Høye leiepriser presser flyktninger ut av Frogner

– Dette er et sammensatt problem, som handler både om prisnivået og hva utleiere er villige til, slår Inger Huseby fast.

Hun er nestleder i Frogner helse-, unge-, sosial- og kulturkomité for Arbeiderpartiet.

I går behandlet komiteen en rapport som viser at antall flyktninger som bosettes i private leieboliger i bydelen har falt kraftig de siste årene. I 2022 ble 91 flyktninger bosatt i private leiligheter i Frogner. I fjor var tallet nede i 30.

Dyre leiepriser

Ifølge bydelen ligger leieprisene i Frogner på mellom 14.000 og 17.000 kroner for en enslig flyktning, mens en familie på fire må regne med en leie på opp mot 26.000 kroner.

– Vi ser at et krevende boligmarked og høye leiepriser gjør at flere ikke blir økonomisk selvhjulpne, selv med lønnsinntekter, opplyser Anette Alexandra Dey, pressekontakt i Bydel Frogner, i en e-post til journalen.

Hun opplyser at mange flyktninger derfor flytter ut av bydelen for å finne et billigere sted å bo. Videre sier hun at det er flere grunner til at man kan få avslag på bostøtte. 

– En av hovedårsakene til at flyktningene som er bosatt i bydelen får avslag på bostøtten, er at de har fått lønnsinntekter som er høyere enn den øvre grensen for inntekter. Dette gjelder uansett hvor høye boutgifter man har, sier Dey, i en e-post til journalen.

For at en familie på fire skal kunne få bostøtte, kan de ikke tjene mer enn 44 160 kr før skatt i måneden, ifølge Husbanken. Inntektsgrensen er den samme i hele Oslo.

"Not in my backyard"

Huseby peker på at høye priser ikke er den eneste utfordringen.

– Jeg tror at det dessverre ikke er alle som vil ha flyktninger som naboer. Mange er positive i prinsippet, men sier nei når det blir aktuelt i deres egen bygård, sier Ap-politikeren.

Bydelen jobber tett med mange private leieaktører ifølge rapporten, men de siste årene har de sett at viljen til å bistå flyktninger er lavere nå enn i starten av flyktningkrisen. Huseby tror depositumsgarantien til NAV har blitt et slags stempel hos mange utleiere.

– Jeg tror også at depositumsgaranti fra Nav kan være et hinder. Når man da stiller med det, så er det mange utleiere som sier nei, sier Huseby.

Hun tror at dette handler om at utleiere heller velger ikke-innvandrere, fordi de føler de har bedre betalingsevne.

Skjevfordeling mellom bydelene

I Oslo ligger de kommunale boligene hovedsakelig i østlige bydeler, der boligprisene historisk har vært lavere.

Huseby understreker at kommunen har bygget noen kommunale boliger i Frogner, men at disse også må dekke andre grupper som trenger kommunale boliger, som personer med psykiske lidelser og lavinntektsfamilier.

Mengden flyktninger som bosettes i kommunale boliger i bydelen har også sunket de siste årene. I 2022 ble 94 flyktninger bosatt i kommunale boliger, mens tallet i 2024 var nede i 50. Dette samtidig som antallet flyktninger i privat leiemarked falt dramatisk.

Type bolig/år	2022	2023	2024
Kommunal bolig	94	53	50
Privat leiemarked	91	69	30

– Det som forrige byråd gjorde da Raymond Johansen var byrådsleder, var å kjøpe opp ganske mange kommunale leiligheter i Frogner. Vi har blant annet kjøpt opp en hel bygård på Frogner og flere på Skillebekk. Men det er langt fra nok til å dekke behovet. Det gjør at mange flyktninger ikke har noe annet valg enn å flytte ut av bydelen, sier Huseby.

Hun peker på at den skjeve fordelingen ikke er ny og trekker fram historiske forskjeller i byutviklingen.

– Tidligere kjøpte kommunen opp langt flere kommunale boliger på østkanten, rett og slett fordi man fikk to for én sammenlignet med prisnivået i vest. Det har skapt en ubalanse som vi fortsatt ser konsekvensene av i dag, sier Huseby.