Elling vender hjem

«Bare Elling» er basert på romanen «Ekko av en venn» og et knippe Elling-blogger. Det har gått mange år, kompisen Kjell Bjarne er død, og Elling har flyttet inn i en hybelleilighet på Grefsen for å leve sine siste år der. Da som nå, er det Per Christian Ellefsen som spiller Elling. Anne Marie Ottesen spiller rollen som hybelvertinnen Annelore. Ut januar spiller de på Centralteatret. I februar flyttes forestillingen til Oslo Nye Teaters hovedscene.

Folket trenger Elling

Journalen kontaktet Runar Hodne, som er teatersjef for Oslo Nye Teater. Han forteller at ettersom «Elling» ble skapt som et teaterstykke på Centralteatret for 25 år siden, er det nesten som at Elling vender hjem igjen nå. Hodne syns at engasjementet har vært overraskende stort, men han har en teori om hvorfor:

– Jeg tror folk trenger Elling i våre dager. En som stiller spørsmål og våger å være ærlig om egne begrensinger, sier Hodne.

Hodne legger til at forestillingen snakker til alle generasjoner da det er en allmenn problemstilling.

Veldig relevant i dag

Axel Hellstenius har god erfaring med å gjøre om filmmanus til teatermanus. Han har skrevet manuset til stykket og til filmen. Han forteller at «Bare Elling» har vært en helt annen dramatiseringsprosess, men at han er fornøyd med utfallet.

– Responsen har vært helt syk. Det har vært fullt hus på over 60 forestillinger rundt om i landet, med stående applaus, forteller Hellstenius.

Han mener at det Elling forfekter i forestillingen er veldig relevant i dag.

Elling lever for det sosialdemokratiske samfunnet som Norge har brukt år på å bygge opp. Under forestillingen merker man at ulikheter i samfunnet kommer mer fram, og dette diskuterer Elling med seg selv og publikum. Forestillingen er med på å trekke frem nåtidens ulikheter i samfunnet, som publikum kan kjenne seg igjen i.

En naturlig rolle å spille

Journalen tok en prat med Per Christian Ellefsen, som har spilt Elling i mange år. Dette for å høre litt om hans erfaringer med rollen. Han åpner samtalen med å fortelle at det å spille Elling har blitt en naturlig del i hans skuespillerkarriere, og at han har jobbet med denne karakteren siden 1998.

– Folk ser på meg som Elling. Elling-universet står meg veldig nært og ligger tett innpå meg, forteller skuespilleren.

• 

• 

Ellefsen forteller videre at det er spennende å se hvordan Elling har utviklet seg gjennom årene og at det er gøy å spille rollen i nåtid. Det har likevel ikke vært vanskelig for han å «grave frem» karakteren etter så mange år.

– Jeg skal være ganske hjernedød hvis jeg har glemt hvordan man spiller Elling, sier han.

Ellefsen avslører at det er én ting han alltid gjør før han går på scenen:

– Siste kvarteret før forestillingen liker jeg å ta noen pushups på scenen, for å bli litt varm i trøya rett og slett, avslutter Ellefsen med et smil.

Utsolgt hver dag

Inspisient og forestillingsleder Rebecca Eide Lilleengen er av de som har fått forestillingen til å gå rundt. Hun samarbeider tett med publikumsvert og inspektør Hanna Elise Schrøder, og de har begge opplevd at det er mye engasjement rundt forestillingen.

– Jeg ser at publikum har et godt forhold til Elling. Jeg merker at det er god stemning blant publikum, sier Fredriksen.

Lilleengen legger til at teatret inneholder mye av det man gleder seg over ved filmen, som blant annet er den kjente karakteren mange sjarmerer seg over.

– Det er særlig viktig at en karakter som mange er så glad i blir ivaretatt, og det får man godt fram i forestillingen, mener Lilleengen.

Fredriksen forteller at de har en lampe utenfor inngangsdørene, som lyser hver gang det er utsolgt.

– Den lampen slår vi på hver dag, avslutter hun med et smil.

Et budskap

Teatersjef Hodne mener at budskapet med «Bare Elling» kommer frem helt i siste monolog, når Elling snakker ut til publikum og sier de siste setningene:

«Det går faktisk an å bestemme seg for å være fornøyd med livet slik det er. Lykken finnes ikke et annet sted.»