger inn.