Utbyggingen av Rikshospitalet skaper utfordringer

En konstant kakofoni av durende motorer, metall som slår mot betong, gravemaskiner, kraner og tunge lastebiler. Arbeidskarer med hvite hjelmer, svarte øreklokker og gule arbeidsklær som nesten er blitt brune, er plantet inn i de ulike maskinene som humper langsomt over ujevn gjørme, skitten asfalt, grus og store steiner.  

Står man på Forskningsparken T-banestasjon og ser mot Rikshospitalet, kan man se byggingsarbeid så langt øyet kan se. Byggestøv legger seg over sykehuset som et tjukt grått teppe. Røde og grønne busser med “Buss for trikk” frakter mennesker opp og ned fra Forskningsparken trikkestopp til Rikshospitalet. Bilveien er inngjerdet med byggegjerder som er plassert på rekke og rad hele veien opp forbi Rikshospitalet. Gule skilt hver 5. meter med piler på hvor fotgjengere og syklister skal bane seg gjennom byggeområdet. Fra Forskningsparken T-banestopp tar det vanligvis mellom 10 til 15 minutter å gå opp til Gaustad sykehus. Nå tar det opp til 20, kanskje 25 minutter.  

Gaustad sykehus består av flere små bygninger som fra utsiden ser ut til å ligne små slott som man leser om i prinsesseeventyr. På innsiden er det alt annet enn en solskinnshistorier. Gaustad sykehus åpnet i 1855, og har siden da vært et behandlingssenter for mennesker med ulike psykiske utfordringer. Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) holder til i bygg 3. 

Nå er hovedinngangen til bygg 3 på Gaustad sykehus avstengt. Dette på grunn av byggingsarbeidet som foregår i hagen til Gaustad sykehus. Boring, sprenging og gravearbeidet i bakken løsner gamle taksteiner og det kan være uforsvarlig å gå inn hovedinngangen. 

Gangene er lange, gulvet er grått, veggene er hvite, kalde og sterile. Det henger bilder og informasjonsplakater bortover veggene. Det er stille i bygget, men i det fjerne hører man lyden av grunnstøy. På høyresiden av gangen er det flere dører som står med to til tre meters avstand. Tunge, tjukke dører. Inne på en av kontorene sitter Randi Hjertaker. Hun er psykiater og jobber på voksenenheten. Hun opplevde selv å miste hørselen sin i voksen alder.   

Randi har kontor med utsikt mot anleggsarbeiderne. Hun har polstret igjen vinduet med isolasjonsplater for å dempe støyet fra utsiden. 

– Alt er selvgjort, sier Randi mens hun viser frem utsagd isolasjonsplater. 

Byggearbeidet stjeler tid og forstyrrer behandlingen

Deler av utbyggingen foregår rett utenfor muren på Gaustad sykehus. Behandlingssenteret tar imot pasienter med nedsatt hørsel og/ eller nedsatt syn og psykiske lidelser. Flere som er ansatt på NBSPH har også nedsatt hørsel og/eller syn. Begge funksjonsvariasjonene krever tilrettelegging på hver sin måte.  

Byggearbeidet og avstengte veier gjør at det kan være vanskelig å finne veien til Gaustad. Flere pasienter blir fraktet til og fra behandlingen med taxi og blir ofte sluppet av utenfor café Årstidene.  

Bildøren lukkes og det eneste man hører er lyden av sprenging, boring, frakting av materialer, kraner og stilas som tas opp og ned. Dette kan oppleves som utfordrende for pasienter med nedsatt syn. Behandlere må med jevne mellomrom ut å hente dem, noe som kan være tidstakende for begge parter.  

– Jeg blir rett og slett lei meg, og jeg forstår ikke helt hvordan dette skal gå fremover, sier Randi. 

Det oppleves som vanskelig å jobbe under omstendighetene ettersom støy forstyrrer kommunikasjonen, konsentrasjonen og muligheten til å gjøre en god jobb som behandler for psykiske utfordringer.   

Støy forstyrrer lytteevnen. Det kan være belastende og skremmende for dem med nedsatt syn å høre sprenging og boring på et sted som skal oppleves som trygt og man skal få hjelp av fagfolk.   

Det kan også oppleves belastende for dem med nedsatt hørsel da bakgrunnsstøy forstyrrer den lille hørselsresten man har. Man må bruke øynene ekstra godt for å avlese og mange opplever at energien tappes fort. Godt lys, god akustikk i rommet og rolige omstendigheter er nødvendig tilrettelegging for folk med nedsatt syn og/eller nedsatt hørsel. 

– Det er slitsomt og utfordrende å føre en god kommunikasjon, forklarer Randi.  

Det er ikke første gang at arbeidsomstendighetene føles slitsomme. For noen måneder siden skulle et firma bytte vinduer på Gaustad sykehus. De skulle også male alle vinduene flere ganger med linoljemaling.  

– Alle vinduene var borte, de åpne overflatene ble dekket med presenning og det var kjempekaldt på kontoret, forteller Randi.  

Tiltak blir nødvendig 

Hvilke tiltak burde byggeledelsen iverksette for at det skal bli mer behagelig å jobbe her? 

 – Det hadde vært fint om en akustiker eller fagmann hadde sett på problemet. Stoler, lyddempende plater, bokhyller og ting hengende på veggen er noe som kan bidra til å dempe støyet, forteller hun.  

Psykolog Jacob Espenes, som også er verneombud, kan bekrefte at mye støy på arbeidsplassen er slitsomt for behandlerne og pasientene. Han forteller at rett utenfor vinduet skal det snart sprenges mye for å lage et parkeringshus med flere plan nedover i bakken.

Journalen har også utvekslet e-poster med Ivar Greiner, spesialrådgiver fra kommunikasjonsavdelingen på Oslo universitetssykehus HF, og Thor Børre Sangesland som er klinikkkontakt, klinikk Psykisk helse og avhengighet på Oslo universitetssykehus.  

Ivar Greiner svarte på spørsmål i en e-post om det er blitt gjort en risikoanalyse i forbindelse med utbyggingen av nye Rikshospitalet:  

“I 2024 lagde byggeprosjektet en risiko- og sårbarhetsanalyse av byggeprosjektets påvirkning av sykehus i drift. Det ble identifisert risikoområder, og mulige tiltak for å redusere risikoen. Analysen brukes for å ivareta pasienter og medarbeidere under utbyggingen.”  

I samme mail svarte Thor Børre Sangesland på spørsmålet om utbyggingsfirmaet jobber med å finne en balanse mellom fremdriften i byggeprosjektet og hensynet til pasientens og ansattes arbeidsmiljø:  

“Det arbeides med å se på muligheten for at den kliniske virksomheten i bygg 1 og 3 kan flyttes helt eller delvis til andre bygg for å skjerme pasienter og medarbeidere for støy.” 

Journalisten har en relasjon til en av arbeidstakerne på NBSPH, men har ikke vært i direkte kontakt med hen.