71 kommunale bygg i Oslo står tomme

En oppdatert liste Journalen har fått fremlagt, viser at antallet tomme kommunale bygg i Oslo er 71.

Listen er utarbeidet av Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) og inneholder alt fra gamle sveitservillaer, militære anlegg og skoler til hytter i Marka uten hverken vann, strøm eller adresse.

Beregninger foretatt av Journalen viser at totalarealet i bygg er på nærmere 52 000 kvadratmeter. En fjerdedel av byggene er tilknyttet vernevedige Skar leir, som ligger tett på Oslos drikkevannskilde ved Maridalsvannet.

Å ta i bruk dette anlegget er vanskelig av hygieniske årsaker, opplyser EBY.

– Å ta i bruk et bygg er i seg selv den viktigste faktoren for å bevare det

Ivar Johansen, bystyremedlem (SV)

Spikret igjen vinduer

Ivar Johansen (SV), medlem av finanskomiteen i Oslos bystyre, har i årevis bedt EBY fremlegge denne listen med jevne mellomrom.

Første gang var i 2010. Da var listen på 173 bygg, altså 60 prosent flere enn i dag.

Johansen fikk da resten av bystyret med seg for å sikre en vurdering av alternativ bruk, dersom det var sannsynlig at kommunens bygg ble stående tomme ut over seks måneder. 

– I stedet for å sette inn et nytt vindu, ville man før spikre det igjen og la bygget forfalle. Et tomt bygg blir utsatt for hærverk og råte. Jeg har alltid ment at å ta i bruk et bygg er i seg selv den viktigste faktoren for å bevare det, forteller Johansen til Journalen.

– Men kommunen har blitt bedre og mer bevisst på å ta ting i bruk, enten ved å leie det ut eller selge til private aktører, fortsetter bystyreveteranen.

Etter Johansens vurdering har eiendomsreformen fra 2004 spilt en stor rolle.

Reformen reduserte kommunens over 40 eiendomsforvaltere til seks eiendomsforetak.

En kvart milliard ekstra til vedlikehold

Sist gang en liste over kommunens tomme bygg lå fremme var i 2016. Da var antallet tomme kommunale bygg 73, altså kun to flere enn dagens oppdaterte versjon.

– Dette illustrerer at man har jobbet seg gjennom listen, og fått unna de enkle. Nå sitter man igjen med vanskeligere saker, sier Johansen.

Den vurderingen støtter Frode Jacobsen (Ap), som leder bystyrets finanskomite, i en e-post til Journalen.

– Årsaken til at bygg står tomme er ofte at de ikke er forsvarlige å ta i bruk uten større oppgraderinger og brannsikkerhet, skriver han og fortsetter:

– Det må jobbes systematisk med å kartlegge bygg vi, bydelene eller frivilligheten har bruk for, og bygg som eventuelt kan selges. Eventuelle salgsinntekter skal brukes til å finansiere oppussing av bygg kommunes vil beholde.

I bystyrets økonomiplan for 2019 er det foreslått å øke bevilgningene med 230 millioner for å styrke rehabiliteringen av kommunale bygg de neste tre årene.

Vil styrke beboermakten

Tross den positive utviklingen med færre tomme kommunale bygg, mener Ivar Johansen at «forvaltningens iboende treghet» stadig er et problem.

Han mener flere bygg kan tas i bruk – også midlertidig – gjennom å tenke utradisjonelt.

Et eksempel på dette finner vi på Nedre Bekkelaget, med det byøkologiske prosjektet i den vernede sveitservillaen på Ormsundveien 14, som lenge stod tom.

Prosjektet ble vedtatt av bystyret i 2007 og har gradvis utviklet seg i løpet av det siste tiåret.

– Samarbeidet med kommunen var lenge vanskelig og byøkologi et ukjent begrep for forvaltningen. De siste årene har samarbeidet vært relativt godt, og EBY har tatt for seg omfattende vedlikehold, sier medlem av beboerforeningen, Anne-Rita Andal, til Journalen.

Hun mener den kommunale forvaltningen frem til de siste årene har vært underlagt en boligpolitikk der markedet har lagt føringer, og der beboere, spesielt leieboere, har hatt lite innflytelse.

– Kommunens politiske ledelse må veilede forvaltningsapparatet for å heve kompetansen om beboermedvirkning og byøkologi, dersom flere slike prosjekter skal realiseres, sier Andal.