Snart summer biene på Torshov igjen
Torshov Birøkterlag har holdt pusten i flere måneder. Den kalde vinteren byr på utfordringer, men snart skal tam- og villbiene ut for å fly igjen.
– Vi oppkaller dronningene etter sterke damer.
Ute viser gradestokken syv sure grader. Snøen har smeltet, men våren sliter litt med å få fotfeste. Tåken kysser det våte gresset i Torshovparken, en svart fuglehund lukter nysgjerrig i gjørmen. Der Ole Bulls gate glir sakte over i Johan Svendsens gate kan man på sommertid høre summingen av tusenvis av bier, men nå summer det bare i bilmotorer. En eldre dame trasker forbi med tykk jakke, lue og vintersko. Dette er ikke hennes første vinter, og hun vet akkurat hva som må til for å holde varmen.
Frida, etter Frida Kahlo, derimot er bare 2 cm lang og svært sårbar mot kulde, og hun kan ikke ta på noen ekstra lag og lue for å stenge kulden ute. Men hun får uvurderlig hjelp fra sine undersåtter. Bifolkets utrettelige brusing med vingene produserer sårt tiltrengt varme gjennom de kalde vintermånedene - men holder det?
– Det er forferdelig nervepirrende. De roterer for å holde henne varm, men de klarer seg ikke uten oss.
Har vinteren vært for kald og lang i år også?
Vi spoler tilbake til mars 2024. På samme sted i Torshovparken åpner Randi Grydeland fra Torshov birøkterlag bikubene for første gang etter vinteren for å se om bifolkene har overlevd. Vinteren har vært rekordkald - dårlig nytt for bifolket og dronningen deres. Det er bare hun som kan legge egg, og hun er ekspert på akkurat det. I sommersesongen kan hun legge opptil 2000 om dagen, og resten av bifolket legger til rette for henne. Grydeland kikker ned i kubene.
Død, levende, død.
Bare ett levende bifolk og én levende dronning, Frida.
Grydeland og hennes birøkterlag var skuffet, og de kontaktet bydel Sagene for å høre om de kunne hjelpe til med oppbyggingen av nye bisamfunn i parken. Der ble de møtt med velvilje, og birøkterlaget fikk bistand til en ny start. Miljøkonsulent i bydelen, Helene, er fornøyd med samarbeidet de har med Torshov Birøkterlag:
– Vi setter pris på aktivitet av forskjellig karakter i parken vår. Bier og lokalprodusert honning er fint!
Nye dronninger og nye bifolk - ny start. Frida fikk nye naboer, og birøkterlaget hadde nå fire bisamfunn som skulle hjelpes gjennom en ny og utfordrende vinter.
– Jeg kan se om en bie som bor i Drammen er i slekt med en bie som bor i Oslo
Etterhvert som våren melder sin ankomst skal honningbiene én etter én fly nysgjerrig ut av bikuben for å utforske årets første plantevekster. Biene vil antagelig velge å lande i fanget på en av Torshovparkens blomster. Her drikker den søt nektar, samtidig som den tar med seg noen pollenkorn fra blomsten. Etter det flyr den kanskje videre og lander på en ny blomst av samme art. Her drikker den en skvett til med nektar før den plasserer pollenkorn på blomstens arr.
Dette kalles pollinering og er selve grunnlaget for at planten blir befruktet og nye frø kan dannes. Men det er ikke bare Torshovparkens plantevekster som er avhengig av hjelp fra bier for å kunne spre sine frø. Omtrent 90% av verdens ville planter trenger insekter som pollinerer dem for å overleve, og mer enn 75% av verdens matproduksjon er i større eller mindre grad avhengig av pollinatorer.
I Norge har vi 210 forskjellige biearter som flittig pollinerer skog og blomsterenger. Flesteparten av disse er ikke honningbier, de bor heller ikke i bikuber. Rettere sagt, honningbiene utgjør kun én art, de 209 resterende artene er villbier. Villbiene er stort sett solitære, de lever alene. Unntaket er humlene som er sosiale og bor i koloni, i likhet med honningbiene.
– Vi låner dette rommet. Jeg tror ikke hun som pleier å holde til her er på jobb i dag, sier Emma Falkeid Eriksen og låser opp døren til kontoret.
Eriksen er biolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun tar doktorgraden sin i DNA-analyser av norske villbier.
– Jeg prøver å se om vi kan bruke DNA-analyser til å predikere hvordan bier beveger seg i landskapet, utdyper Eriksen. Jeg ser på genflyten i landskapet og lager modeller basert på denne. Så, jeg kan se om en bie som bor i Drammen er i slekt med en bie som bor i Oslo.
Litt som et slektstre?
– Ja, et slags slektsnettverk oppå et kart, på en måte, forklarer Eriksen.
Hvordan står det til med biene? Er de i ferd med å dø ut?
– Det har blitt gjort en stor studie i Tyskland, som ble replikert i en del andre land, blant annet Norge. Undersøkelsene viste er at når man sammenligner biodiversitet over tid, har både antall arter og individer gått ned, forteller Eriksen. Så det blir både færre bier, og færre typer av bier.
Eriksen forteller videre at hun opplever det er en stor viljestyrke både blant befolkningen og politikere når det kommer til konservering av bier.
– Men det mangler en forståelse for diversiteten, sier Eriksen. En del av tiltakene er å plante blomster i grøftekanter og slikt. Men så ender man opp med å plante vekster som kanskje ikke er norske eller bare åpne blomster som går på de generelle pollinatorene, forklarer hun.
Når Eriksen prater om pollinerende insekter skiller hun mellom generalister og spesialister. Generalistene er insekter som kan pollinere et stort utvalg av planter og blomster. Generalistene klarer ofte ikke å pollinere blomster som ser litt spesielle ut, er litt dype eller har en spesiell struktur. Disse blomstene er det spesialistene som pollinerer.
– Generalistene har det kjempebra. Honningbier har det strålende, og de fleste humlearter og andre store generelle pollinatorer har det helt supert. De som sliter er de små litt rare spesialistene, sier Eriksen.
Hva er den største utfordringen biene står ovenfor nå?
– Det største problemet er habitatmangel. Det er veldig få naturlige gressenger i Norge nå. Om man ser på Google Maps, ser man stort sett bare produksjonsskog, tettbygde strøk og åkere med monokultur. Det nærmeste vi kommer naturlige gressenger er veikanter, hager og parker.
Eriksen forteller at det ikke nødvendigvis trenger å være så vanskelig å hjelpe det pollinerende biomangfoldet.
– Hvis du skal plante blomster langs en vei, for eksempel, pass på at du slenger noen ur-norske planter og et par litt dypere planter i blomstermiksen. Og kanskje en liten sandhaug hvis du først er i gang. Plutselig har du superdiversitet!
Har biene overlevd i år?
Tiden er inne for Grydeland og hennes birøkterlag. Fjorårets nedtur sitter i magen, og rapporter fra andre lag er nedslående. Flere melder om biedød.
Grydeland kikker igjen ned i kubene.
Levende, levende, levende, levende.
Frida og alle hennes naboer lever. Vingebrusingen og birøkterlagets innsats har sørget for overlevelse.
På samme måte som Frida Kahlo dekket sine lerret med vakre farger, skal nå dronning Frida gjøre sitt for at blomstene i Torshovparken slår ut i all sin fargeprakt.