Dans- og bevegelsesterapi: – Jeg får det samme adrenalinkicket her, som å løpe et marathon

Onsdager fra 20.november til 18.desember arrangeres det dans- og bevegelsesterapi (DBT) på Ewa Trela Danseskole i Oslo.

Matter og telys blir brukt under terapitimen.

– Tanken er at veldig mye av hvordan vi fungerer i hverdagen gjenspeiler hvordan vi responderer på forskjellige øvelser. Vi jobber med å slippe kontrollen, sier Mai Mentzoni, danseterapaut.

Hvordan føles det å danse helt fritt?

De profesjonelle danserne Mai Mentzoni og Sirin Våge Corbacioglu har jobbet med danseundervisning i en årrekke. Nå ønsker de å hjelpe folk med å bearbeide følelser og lære om seg selv med dans og bevegelser.

DBT er en metode hvor dans og bevegelse, med og uten musikk, brukes i motsetning til kognitiv terapi. Verbal kommunikasjon av personlige problemer byttes ut med bevegelser. Få føringer, men enkle instruksjoner fra instruktøren, som skaper en personlig prosess.

Mentzoni er utdannet psykolog og Corbacioglu er utdannet pedagog. De møttes på videreutdanning i Dans- og bevegelsesterapi ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– Vi bruker bevegelse for å gi uttrykk for følelser og gjennom det, bearbeide de. Tanken er at mye av prosessen er ubevisst, sier Corbacioglu.

Hvordann kjennes det å danse helt fritt, eller berøre en annen skulder til skulder? Alt som potensielt vekker følelser som man kanskje ikke er oppmerksom på. Dans- og bevegelsesterapi er en arena hvor man kan bearbeide disse følelsene.

Mattering med lys I midten
Foto: Mina N Iversen

De som har kommet har kommet igjen.

Mentzoni forteller at flere av deltagerne føler seg lettere i kroppen. Hun forteller også at mange kommer dit spente. I form av at de er usikker på hva som skal skje, men også anspente i kroppen.

– Kurset er for alle som er interesserte. Det handler ikke om at ALLE trenger terapi, men at å danse er en fin måte for ALLE å komme i kontakt med seg selv via et avbrekk i hverdagen. Vi kan også tilrettelegge våre øvelser til spesielle målgrupper hvis det trengs, fortsetter Corbacioglu.

Silwia (36) fra Polen har vært med helt siden starten av kurset. Hun forteller at hun slipper seg løs og bruker tiden hun får godt.

– Jeg har vært på like og lengre kurs andre steder, men jeg liker hva de får til her på en time. Man må bare lære å åpne opp og slippe seg løs fortere. Jeg får det samme adrenalinkicket her, som å løpe et maraton, sier Silwia.

Danseterapautene håper på å fortsette med timene og ønsker kontinuitet. Mai er nybakt mor og Corbacioglu er gravid, men ønsker fortsatt å bygge terapitimen som et tilbud med grupper over lenger tid.

– En av oss kan drive selvom den andre ikke kan, så vi er ikke avhengig av å være to, sier Corbacioglu.

Stikkord