Bryter skillelinjene mellom rap og poesi

Den internasjonale poesifestivalen avsluttet året med «Rap + Poesi», der både erfarne stemmer og debutanter sveiset muntlige og skriftlige poesisjangre sammen.

Droolian og Nils m/skils på scenen

Beatboxeren Droolian og rapper og poet Nils m/skils fremfører på scenen.

Kort oppsummert
  • Den internasjonale poesifestivalen er en paraplyorganisasjon, og inkluderer «Skeiv poesi» i juni, «Oslo flermediale», der poesi møter teknologi, i oktober og «Rap + poesi» i november.
  • «Rap + poesi» tilbyr forskjellige artister/poeter fra skandinaviske land i en blanding av rap, beatboxing, diktopplesning og slam poetry

– Målet med festivalen er å bygge bro mellom muntlige poesisjangre og skriftlige publikasjoner, for å vise at det ikke alltid er så skarpe skillelinjer. For eksempel Nils m/skils som nå er både rapper og har gitt ut en trykket lyrikksamling. Timimie Märak er poet, men fremfører veldig performance-aktig.  Det er det muntlige som trekkes frem, og opplevelsen ved poesi blir da så sterk og inspirerende, sier medkurator Camilla Holm Soelseth.

Kvinne med blått hår foran plakater
Camilla Holm Soelseth er medarrangør på festivalen for andre år. Foto: Ingeborg Eldøy.
For første gang på festivalen

Nils m/skils er med på festivalen for første gang, etter å ha gitt ut en poesisamling i år. Han har flere fremføringer på planen denne kvelden. Først rapper han en av sine slagere med beatboxeren Droolian. Senere leser han dikt om handleturen han tok på Alnabru. Nils Bjelland Grønvold, som han egentlig heter, tok steget fra rap til lyrikkutgivelse fordi han så det økonomiske potensialet i sjangeren.

– Det er ikke mye jeg sier nei til. Da kunne jeg ikke sett kona i øynene etterpå. Men det er veldig hyggelig å være her, og et fint lokale.

Norgesmester poet Richard
Slam-poeten Richard Raugstad fremførte blant annet et dikt om å ta plass og et dikt til de som er blitt mobbet for å bruke dialekten sin. Foto: Ingeborg Eldøy.
Inspirasjon fra hverdagen

Patrick Raugstad bærer tittelen Norgesmester i Slam Poetry, men er heller beskjeden rundt prestasjonen sin.

 – Jeg ser så mange andre som driver med det, og tenker at jeg kan gjøre det bedre selv. Alle poeter er unike, men ikke alle vil konkurrere. Diktene jeg skriver prøver jeg å skrive slik at det kun er jeg som kunne ha skrevet det, sier han. Inspirasjonen tar han fra hverdagen.

– Hvis det er noe jeg tenker eller føler på, prøver jeg å finne en måte å skrive det på. Ofte lykkes det ikke. Jeg har sikkert 50 ufullførte dikt. Men av og til får jeg det til, og klarer å få en helhet.

Kvinnelige poeter på scenen
Merima Dizdarević og Athena Farrokhzad fremførte et dikt om Palestina. Foto: Ingeborg Eldøy.
Sterke kvinnestemmer

Hanne Brown nyter festivalen med en venninne fra balkongen i Nordic Black Theatre. Hun synes det er en fin blanding av ulike måter å uttrykke tekst på, med både dikt, sang og intervjuer.

– Det var mange gode, sterke kvinnestemmer. Timimie synes jeg var helt fantastisk. Jeg jobber med urfolkspørsmål selv, så jeg kjente igjen mye av det hun forteller igjennom de urfolksgruppene vi jobber med i Amazonas.

Kvinne fremfører poesi på scenen
Timimie Märak er en kjent slampoet i Sverige, og har kommet på andreplass i det nasjonale poesislam-mesterskapet. Foto: Ingeborg Eldøy.
Aktivist som poet

Kveldens publikumsfavoritt var slampoeten Timimie Märak, som blander aktivisme og poesi, med fokus på skeiv og samisk erfaring.

Hva inspirerer deg til å fortsette og skrive poesi?

– Alt. For min egen del er det jeg som trenger det. Men når jeg har kommet til det punktet at folk faktisk hører på meg, så ser jeg ingen grunn til at jeg skal bli stille. Jeg føler faktisk at jeg kan få frem saker som skjer, både i og utenfor Sápmi.

Hun synes alle burde føle på et samfunnsansvar for å snakke om ting ikke alle vil snakke om, uansett hva det er.

– Ser du eller føler du noe som ikke blir tatt opp, ta det opp selv.

Stikkord