Fyller klesstativer med gammel pels
I fjor vinter kunne man se et nytt trendplagg ute i Oslos gater. Brått var det ikke bare eldre fruer på Frogner som tok på seg pelskåpen. Det gjorde også unge voksne på Grünerløkka.
Tonje Fagerheim har drevet en vintage-klesbutikk i bydelen i 10 år. Hun peker blant annet på fjorårets kalde vinter i Oslo som årsak til at pelsen ble tatt ned fra loftet igjen.
— I 2023 var det 15 minusgrader allerede i oktober, og plutselig kom de unge jentene med bestemors gamle mink ut i gatene, sier Fagerheim.
Det var først sist vinter hun selv tok frem sin egen pels. Den hadde hun ikke brukt på flere år. Hun har tidligere opplevd at å selge pels har vært svært belastende, men har i år tatt inn flere forskjellige pelsplagg.
Mener det er feil å la pelsen henge
— Hva skal man gjøre med disse dyrene som har vært døde i 60-70 år? Det er nok større skam at de ikke blir brukt, utrykker Fagerheim.
Opplever etterspørsel
Retrolykke er ikke den eneste butikken på Grünerløkka som selger brukt pels. Det gjør også vintagebutikkene Robot og Xaki. Begge disse butikkene bruker Instagram aktivt i promoteringen av klærne de får inn. De siste ukene har det blitt publisert flere bilder med klesplagg lagd av pels.
På Xaki jobber Jenny Tran. Butikken var tidlig ute med å ta inn pels i 2023, og opplever at det er høy etterspørsel av pels nå inn mot vinteren.
— Det er flere som kommer inn her og viser interesse for pels, men det er også mye usikkerhet rundt om det er innafor å bruke eller ikke, forteller Tran.
Hun presiserer også at de er veldig bevisste på å fortelle dem som kjøper pels i butikken at pelsen er gammel og brukt.
Dyrevernalliansen skeptisk til normaliseringen
Dyrevernalliansen er ikke enig med Fagerheim i at det er bedre å ta på seg pelsen enn å la den ligge på loftet. Kaja Ringnes Efskind fra Dyrevernalliansen har også lagt merke til den økende bruken av pels. De er bekymret for hvilken effekt det kan ha at pelsen blir tydeligere i offentligheten.
— Signaleffekten det sender når unge, spesielt influensere, bruker pels, uavhengig av om den er ny eller brukt er uheldig. Det kan oppfattes som en aksept for pels som moteplagg, som igjen kan påvirke andres holdninger og øke etterspørselen etter pelsprodukter, skriver Efskind til Journalen.
Hun utrykker at spesielt bruktbutikker bør holde seg for gode til å promotere pels.
— Bruktbutikker har ofte en moralsk policy, så det er jo ganske skuffende hvis de velger å promotere ekte pels, skriver Efskind.
Holdningsendringer
På vintage-butikken Robot jobber Ragnhild Roel, mer kjent som rapperen sa_g. Hun har offentlig omfavnet pelskåpen, men presiserer at hun aldri kunne kjøpt nyprodusert pels.
— Det er nesten slik at på samme måte som man har trender på klær, så har man trender på holdninger. For fem år siden var alle vegetarianere, nå er det «carnivore» dietten som er trendy. Også er det kaldt i Norge, sier hun om hvorfor pelsen er på vei ut av skammekroken.
Kjøpe brukt eller nytt?
Tonje Fagerheim er uenig med Dyrevernalliansens bekymring og mener at det er helt mulig å være dyreverner og pelsbruker samtidig. Fagerheim er det selv, og sier at man ikke skal undervurdere folks evne til å forstå at det er stor forskjell på brukt og ny pels.
Både Gunhild Roel og Fagerheim poengterer at det ikke bare er bruken av pels som bør diskuteres fra et naturvernperspektiv. Roel viser til dunjakker, som også har fått mye kritikk av Dyrevernalliansen.
— Jeg heier heller på en som bruker oldemors gamle kåpe over en som går og kjøper seg en ny fuskepels på H&M. Jeg syns man heller skal henge ut de som kjøper fast-fashion, enn de som bruker vintage, sier Fagerheim.