Fra frykt til kampvilje: Skuespillerne i "Arven" om skeives sikkerhet

En hendelse i publikum fikk skuespilleren til å frykte det verste.

Eirik Jørgensen på Hovedscenen

Intimt: Eirik Langås Jørgensen (26) betrakter salen på hovedscenen på Nationaltheatret. "Til å være en hovedscene er den overraskende intim". Når han går på scenen kan han se alle ansiktene i publikum.

Det er høyt under taket i den runde salen. Rader med røde velurstoler står tomme. Den store lysekronen i midten av rommet lyser. Lyset glitrer i alle krystallene og kaster skygge på bakhodet til Eirik. Så blir det skrudd av. «De tester lyset før forestilling».

Eirik blir sminket
Foto: Iselin Aagård
I sminken: Eirik får beskjed om å bruke den gode teipen til å feste mikrofonen, så sminken ikke blir ødelagt.

Om noen timer skal han stå på scenen i "Arven", et åtte timer langt drama om homofile i Amerika før, under og etter den forrige Trump-administrasjonen.

– Denne historien her handler jo først og fremst om en gjeng unge skeive menn i Amerika som prøver å fortelle sin historie for å forstå seg selv bedre.

Forestillingen er åtte timer lang, og viser flere parallelle historier om disse skeive mennene i ulike situasjoner. Man får se fest, dans og drag på scenen, men også flere nære og ekte situasjoner om å elske et annet menneske, og alt det kompliserte som følger med kjærligheten og å bryte med normer.

Han går av scenen og inn backstage. Det er høyt under taket, og dessuten malt helt svart. Flere skuespillere går forbi, og Eirik smiler og vinker til alle han møter. Han går raskt forbi bord med skjermer av salen og ledninger til mikrofoner og mygger.

Eirik smiler backstage på nationalteatret
Foto: Iselin Aagård
Like langt som en arbeidsdag: Eirik unner seg det meste når han skal fremføre hele forestillingen på samme dag. Arven varer i 8 timer, men man kan se del 1 og del 2 seperat. Det hender man glemmer noen replikker i ny og ne.

– Jeg har lært mye om min historie og min «arv» i dette prosjektet.

Eirik forteller at han har lært mer om aids-epidemien fra 80-tallet, som han ikke var like opplyst om fra før. I prosessen har ensemblet hatt dialoger og diskusjoner om temaene som løftes frem i teksten. For han har det vært givende og viktig å få fremføre dette for det norske folk.

Han forteller at publikum både ler og gråter. Det er mye trist, men også mye utrolig fint.

– Jeg håper publikum finner både trøst og glede i forestillingen. At de har ledd og grått, og kanskje lært litt om kjærlighet.

Eirik Jørgensen viser frem kostyme
Foto: Iselin Aagård
Mye publikum ikke får vite: Eirik viser frem detaljer på kostymene sine, som man kanskje ikke ser fra publikum.

– Teksten traff på så mange områder

Klesstativet bøyer seg på midten. Eirik skifter fra morgenkåpe, til sitt første kostyme. En hvit skjorte med hester, en beige omslagsjakke, og brune briller med teip. «Karakteren min liker hester, det har jeg diktet opp» sier han.

Han forteller om sitt første møte med teksten. Han klarte han ikke å legge det fra seg. Han forteller at han leste på manus hvor enn han gikk.

– Det traff på så mange områder

Han har jobbet hardt for at publikum skal sitte igjen med den samme opplevelsen som da han leste manus første gang. Når publikum ler eller gråter med karakterene på scenen, opplever han at de har fått til dette.

– Som skeiv, ung mann selv, betyr dette veldig mye og jeg har hatt stor glede av prosjektet.

På spørsmål om han har følt frykt for å fremføre forestillingen etter skyteepisoden på London pub i 2022, svarer han at han ikke har følt på det.

Han opplever ikke frykt på skeive møtesteder, eller på teatret, men kan føle frykt når han går på gaten med partneren sin.

– Nå er det terror

– Vi sto i vingen og gjorde oss klare for applaus, imens det fortsatt foregikk ting på scenen. Så ble det plutselig masse Rabalder, og jeg hører inspisienten si «Få på lyset i salen, få på lyset i salen». Jeg hører masse stemmer, og jeg ser alle skuespillerne gå av scenen. Da tenkte jeg «Nå er det terror.»

Henrik Sunde
Foto: Iselin Aagård
Katarsis: Henrik Rinde Sunde sier han aldri har grått så hardt eller ledd så mye av teater i hele sitt liv. Å se forestillingen er som en åtte timer lang meditasjon.

Henrik Rinde Sunde (20) spiller i forestillingen. Han forteller om en hendelse med en publikumer som behøvde medisinsk assistanse. Publikummeren fikk hjelp, men Henrik legger ikke skjul på at han fryktet det verste imens det pågikk.

– Folk har jo meninger om det her.

Fryktet lenge å oppsøke skeive steder

Henrik syntes lenge at det var ubehagelig å oppsøke skeive møteplasser etter skyteepisoden på London i 2022.

– Jeg hadde aldri vært på London eller Elsker før jeg dro dit med arven-gjengen. Jeg kommer på det nå, når jeg hadde vært der et par ganger, at det var her det skjedde.

Økning i hatkriminalitet

Skuespillernes frykt kommer ikke ut av det blå. I politiets rapport over hatkriminalitet for 2023, året etter skytingen, skriver de en økning i hat mot skeive med 42,7 prosent. Politiet skriver:

– Etter terroren 25. juni 2022 økte antall anmeldelser på hatkriminalitet betydelig i Oslo. Vi håper at høyere anmeldelsestall betyr at flere tør å anmelde og ser at sakene blir fulgt opp.

Årets rapport publiseres i april.

Har vurdert sikkerheten

Politiet skriver også at de har god kontakt med arrangører av skeive arrangementer.

– Politiet gjør selvstendige vurderinger rundt hvert enkelt arrangement. Arrangør er også ansvarlig for sikkerheten knyttet til det enkelte arrangement.

Nationaltheatret
Foto: Iselin Aagård
Nationaltheatret: Forestillingen spiller på Nationaltheatret ut mai.

Nationaltheatret er ikke et skeivt møtested, men teateret vurderer risiko for trussel på alle sine forestillinger. Teateret skriver;

– Vi har en god dialog med myndighetene og politiet knyttet til sikkerheten på våre forestillinger og arrangementer. Når det gjelder Arven konkret har politiet bedt oss om å være årvåkne, men de har ikke sett behov for økt beredskap eller en skjerpet trusselvurdering. 

På spørsmål om skuespillerne eller andre medvirkende har utrykt behov for økt sikkerhet på teatret svarer de;

– Risikovurderinger for den enkelte teateroppsetning inngår i den ordinære planleggingen. Tilbakemeldinger fra medvirkende har betydning for hvilke tiltak vi gjennomfører internt og overfor publikum.

Mektig imponert

Hendelsen på teatret var ikke så dramatisk som Henrik først fryktet.

– Det var en som hadde sittet stille i åtte timer og ikke drukket nok vann, som fikk et illebefinnende. Det var veldig dramatisk.

Henrik Sunde smiler
Foto: Iselin Aagård
Kampvilje: Henrik sier at han vil gjøre frykten til kampvilje under Pride i år.

Han stelte seg inntil en vegg for å ikke være i veien for de som skulle hjelpe, og ble imponert over hvor profesjonelt det ble løst.

– De håndterte det helt sykt bra. Jeg var helt overrumplet av hvor profesjonelt det var løst. Men da følte jeg en frykt som har ligget og murret i underbevisstheten. Det kan jo være at det skjer noe.

Han sitter omringet av klassekamerater. De ler. Noen velter en flaske, og de ler enda høyere.

– Når jeg kjenner på den frykten, så vil jeg heller endre den frykten til kampvilje. Det er også det jeg tar med meg inn i Pride i år. Det er ikke bare gøy og moro lenger.