Færre barn blir lest for: — Vi må få bøker og litteratur tilbake

Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. Foreldre på Grünerløkka begrunner utviklingen med økt skjermbruk, og mener det er viktig å skape leseglede hos barna.

Bøkene er kategorisert i 0 til 2 år og 3 til 5 år.

Barnebøker på rekke og rad i hyllene på Ark Grünerløkka.

Leserundersøkelsen 2024 av Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen viser at én av fire foreldre aldri leser høyt for barna sine.

Forskningsprosjektet På Sporet ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (UiA), viser til forebyggende tiltak mot lese- og skrivevansker. Ett av hovedfunnene fra prosjektet er at barn er mer forberedt til å lære å lese ved skolestart hvis barna blir lest for hjemme og har foreldre som leser bøker selv.

Prosjektet viser at foreldres egen leselyst og holdning til lesing, antall barnebøker familier har i hus, hvor tidlig foreldre begynte å lese for barna og hvor ofte de leser for dem, kan ha mye å si for videreutvikling av leseferdigheter når barna begynner på skolen.

— Bøker er viktig

Matja Kostveit er på tur ved Olaf Ryes Plass på Grünerløkka med den 4 måneder gamle sønnen Reodor. Hun er glad i bøker og synes lesing for barn er veldig viktig.

— Lesing er spesielt viktig for god språkutvikling. Det kan også være en hyggelig stund mellom deg og barnet, og det hjelper med innsovning synes jeg. Reodor er ganske liten, men jeg leser litt for han allerede, forteller Kostveit.

Matja Kostveit står på Olaf Ryes Plass foran barnevognen sin. Hun holder sønnen Reodor i armene.
Matja Kosteveit med sønnen Reodor på Olaf Ryes Plass på Grünerløkka. Foto: Maria Varildengen Svendsen.

Kostveit forteller at bøker alltid har vært viktig for henne og begrunner dette med at moren hennes leste mye for henne i barndommen.

— Jeg har selv gode minner fra at mamma leste for meg. Det gjør at jeg ønsker å skape de samme minnene hos han, forteller hun.

På spørsmål om hvorfor hun tror at stadig færre foreldre leser for barna sine, svarer Kostveit at hun mener skjermbruk kan være en faktor som tar vekk tiden fra den eventuelle lesestunden.

— Jeg tror telefonen tar mye av tiden til dagens foreldre. Tid man ikke får igjen, dessverre, sier Kostveit.

En positiv assosiasjon med bøker

Ellen Arntzen har to barn, en noen måneder gammel baby og en tre-år-gammel datter. Hun forteller at hun og samboeren har lest for 3-åringen sin hver kveld fra hun bare var noen måneder gammel.

— Jeg tror vi har skapt en positiv assosiasjon med bøker for datteren vår fordi vi har lest for henne hver kveld. Nå gleder hun seg som oftest til lesestunden på kvelden, forteller Arntzen.

Ellen Arntzen står foran barnevognen og smiler.
Ellen Arntzen er på tur med minstemann ved Akerselva. Foto: Maria Varildengen Svendsen.

Arntzen forteller at hun tok med datteren på det lokale biblioteket og så datteren lyse opp av synet av utallige bøker.

— Datteren min ble så begeistret av alle bøkene og det var så fint å se. Det største tipset fra meg til foreldre som ønsker å lese mer, er å skape leseglede hos barnet. Det skaper glede hos deg også, sier småbarnsmoren.

Arntzen håper at leselysten kommer mer tilbake hos både foreldre og barn. Hun begrunner også utviklingen med at skjerm er en større del av hverdagen til mange enn før.

— Vi må få bøker og litteratur tilbake. Det er så viktig for kreativitet, språk og fantasi. Jeg synes denne utviklingen med færre bøker er feil retning. Og jeg håper det ikke er på grunn av skjermbruk, selv om det mest sannsynlig er det, avslutter Arntzen.