Skeive menn og et fristed under press
I en liten, knallrosa kjole stirrer en sjenert drag queen utover havet før hun uventet mimer til Loreens «Euphoria». Idet låten når klimaks, faller kjolen og avslører et matchende bikinisett. På Mykonos, lenge et fristed for skeive menn, setter et skyhøyt prisnivå tilgjengeligheten under press.
Det spilles vokaljazz fra anlegget. Servitøren styrer frem og tilbake med hyppige skritt. Det hviler en uformell eleganse og avslappet energi over det fulle bar-lokalet.
De rundt meg er for det meste menn i 40- og 50-åra. En går ikledd tøysko i duse naturfarger og et par kanarigule jeans. En annen i hvit, trang shorts og dyremønstret skjorte.
Servitøren bøyer seg ned under stolen min, plukker opp sekken som ligger der og henger den forsiktig over gjerdet bak meg. Dette er tredje gang han høflig har irettesatt meg.
– Du vet, alt må være på stell, min kjære, sier han mildt.
Kjent fristed over mange tiår
Forbi baren, gjennom en åpen dør, finner jeg en skjermet bakgård.
På veggen henger flere titalls bilder av kvinnelige ikoner, side om side i store rammer.
– Ikke flytt på den, eieren vil drepe deg, advarer Martin, da jeg atter en gang griper etter en barkrakk.
I stedet får jeg plass i sofaen ved siden av han og følget.
Den greske øya Mykonos har siden 1960-tallet vært et fristed for homofile menn. Kunstnere, bohemer og internasjonale kjendiser flokket til øya, og dette løftet økonomien betydelig. Slik ble Mykonos satt på kartet.
Har du noen gang følt at det har vært farlig å være åpen homofil på Mykonos?
– Nei, absolutt ikke. Jeg har vært i Moskva. Jeg vet hvordan det føles å være på steder der du ikke burde være åpen homofil, men dette er ikke stedet. Her opplever du å bli akseptert, forstått og verdsatt. Folk er utrolig tolerante på Mykonos.
Martin Acton er fra Irland og har feriert på Mykonos siden 80-tallet. Han er gift med lokalfødte Panayotis Sachas, som kan fortelle om hvordan det var å vokse opp som ung homofil på en liten, økonomisk utfordret øy med en svært tradisjonell og gresk-ortodoks befolkning.
– Det var ikke nødvendigvis farlig, men noen ganger ville du være i skapet på grunn av foreldrenes eller omgivelsenes meninger. Fordi noen familier ville si: ‘ja vel, vi kan ta pengene fra hvem som helst som kommer til øya, men jeg vil ikke at barnet mitt skal være homofilt’, og mange greske familier tenker dette, selv i disse dager, forteller Panayotis.
Selv har han et nært forhold med sin egen familie, og ektemannen er blitt tatt varmt imot. Selv om de ikke lenger bor på Mykonos, kommer han ofte tilbake.
– Mykonos er stedet hvor jeg fant meg selv. Jeg vil alltid vende tilbake til Mykonos, fordi hjertet mitt faller til ro når jeg er her, sier Panayotis.
Kjærlighet til fremmede
På Lola Bar er ingenting overlatt til tilfeldighetene.
Veggene og interiøret er malt i dyp lilla, men de frynsete lampeskjermene gir rommene en varm og mystisk rød glød.
Rommet er fylt med teatralske malerier, veggspeil i alle fasonger, flamingoer, høye hæler, og til og med en gammel grammofon. På hylla over toalettet sitter Lola selv og speiler seg i all sin glamour.
I den greske ryggmargen sitter prinsippet filoxenia, som kan oversettes til «kjærlighet til fremmede». De homofile herrene som kom på 60-tallet var eksentriske og alternative - svært annerledes fra de lokale. Likevel ble de godt tatt imot.
– Jeg tror at lokalbefolkningen innså at: ‘dette er veldig kult, folk kommer hit kun for å være seg selv’. Men det var ikke nødvendigvis relevant hvorvidt de var homofile eller heterofile, det var det at de var frie tenkere, forteller Martin engasjert.
Den første baren for homofile, Pierro’s, ble etablert i 1973 av Pierro Aversa og hans partner Andreas Koutsoukos. Her kunne man oppleve drag shows og disco beats, og folk kom fra hele verden for å kjenne på atmosfæren.
– Åpningen av barene handlet kun om frihet, og.. og, nudiststrender, nudiststrender! Utroper Martin.
Strendene Paradise Beach og Super Paradise Beach ble også viktige møtepunkter for skeive på 70- og 80-tallet. Dette var nudist-, samt cruisingstrender hvor de kunne være i fred.
En bortgjemt strand der mennesker, ofte skeive menn, møtes for å ha intime og uforpliktende møter.
– Åpningen av barene handlet kun om frihet
– De var aldri åpensinnet
Med i følget er kompisen Evangelos Kemos, som også er oppvokst på øya. Evangelos er tydelig på at man må skille mellom aksept og toleranse. Han poengterer at det på den tiden utelukkende dreide seg om toleranse fra lokalbefolkningens side.
Han tror mye av toleransen som oppsto skyldtes øyas økonomiske utfordringer på den tiden.
– Min bestemors familie var fra landsbygda, der disse nudiststrendene ligger. Jeg kan fortelle deg at eierne av en bestemt strand som var veldig åpen for skeive personer, var kun fattige og ville gjøre hva som helst for å tjene penger.
– De var aldri åpensinnet, sier Evangelos bestemt.
Mykonos er en øy med tørt jordsmonn og få naturressurser. Før turismen skjøt fart, bar øya fortsatt preg av ettervirkningene fra okkupasjonen under andre verdenskrig og den greske borgerkrigen.
Mykonerne var svært fattige og levde hovedsakelig på lokal fiske og tekstilproduksjon.
Én etter én har lagt ned
Eieren av Lola bar veileder fire gjester til bakhagen, og ønsker dem velkommen tilbake med et kyss på hvert kinn. Like etter kommer det to herrer til - de får samme velkomst.
Det er tydelig at han tar seg tid til å bli kjent med gjestene sine, som servitør på gulvet.
Knus.
Gjestene i bakhagen snur seg. Enkelte skvetter der de sitter.
– Går det bra med deg? Spør noen.
Glasset som sekunder tidligere sto på bordet til Martin og følget, ligger i store biter under bordet. Et øyeblikk senere kommer én løpende med feiebrett, en annen med en mopp og en tredje med en bunke tørkepapir i hånden.
Brått er det tre servitører på saken.
Martin og følget har lagt merke til endringer i det skeive tilbudet på Mykonos.
De siste årene har flere gaybarer måttet legge ned. Blant annet The Piano Bar, som i 2019 måtte lukke dørene etter 36 sesonger, og Babylon i 2020, etter 13 sesonger.
– Grunnen til at barene har stengt ned, er etter min mening, at det har blitt for dyrt, reflekterer Evangelos.
Det som tidligere var et billig, skeivt fristed, er blitt et av verdens dyreste turistdestinasjoner.
Mykonos er i dag preget av luksuriøse cocktailbarer, designerbutikker og strandklubber, hvor man kan måtte punge ut med 528 euro for to solsenger på fremste rad.
Kommersialiseringen har ført til at leieprisene i Mykonos by har skutt i været, noe som har gjort det utfordrende for små, uavhengige gaybarer å drive en gunstig bedrift.
– Mykonos er i ferd med å miste sin appell som et LHBTQ-reisemål. Jeg ser mindre og mindre gay turisme, resonnerer han.
Spesielt opplever han at færre unge homofile menn besøker øya på grunn av prisnivået og trekker mot billigere destinasjoner. Dette frustrerer single Evangelos.
– Og alle disse menneskene, de ønsker ikke å se eldre folk. De vil se yngre mennesker, meg selv inkludert. Noe nytt og friskt.
Riktignok strømmer det hver august 30 000 spente festdeltakere til gay-festivalen XLSIOR på Mykonos.
Evangelos lufter idéen om å selv organisere Mykonos sitt første pride, kanskje i håp om at flere unge vil vende tilbake.
En befriende opplevelse
På uteserveringen ved inngangspartiet møter jeg riktignok to unge menn, Steven og kjæresten, som sitter på hver sin barkrakk.
Paret er på ferie fra hjemlandet Ungarn.
I Ungarn er det ikke er lov for homofile å gifte seg eller å «fremme homoseksualitet» til de under 18 år. I 2025 ble det også ulovlig å arrangere Pride-parader eller andre arrangementer som omhandler homofili.
Steven beskriver en befriende følelse på Mykonos, som skiller seg skarpt fra virkeligheten hjemme i et konservativt Ungarn, hvor de ikke kan være åpne om forholdet.
– Vi kan ikke holde hender og gå på gaten, fordi mange vil dømme oss. Og det finnes mange historier om at mennesker har blitt trakassert og utsatt for hatkriminalitet på gaten fordi de var homofile, forteller Steven.
De ønsker derfor ikke bildet sitt i reportasjen.
For noen år tilbake hadde han og ekskjæresten en ubehagelig opplevelse da de holdt hender på gaten i hjemlandet.
– Vi lot en mann på scooter passere oss, og han takket. Men da han hadde passert, sa han ‘tusen takk - gays, faggots’, gjenforteller Steven oppgitt.
Steven og kjæresten reiser hjem dagen etter, men fram til da kan de være seg selv på den lille greske øya.
– Vi kan kysse på en bar eller på gaten, og ingen vil heve et øyebryn, sier han og smiler.
En trang, rød truse og et par sandaler
Høyttalerne dunker ut Beyonces hit «Cuff it».
På Jackie O’ Beachclub er atmosfæren en ganske annen. Vinden river i håret, skyggen har lagt seg over stedet, og solen forsvinner snart bak fjelltoppen.
Tørkede palmeblader henger fra taket på den runde baren, som er strategisk plassert midt på utestedet. Forbi passerer en mann kun iført enn en trang, rød truse og et par sandaler.
På den andre siden av utestedet, danser en for seg selv ved bassengkanten. Øynene er lukket, rumpa rister og armene beveger seg rytmisk til værs. Han tar en kort pause i sofaen, men så spyttes «Fireball» ut av høyttalerne, og han er på beina igjen. Bassengkanten er hans scene, og han utnytter hele plassen.
Så settes det opp to små lyskastere mot scenen. Sakte begynner flere å samle seg.
En entusiastisk drag queen entrer scenen ikledd et glitrende gullantrekk, mens hun mimer til Club 69s «Diva»:
«Yeat that’s me, I am the diva, You better roll out the red carpet, Cause here I come.»
Athena Dion var i vår aktuell i tv-programmet RuPaul’s Drag Race, men i kveld står hun på den mye mindre, hvite, korallignende Jackie O’-scenen
Hun hopper ned fra scenen og sprader bort til publikum hvor hun rister rumpa i ansiktene deres. Publikum smiler og gaper begeistret, og en ung mann rekker hånden etter gullfrynsene som henger over rumpa hennes.
Athena har selv har greske røtter, og forteller at det er en drøm som går i oppfyllelse å få opptre på Mykonos år etter år.
– Stemningen er helt fantastisk, for folk kommer hit fra hele verden. Og jeg får ta del i energien de kommer hit med, når de ønsker å komme seg bort fra det de har hjemme og bare flykte litt fra hverdagen på denne øya.
Synlighet står Athenas hjerte nært, og hun presiserer at det er avgjørende for eksistensen til drag queens.
– Du kan enten gjemme deg i skyggene, eller være åpen og stolt av den du er. Jeg har alltid sagt at hvis du ikke skader deg selv eller noen andre, så bør du leve livet fullt ut og gripe drømmene dine.
Publikum hoier og jubler. Pausen er over, og drag queen Juicy Love Dion har akkurat tatt sats og landet i spagaten.
En sesong er over
Sommersesongen går mot slutten på øya. XLSIOR-festivalen er ferdig for i år, drag dronningene har sine siste opptredener, og turismetrykket har roet seg betraktelig.
Nede ved bydelen Little Venice blåser vinden som vanlig denne formiddagen. En håndfull turister står i kø for å posere for bilder foran de karakteristiske venezianske bygningene.
Utenfor en suvenirsjappe titter to menn på miniatyrversjoner av de kjente mykoniske vindmøllene. Så spaserer de videre, trolig på leting etter et sted å sette seg ned for en matbit. De stopper og ser på en meny, men blikket vandrer videre mot andre restauranter.
Den ene mannen holder en vannflaske i høyre hånd, mens den andre holder en tent sigarett i venstre.
De ledige hendene møter hverandre.
Sammen rusler de videre mot vannkanten, hånd i hånd.