Brobyggere i Gamle Oslo
I 2 år har Bydelsmødrene bygget bro mellom minoritetskvinner og det offentlige i bydelen. Nå får de følge av Bydelsfedrene, som skal gi gutter og menn et tilbud.
Bygninger i tegl og mosegrønn mur står som en ramme rundt Tøyen torg. Teppekultur fra hele verden gjenspeiles i underlaget, med hjørner som strekker seg for å invitere forbipasserende inn. Bokstaver på veggen forteller om hva som befinner seg på innsiden, og dørene som stadig åpnes og lukkes gir inntrykk av et torg som lykkes.
Bydelsmor og styreleder i Bydelsmødre Gamle Oslo, Bouchra Ajjouti, står i vårsolen sammen med bydelsmor og nestleder, Tahirah Iqbal.
– Vi kjenner bydelen godt, både problematikk og løsninger. Og ungdommer, kvinner og menn, de kjenner oss, sier Iqbal.
Fedrene skal på banen
I 2024 fikk bydelen et politisk vedtak om å etablere Bydelsfedre. Inspirert av Bydelsmødre, men tilpasset menn og gutters behov.
Utfordringene lokale gutter og menn har skal settes på agendaen, og en ung innvandrerkvinne taler deres sak.
– Mange menn opplever ensomhet og isolasjon. I tillegg kommer de fra kulturer med barrierer for å snakke om egne problemer. Bydelsmødrene har vist at engasjementet blant kvinner og jenter er stort, mens den samme utviklingen ikke er sett blant menn, forklarer leder for Bydelsfedre Norge, Terim Ahmend-Malik.
Inspirert av Bydelsmødrene vil fedrene ha fokus på å skape trygghet, forståelse og fellesskap for et mer inkluderende lokalsamfunn.
– Bydelsfedrene kommer til å nå en målgruppe som det offentlige har vanskelig for å nå. Dette kan være menn som er isolert, som har lite nettverk, ikke kan språket eller som over tid ikke har fått den hjelpen de trenger, sier hun.
Tiltaket skal skape arenaer hvor menn kan lære av hverandre, dele erfaringer og finne støtte.
– Skal vi redde de unge guttene må vi starte med fedrene. Vi ønsker å starte en refleksjonsprosess og styrke fedreskapet. I et familieperspektiv trenger man at far er tilstede i barnas hverdag og oppvekst, forklarer hun engasjert.
Økt beboerengasjement
21 bydelsfedre fra 9 ulike land er rekruttert og i gang med opplæringsprogrammet som går over 17 moduler. Her vil de blant annet lære om oppsøkende arbeid, hvordan de kan ha samtaler og arrangere aktiviteter.
– Bydelen har en veldig spennende sammensetning av frivillige bydelsfedre. Gruppen behersker 16 ulike språk med variert bakgrunn, fra ingeniører og journalister til lærere og musikere, sier Ahmend-Malik.
Parallelt med opplæringen vil Bydelsfedrene starte opp med å øke beboerengasjementet og tilby ulike aktiviteter. Prosjektet er en del av prosjektet Nabolagsinnsatsen og finansieres av Områdeløft Grønland og Tøyen.
– Det er mennene selv som vet hvor skoen trykker, og med tanke på likestillingen i bydelen må vi få mennene med på laget, sier hun.
Hjelper med stort og smått
Gjennom 2 år som bydelsmødre i Gamle Oslo har Bouchra Ajjouti og Tahirah Iqbal hjulpet kvinner i nærmiljøet med stort og smått.
– Det kan være hva som helst. Alt fra å hjelpe en eldre kvinne over veien, bistå en mor med å søke barnehageplass, lese igjennom søknader fra Nav eller tolke i samtaler med barneverntjenesten, forklarer Ajjouti.
– Noen ganger har jeg stått opp midt på natten for å følge en kvinne til Krisesenteret, forteller Iqbal.
– Mange mødre kan ikke språket. Jeg har for eksempel blitt invitert til en skole for å oversette informasjon som skal gis til foreldrene, forteller Ajjoti.
– Under tolkning må det tas hensyn til kultur. Om vi tolker for en kvinne tolker vi ikke ord for ord, men heller hva hun føler og mener. Det er mange saker, for eksempel i barnevernet, som etter min erfaring har gått helt feil på grunn av misforståelser under tolkning, legger Iqbal til.
Mangel på språk om psykisk helse
Alle de 21 bydelsmødrene i bydel Gamle Oslo bor i gamle Oslo, noe også de nyrekrutterte Bydelsfedrene gjør.
– Folk kjenner oss, noe som gjør det lettere for dem å komme og spørre om hjelp, sier Iqbal.
Felles religion, kulturell forståelse og språk er faktorer som bidrar til dette.
– Det er lettere for mange å bygge tillit til oss, enn det er å bygge tillit til en norsk saksbehandler. Vi har heller ikke kontortid og møter aldri opp med penn og papir, sier Ajjoti.
Som leder i Bydelsfedrene, ser Bydelsmødrene på isolasjon og psykisk helse som en utfordring i bydelen.
– I vår kultur er det mange som har liten forståelse for psykisk helse. Enten er du gal, eller så er du er frisk. Midt i er det ingen som er, det er der problemet sitter. Vi har heller ikke ord for dette. Å få hjelp for psykisk helse er utfordrende når man ikke forstår språket, sier Iqubal.
– Vi ønsker å få folk ut i aktivitet, og er opptatt av kvinnens behov. Hva er det hun trenger, sier Ajjoti.
Og kanskje vil hun ikke komme til en samtale om tvangsekteskap, men heller møte opp på et kokkekurs, smiler Iqubal.
En bydel med ressurser
Stemmen til teamleder for frivillighet og aktivitet, Anna-Sofie Ekendahl-Dreyer, er ivrig.
– Frivillighetens plass i bydelen er stor og det er utrolig inspirerende å se hvilke ressurser, og hvilket engasjement, som finnes, smiler hun.
Ekendahl-Dreyer trekker frem Bydelsmødrene som en viktig aktør i bydelens frivillige landskap, som snart også vil inkludere Bydelsfedrene.
– Bydelsmødrene og Bydelsfedrene har tilgang på enkelte grupper som bydelen selv ikke har. Måten å snakke på, forståelsen for hvordan og når, kan de i mange tilfeller så mye bedre enn mange av oss.
– Samtidig er mye av det frivillige arbeidet i bydelen uorganisert, og derfor ikke alltid synlig i den klassiske målingen av frivillighet.
Hun forteller at det bare på Grønland finnes over 600 lokale frivillige aktører.
Alle kan delta
Teamet Ekendahl-Dreyer leder fungerer som en støttefunksjon til engasjementet som allerede finnes.
– Vi jobber for at frivilligheten skal være bærekraftig og er opptatt av å styrke den i seg selv. Bydelen har store levekårsutfordringer og det er behov for ytterligere innsats. Vi jobber derfor med å skape trygghet og bryte ned barrierene for deltagelse.
Hun utfordrer tanken om at frivillighet kun handler om at ressurssterke hjelper ressurssvake.
– Frivilligheten har potensiale til å være så mye mer. Her ligger mulighet til å hjelpe andre, men også til å hjelpe seg selv. Gjennom å bidra kan man påvirke lokalmiljøet, lære om organisasjonsdrift, bygge en CV, lære språk og opparbeide seg nettverk. Ikke minst oppleve mestring.
– Alle kan delta, man må bare finne ut hvordan, smiler hun.
