Fra studenthus til masseaksjon i Tyskland
Norske klimaaktivister skal til Tyskland for å demonstrere mot gasskraftverk. – Bruk av sivil ulydighet føles uunngåelig når man vet hvor ille det er, sier aktivist Emla Høiskar Folgen.
Over lerretet stormer tusenvis av demonstranter mot en konvoi av tyske politibiler. I sofaene foran sitter storøyde studenter i stillhet. I kveld mobiliseres nordmenn til en masseaksjon i Tyskland. Stua i studenthuset Schultz er levende bevis på at Greta Thunberg-generasjonen ikke kan erklæres død.
Om en måned reiser Noah Myklebust Christensen og Emla Høiskar Folgen til Tyskland for å delta i en massedemonstrasjon. Den er organisert av tyske Ende Gelände, en organisasjon kjent for sivil ulydighet i stor skala. Nå vil Christensen og Folgen ha med seg så mange likesinnede som mulig. Derfor har de invitert inn til mobiliseringsmøte søndag 26. april.
20 nye gasskraftverk
I januar annonserte det tyske nærings- og energidepartementet at de åpnet for byggingen av 20 nye gasskraftverk de neste fem årene. De begrunner det blant annet med de skal sikre stabil strømforsyning og fase ut kull.
– Alle kraftverk som bygges under kraftverkstrategien vil være hydrogenkompatible og vil være fullstendig dekarbonisert innen 2045, sier nærings- og energiminister Katherina Reiche i pressemeldingen.
Tyske myndigheter mener at de med bruk av gass ikke blir like avhengig av været. De understreker også at kraftverkene skal være et steg på veien mot klimamålene, ikke bort fra dem.
– På denne måten sikrer vi både forsyningssikkerhet og at vi når klimamålene våre, sier nærings- og energiminister Katherina Reiche i pressemeldingen.
Talsperson for Ende Gelände Fran Leitner, mener de tyske politikerne leder oss inn i en utrygg fremtid. De forklarer at målet deres er fullstendig nedstengning av fossile brensler i Tyskland.
– Sivil ulydighet er vår eneste mulighet. Vi står opp mot multimilliardindustrier som ikke bryr seg om livsgrunnlaget vårt, sier Leitner.
Leitner mener at forklaringen om at kraftverkene skal konverteres til hydrogen, er en løgn, og at det låser Tyskland til fossile brensler. De konkrete planene for denne demonstrasjonen er hemmelig, men de kan gi noen pekepinner.
– Vi skal bruke kroppene våre til å blokkere våpen og fossilindustri for å hindre dem fra å ødelegge framtiden vår, sier Leitner.
Journalen har prøvd å komme i kontakt med det tyske nærings- og energidepartementet, men har ikke fått svar.
Ikke redd for sivil ulydighet
Selv om klimaangsten stikker dypt hos denne forsamlingen, ligger det håp og samhold i lufta. Det blir delt pakkeliste og den tyske værmeldingen må sjekkes. Men alvoret er ikke til å skjule. Christensen råder forsamlingen til å la være å ta med ID for å gjøre det vanskeligere å identifiseres.
Ronja Stikbakke er av de engasjerte studentene som har møtt opp denne søndagskvelden i april. Hun mener det er viktig å vise at man faktisk bryr seg.
– Dette er noe fysisk som kommer til å skje over hele verden, så vi må gjøre noe fysisk for å stoppe det, sier Stikbakke.
Milla Haugen er talsperson for Extinction Rebellion, men er her som privatperson. Hun har deltatt i sivil ulydighet flere ganger før og er ikke redd for konsekvensene.
– Man blir jo aldri helt vant til at politiet tar tak i deg og du kjenner at du blir båret bortover. Det er fortsatt noen andre menneskers hender som tvinger deg bort og det gjør alltid litt vondt. Men du blir herda.
Folgen mener sivil ulydighet er en viktig del av demokratiet. Hun mener man både trenger folk som former politikk og aktivister som tyr til andre metoder.
– Man har sagt ifra kjempelenge, men det skjer jo ikke mye. Og da må det hardere midler til i et demokrati, sier hun.
Har for lite strøm
Det tyske nærings- og energidepartementet sikter på å konvertere 4 av 12 gigawatt gass til hydrogen innen 2043. Marie Lindberg er seniorforsker på Cicero. Hun forklarer at Tyskland bygger ut produksjonen av strøm, fordi de har for lite. Det henger sammen med at de har stengt kjernekraftverk, samtidig som de også skal fase ut kullkraft.
– Problemet er at hydrogenmarkedet ikke finnes i stor skala i dag. Det er dyrt å produsere, og mange hydrogenprosjekter har blitt kansellert de siste årene, forklarer hun.
Hun mener at selv om hydrogenkraft ikke er så effektivt nå, kan dette endre seg.
– I et framtidig kraftsystem med mye mer fornybar energi, kan hydrogen brukes til å lagre overskuddskraft som ellers ville gått tapt, sier Lindberg.
– Hvis ikke vi kjemper, taper vi
Studenthuset Schultz er et uavhengig studenthus på Majorstuen og bærer preg av det. Bannere og plakater fra tidligere aksjoner ligger i hjørner eller pynter vegger. Suppen arrangørene har laget for anledningen står ved siden av Christensens over 100 år gamle surdeigskoloni.
Christensen mener man undervurderer maktesløsheten og frykten man føler ved å leve med en mørk fremtid i sikte. Han har gledet seg til aksjonen i et halvt år nettopp for å komme seg ut av denne maktesløsheten.
–Jeg vil kunne se jevnaldrende i øyene og se at «du lever med dette også, du tar innover deg smerten og selvsagt skal vi vinne sammen». Hvordan kan vi ikke nå i mål da?
Han mener det er mangel på denne følelsen i samfunnet, men at den kommer til å være i Tyskland i slutten av mai.
–Hvis ikke vi kjemper, taper vi. Vi må bare fortsette helt til vi vinner og får et samfunn vi har lyst til å leve i og som barnebarna våre får lyst til å leve i, sier han.