Over 30 år med juleglede

Anita Bergan og Tone Løken Kværner (ikke avbildet) har kjørt med hest, vogn og nisse på julaften siden de var tenåringer.

I dag er Kværner ansvarlig for å planlegge de totalt fem kjørerutene. Hun skal sitte hjemme og følge med mens Bergan og fire andre kusker er ute og gleder små og store.

Men forberedelsene starter lenge før selve juleaften.

Mye logistikk

Allerede i oktober begynner Kværner arbeidet med å tegne opp kjøreruter og rekruttere mannskap.

— Et par år har rutene vært klare sent 22. desember, eller til og med på lille julaften. Da må kuskene ut og pugge, sier Kværner.

Kuskene må sjekke at terrenget er egnet for hest og vogn. De må også lære rutene utenat. Det ikke er tid til å sjekke kartet mens man er ute og kjører på julekvelden.

— Det går mye tid og er en del frivillighetsarbeid, forteller Kværner.

Hvert år, uten unntak

De har gjennomført nissekjøring hvert år siden oppstart, til og med under pandemien. Det var likevel ett år Kværner fryktet de måtte avlyse.

— For to år siden var det så bikkjekaldt at flere av mobilene streika og jeg måtte be kundene om lunkent vann til hestene. Da vurderte jeg å avlyse hele julaften, forteller Kværner.

Hun understreker at hestenes velferd kommer først. Etter rundene skal de få god behandling, de har tross alt vært lenge på jobb. Da blir de børstet og får spesielt vann for restitusjon.

Tett program

Nissen stopper kun på hver adresse i 10 minutter. På denne tiden skal han rekke å komme inn med gaver, og alle skal få komme ut og hilse på hesten.

— Da kommer de løpende med gulrøtter og poteter til hestene. Det er nesten så de kommer med ribbe også, men det må vi pent takke nei til, ler Bergan.

Besøkene er korte da hvert team skal besøke mange hjem. I fjor ble den lengste ruten likevel 7 timer lang. De begynte klokken 14 og var ferdig i 21-tiden.

— Rekker dere å feire noe jul selv?

Kværner, som må kommunisere med de som er ute og kjører, sier hun er litt asosial under middagen og gaveåpningen.

— Ellers er det en helt vanlig julefeiring, sier hun.

Bergan legger til at middagen tar man når man kommer hjem.

For henne er nissekjøringen en del av julefeiringen. I år skal hun kjøre med samboer Martin Lystad, som stiller som nisse. Også Kværner har familiemedlemmer som har deltatt.

— Onkelen min var mye med som nisse, og i år skal nevøen min kjøre, forteller hun.

— Det er magisk

Det legges ned mange timers arbeid for å få nissekjøringen til å skje. Likevel er det ikke tvil om hvorfor de gjør det.

— Det handler om å gi. Har du sett hvor glad barna blir? spør Kværner.

Hun forteller at det er en helt spesiell følelse når du sitter i vogna og ser barna titte ut av vinduene. De teller familiemedlemmer for å forstå hvordan nissen står utenfor uten at det mangler noen inne. Det er ikke tvil om at det gjør inntrykk.

— Jeg er et veldig lettrørt menneske. Jeg kan nesten ikke se vognene kjøre forbi uten å begynne å gråte. Når de får lys på vogna, bjelle på hestene og det er hvitt på bakken: Det er magisk. Det er verdt det, forteller Kværner.