Mer enn en fritidsaktivitet: – Det verste du gjør er å undervurdere dem.
Brenda Garbin kunne ingenting om rytmisk gymnastikk. Nå trener hun noen av Norges beste Special Olympics utøvere.
De to køllene skal trille over gulvet, samtidig som Fride Farestad Spakrud (25) skal gjøre en spagatrulle. Fride sender køllene av gårde. De stopper for tidlig.
– Seriøst, jeg får det ikke til, utbryter Fride.
Hun prøver igjen. De pyntende køllene beveger seg et lite stykke bortover teppet før de stopper opp.
Brenda følger nøye med.
– Kanskje det er diamantene som er i veien, spør Brenda?
Køllene er pyntet med glitterteip og har små diamanter på toppen.
Brenda ser på den fortvilte utøveren. Hun løfter køllene og kjenner på dem.
Mellom hopp, kast og piruetter
Musikken fyller hvert hjørne i den kjølige gymsalen i Bærum idrettspark. Under det sterke flomlyset ligger beige turntepper utover gulvet. På teppet øver gymnastene på programmene sine. Noen trener på vimpelteknikk, andre øver på høye kast med ring.
Mellom musikken og lyden av redskapene, roper trenerne instrukser, innspill og ros.
Brenda beveger seg usynlig mellom piruetter og hopp. Treneren stopper opp, ser nøye på en bevegelse, gir en beskjed og går videre. Noen ganger er stemmen streng. Andre ganger sitter smilet og latteren løst.
Brenda Garbin er daglig leder og trener i Stabekk turnforening. Hun er trener for Special Olympics-gruppen i rytmisk gymnastikk (RG). Gymnastene har ulike typer utviklingsvariasjoner, og samles tre ganger i uka for å trene rytmisk gymnastikk.
- Verdens største organisasjon for mennesker med utviklingsvariasjoner
- Organisasjonen har medlemmer fra hele verden
- Formålet med organisasjonen er å sikre inkluderende aktivitet, uanvhengig av funksjonsevne og nivå.
- Hvert fjerde år arrangeres Special Olympics World Games, der utøvere fra hele verden konkurrer om å bli olympiske mestre.
Så begynner hun på nytt
– Kom igjen, Maren! Ropes det gjennom hallen.
Det er Maren Iversen (25) sin tur til å vise frem programmet sitt, som er en innøvd koreografi. Hun skal kjøre ball, og stiller seg opp i startposisjonen.
– Skulle du ikke begynne litt lenger til venstre på teppet? spør Brenda.
Maren flytter seg noen skritt og gjør seg klar på nytt.
Musikken starter. Hun beveger seg elegant til pianomusikk, med ballen i hendene. Maren gjør piruetter, hopp og høye kast. Fra sidelinjen følger Brenda nøye med.
– Du må øve mer på dansesekvensen, Maren. Det er balletaktig musikk, så tenk på store og fine bevegelser, instruerer Brenda.
– Ja, jeg skal prøve, svarer Maren.
Så begynner hun på nytt.
Mestringsfølelse
Dette er rytmisk gymnastikk. En idrett der gymnastene kombinerer elementer fra ballet og turn, samtidig som de bruker ulike redskap. De fem redskapene er tau, ring, ball, køller og vimpel.
For Maren er det særlig en ting som gjør idretten verdifull.
– Det er utrolig gøy å få til nye og vanskelige elementer. Det gir en sterk mestringsfølelse å kjøre et bra program, understreker gymnasten.
Men det kommer ikke av seg selv.
– Man må øve mye i RG for å få det til. Terping og repetisjon er en stor del av treningen, sier hun.
Favorittredskapet til Maren er ring. I tillegg har hun ball, vimpel, køller og frittstående. Frittstående er et program uten redskap, og består hovedsaklig av kroppsteknikk og dansetrinn.
– Jeg elsker å danse til musikk, så frittstående er egentlig favorittprogrammet mitt, forteller Maren.
– Vet du hvor mange minuspoeng det blir?
Samtidig øver Fride på sitt eget kølle-program. Hun kaster den ene køllen høyt opp i lufta. Fride griper etter redskapet, men rekker akkurat ikke ta imot. Så kommer neste kast, og køllene dunker på nytt ned mot gulvet.
Brenda holder et øye med hver eneste bevegelse Fride utfører. Musikken stopper, og det gjør Fride og.
– Du må ta alle kastene på nytt. Øv ti ganger på alle sammen. Mister du, må du starte på nytt, understreker Brenda.
Fride puster tungt, og slipper ut et lite sukk.
– Hvilke kast da? Spør Fride.
– Alle! Du mistet alle kastene dine i kjøringen. Vet du hvor mange minuspoeng det blir? spør Brenda tilbake.
– Mange, hvisker Fride og ser ned i bakken.
Nå er det neste utøver sin tur til å kjøre program med musikk. Fride går til siden og begynner repeteringen.
– Jeg må bare øve mer, sier hun.
Brenda blir stående et øyeblikk og følge med før hun går videre til neste utøver.
Små og store triumfer
For Brenda handler RG-hverdagen om mer enn bare trening og aktivitet .
– Det beste med å være trener er alt du får tilbake, sier Brenda.
Å se utøverne utvikle seg gjør trenerjobben givende. Å se mestringsfølelsen gymnastene får når de klarer små og store triumfer. Bak alle medaljene og pokalene ligger timevis med trening og tusenvis av repetisjoner. Og Brenda har vært med på det hele.
Treneren understreker at idretten er utrolig verdifull og en stor del av livet til Special Olympics (SO)-utøverne. Fritidstilbud -og aktiviteter for mennesker med funksjonsvariasjoner er ofte begrenset.
– Det er viktig med slike tilbud, både for å være i aktivitet og være sosial. RG betyr mye for SO-utøverne, fortsetter Brenda.
Det de lærer og mestrer her, tar de med seg i hverdagen også.
– De får en sjanse til å vinne og stå på en pall. Det er viktig for selvfølelsen og selvbildet, påpeker hun.
Uendelig mange regler
Veien inn i turnhallen begynte derimot ikke med en egen RG-karriere eller ønske om å bli trener.
Det hele startet med den yngste datteren hennes, Katelyn Garbin (33).
Katelyn har Downs syndrom og begynte med rytmisk gymnastikk i Asker turnforening i 1999. Som eneste utøver med utviklingsvariasjon i klubben, gjorde Brenda en ekstra innsats som forelder. Hun begynte å lese seg opp på reglene og deltok etter hvert på dommerkurs.
– Jeg syns det var kjempevanskelig. Jeg husker jeg tenkte: "det er så mange regler. Hvordan skal jeg lære meg alt dette?" forteller Brenda og ler.
I 2007 ble Stabekk turnforening opprettet, som en «søster-klubb» til Asker turnforening. Sakte, men sikkert begynte fler og fler i klubben, og i 2012 ble klubben selvstendig som både turn- og RG-klubb.
Senere tok Brenda trenerkurs sammen med Katelyn. Først trener 1, og så trener 2.
Et forbilde
Katelyn gikk fra å være utøver til å bli trener. I dag er hun hovedtrener i Stabekk Turnforening, og har ansvar for Special Olympics gruppen.
Katelyn er et stort forbilde for gymnastene sine, og kan blant annet vise til hele fem OL-gull i Special Olympics i 2007.
I tillegg til trenerrollen er Katelyn skuespiller, og har hovedrolle i NRK-serien "Cammo". Denne høsten er hun aktuell i TV2-programmet "Skal vi danse". Hun er dermed den første personen med Downs syndrom til å delta i reality-konkurransen.
Representerer Norge
Vimpelbåndet flyr gjennom lufta, før Silje Holand Greve (21) tar stanga elegant imot. Hun trener målrettet. Silje skal nemlig delta i Special Olymics Summer Games i Santiago i 2027. I Norge er det den utøveren som har gjort det best i sin klasse som får muligheten til å delta.
– Jeg gleder meg veldig til å møte gymnaster fra hele verden, og jeg har allerede begynt å øve på spansk, forteller Silje stolt.
Hun har aldri deltatt i Special olympics før, og er veldig spent på hva som møter henne. Det er likevel en ting hun ser ekstra frem til.
– Det må være festen, smiler Silje.
Vennskap
Utøverne trener side om side gjennom hele treningen. Maren, Fride og Silje er de eldste i gruppa, og har gjennom årene i turnhallen utviklet et nært vennskap.
– Oi, hør som det regner, utbryter Silje, mens de øver.
Regnet trommer mot vinduene i taket i hallen mens jentene jobber med hvert sitt program. De passer alltid på å gi plass til de hverandre på teppet. Og selv om de er konkurrenter, er det lite som minner om rivalisering. Først og fremst er de lagkamerater og venninner.
– Vi skal jo gå hjem, sier Silje bekymret til Maren.
Maren ler.
– Jeg er glad vi ikke trener ute, svarer hun.
– Ikke undervurder dem
På gulvet fortsetter jentene å øve. En vimpel snurrer gjennom luften. En ball spretter over teppet. Et par køller treffer gulvet med et dunk. Brenda og de andre trenerne følger nøye med.
Etter årevis med erfaring fra titalls gymnaster og egen datter, er Brenda klar i sin tale.
– Ikke undervurder dem. Det er det verste du kan gjøre, sier hun.
Den to-timer lange treningen går mot slutten, men jentene ser ikke ut til å miste fokus. Gang på gang kjører de programmene, og prøver å forbedre seg fra den forrige.
Fride sliter fremdeles med å å få køllene til å trille slik de skal.
– Prøv igjen, men ta i litt mer denne gangen, sier Brenda.
Fride ser på køllene, puster dypt og prøver på nytt. Denne gangen dytter hun litt ekstra hard, slik at de skal trille hele veien denne gangen.
– Ja! Det funka, jubler en stolt Fride.