Blandede reaksjoner for ny film om 22. juli
Den første ikke-norske spillefilmen om terrorangrepet vekker til live diskusjoner om hvilken rolle dramatiseringer av hendelsene i Oslo og på Utøya har i ettertidens historiefortellinger.
Denne uken hadde filmen "22. July" premiere på strømmetjenesten netflix og ble vist på utvalgte kinoer. Filmen som er regissert av britiske Paul Greengrass har fått lunkne anmeldelser her hjemme, mens mottaket i utelandske medier har vært bedre.
Filmen har i likhet med Erik Poppes film fra tidligere i år, "Utøya 22. juli", blitt diskutert og drøftet i lys av det sensitive temaet som skildres, og reaksjonene den skaper.
Et av diskusjonstemaene har vært hvilken plass kulturelle og dels fiksjonaliserte fremstillinger av hendelsene skal ha i utviklingen av narrativet og den nasjonale helbredelsesprosessen.
Filmen har blant annet blitt kritisert for å gjøre feil og forenklinger som kan bidra til å skape misoppfatninger om hendelsen.
På den annen side blir også filmen tatt i forsvar som et bidrag til ettertidens historieskriving, og til å skape et mangfold av ulike stemmer og historier om angrepet. Vi har snakket med Maja Gudim Burheim som jobber ved 22. juli-senteret om filmens rolle i ettertidens minner om angrepene på Utøya.