Sofienbergparken Øst blir til skolegård
I ti år har Sofienberg ungdomsskole hatt norges "minste" skolegård. Nå er Sofienbergparken Øst blitt en del av skolegården til elevene.
I løpet av de tre første leveårene til Sofienberg ungdomsskole økte antall elever fra 150 til 400. Samtidig forble skolegården den samme: 1/4 av kommunens minstekrav til uteareal per elev. Dette var ikke FAU (Foreldrerådets ArbeidsUtvalg) enig med. Til slutt ble det opprettet en aksjonsgruppe, med Helen Rist og Stian Schjelderup i spissen.
— Allerede i 2010, når skolebygget ble omgjort fra fagskole til ungdomsskole, ble vi lovet at parken skulle fungere som kompensasjon for manglende uteareal. Det skjedde aldri og til slutt tok FAU saken i egne hender, forklarer Schjelderup.
Lang prosess
Etter fire og et halvt år står endelig parken klar for bruk, men det har vært en lang prosess. Mange møter med forskjellige etater i Oslo kommune har gitt resultater. Schjelderup har hatt med seg noen av elevene på møtene, noe han tror har vært avgjørende for finansieringen.
—Vi hadde ambisjoner om mye større budsjett enn kommunen. Tre dager før budsjettet ble slått gjennom manglet vi 5,5 millioner kroner. Disse pengene var kritiske for å gjøre parken lys og tørr, noe en elev poengterte for politikerne ved det siste møtet.
Jeg forstår ikke hvorfor dere bruker 30 millioner kroner på Sofienbergparken hvis dere ikke klarer å lage det lyst og tørt. Det er ikke noe vits.
Elev ved Sofienberg skole
Etter dette møtet fikk de finansiert de siste millionene.
Åpen for alle
Målet har vært å skape et sted for ungdommen, men til tross for dette er parken åpen for alle. Underveis i prosjektet har FAU hatt en medvirkningsrunde med hele nabolaget. Her har det kommet mange innspill som har blitt med videre.
– Belysning i hele parken, og benker med ryggstøtte er ett av innspillene fra nabolaget. Det er spesielt viktig for de eldre, og toppen av parken er spesielt tilrettelagt for denne aldersgruppen, sier Schjelderup.
Til sammen har han dedikert flere 100 timer på prosjektet. Han har bodd i området i 28 år, og sier at parken alltid har vært et sort hull som lukter hasj.
— Døtrene mine turte ikke å gå gjennom parken på kveldene. Det håper jeg denne oppgraderingen kan endre på, sier Schjelderup håpefullt.
Barnehage bød på utfordringer
Cathrine Juul jobber i Utdanningsetaten og har koordinert planleggingsfasen. Hun mener det alltid var meningen at parken skulle kompensere for manglende uteareal for elevende, men en barnehage gjorde dette utfordrende.
— Samtidig som skolen åpnet, startet utbygging av en barnehage mellom skolen og parken. Dette gjorde at skolen ble sperret inne, og elevene måtte gå gjennom en trafikkert vei for å komme seg til parken. Derfor fikk ikke elevene brukt parken allikevel. Dette har nå blitt løst med en gjennomgang fra skolen til parken, forteller Juul.
Det er grunnet FAU sitt engasjement at det har vært mulig å realisere planen om å bruke Sofienbergparken som uteområde. Juul forklarer at til tross for midlene har det vært vanskelig å gjøre noe med parken fordi det er et friområde som skal være åpent for alle. Likevel har de klart å beholde parken og samtidig tilpasse utbyggingen for ungdommene.
—Det har vært en utfordrende prosess, men vi er virkelig fornøyd med hvordan det har endt opp, sier Juul.