Makta i navnet
Den nye parken på Økern begynner å ta form. Fortsatt gjenstår en viktig debatt.
En sterk kvinne? Eller et nabolag? Eller kanskje en tusen år gammel gård?
Å gi navn til byens nyeste grøntområde blir ingen tur i parken.
Det vanskelige personnavnet
– Holmestrand kommune ønsket nylig å kalle opp en gate etter Bache-Gabrielsen. Men de hadde både stavet navnet feil og glemt bindestreken, så der hadde vi et par innvendinger.
Språkrådets hovedkontor, Solli plass, Oslo.
Avdelingsdirektør Daniel Ims går med raske skritt gjennom korridorene i Norges mektigste språkorgan. Han er på vei mot et lite kontor med utsikt over Oslo sentrum.
Inne på kontoret dumper han ned i en svart kontorstol og hviler en flanellkledt rygg mot bokhylla bak seg. Det lange håret har avdelingsdirektøren satt opp i en hestehale.
Hyllene langs veggen er fylt til randen av ringpermer, årsberetninger og bøker om norsk grammatikk.
Holmestrand kommune havnet altså i trøbbel da de skulle kalle opp en gate etter et konjakkmerke. Da kom Språkrådet på banen.
Nå er det parken på Økern som står for tur.
Ims slår fast at det finnes mange utfordringer når man skal gi nye navn til offentlige steder. Særlig er det vanskelig å gi offentlige steder navn etter ekte mennesker, forteller han – i hvert fall etter mennesker som fortsatt lever.
– Vi fraråder generelt å kalle opp steder etter nålevende personer. Vi anbefaler til og med at man venter noen år etter at en person er død før man kaller opp et sted etter vedkommende.
En persons ettermæle er nemlig fortsatt usikkert mens personen er i live, forteller Ims, og legger til:
– Og å oppkalle steder etter for eksempel maktpersoner som fortsatt er i live gir assosiasjoner til mindre demokratiske land enn Norge.
Avdelingsdirektøren vedgår imidlertid at det også er noen positive sider ved å gi steder navn etter historiske personer.
– Stedsnavn kan jo brukes for å hedre de menneskene som har betydd noe for lokalmiljøet, sier Ims.
– I mange bydeler i Oslo er det i dag et ønske om å oppkalle flere steder etter kvinner. Frem til nå har det jo i hovedsak vært menn som har fått oppkalt gater, torg og plasser etter seg.
Ingen ny «Idioten»
Først skal bydel Bjerke få innspill fra befolkningen. Så vil den nye parken på Økern få navnet sitt bestemt i et politisk vedtak.
Ims forteller at ikke alle parknavnene i Oslo har gått gjennom en slik formell navneprosess.
Noen navn har nemlig først oppstått på folkemunne, og først senere blitt registrert som offentlige navn.
Det har ført til navn som ikke er særlig politisk korrekte etter dagens standard.
– Du har jo for eksempel parken som på folkemunne er kjent som Idioten. Er det navnet offentlig registrert, mon tro?
Ims lener seg frem og svinger kontorstolen mot PC-pulten. I noen sekunder hamrer han løs på et tastatur. Så lener han seg tilbake mot bokhylla igjen.
– Den er offentlig registrert som Idioten, ja.
Parken Ims viser til ligger på St. Hanshaugen – like over gaten for der den såkalte «Skolen for abnorme børn» lå på slutten av 1800-tallet.
På folkemunne var barna ved skolen i General Birchs gate kjent som «idioter».
Historiske røtter
Journalen møter lokalhistoriker Anne Fikkan på et utkikkspunkt rett ved prosjektområdet Økern Torg.
Fikkan er medlem av Groruddalen historielag og kjenner Bydel Bjerke godt.
Fra parkbenken ovenfor Løren skole ser man nesten hele tomten som på folkemunne lenge ble kalt BAMA-tomten. Det navnet fikk den på grunn av et BAMA-lager som tidligere var på tomten.
Fikkan forteller at tomten lenge har hatt tilknytning til frukt.
– På 1950-tallet var Økern torg en viktig arena for frukt- og grønnsakshandel. Da var det et stort marked på plassen dere ser her, sier Fikkan og peker mot parken.
I dag bærer byggetomten lite preg av det yrende folkelivet Fikkan forteller om fra da hun var ung. Hun har vokst opp i området og gleder seg over tanken om å få en park mellom boligblokkene på Økern.
På spørsmål om hva hun tenker om arbeidstittelen “Refstadparken” får vi et kontant svar sammen med en håndbevegelse mot eneboligene helt på andre siden av parken.
– Bak der er Refstad, ikke her. Parken ligger ikke på Refstad, så det er ingen grunn til å kalle parken for det, forteller hun.
Fikkan sier hun er positiv til et navn med historisk bakgrunn – for eksempel «Eykrinparken».
– I middelalderen lå det en gård ved navn Eykrin her. Eykrin betyr en eng omkranset av eiketrær. Etterhvert som århundrene gikk endret gårdsnavnet seg til Økern.
En park med navn Ragne?
Den 5. mai er det frist for å sende inn forslag til Bydelsutvalget i Bydel Bjerke. Fikkan tenker ikke å sende inn noen forslag selv.
Men når Journalen spør hvilken kvinne parken kunne blitt oppkalt etter, har historikeren et umiddelbart svar:
– Da skal den hete Ragne Mariboe!
Fikkan forteller at Ragne Mariboe var gift med Ludvig Mariboe. Han var storbonde på Økern gård – gården området har hentet navnet sitt fra.
– På 1800-tallet var jo kvinnen helt usynlig, men ikke Ragne. Hun tok styringa da mannen ble lagt inn på sinnssykehus og hadde ansvar for gården frem til han døde.
Etter Ludvigs død i 1840 var det Ragne som drev familiegården. Fikkan forteller at det var Ragne som skilte ut og fordelte boligtomtene som etterhvert skulle bli villabyen på Risløkka og Økern.
– Historisk navn er en god idé
Siri Myhre bor på Økern. Hun sier til Journalen at den nye parken må ha et navn som viser tydelig hvor den ligger.
– Parkens navn må speile en lokal tilhørighet. Jeg tenker at et historisk navn må være en god ide, sier Myhre.
Hun forteller at beboerne i området lenge har måttet smøre seg med tålmodighet i vente på en ny park.
– Jeg har bodd her siden 2008, og da jeg kjøpte boligen min var parken allerede tegnet inn i plantegningene. Så vi har jo ventet en stund!
