Fra Torvald Meyers gate til EUs miljøbevegelse
Forslaget om økt ansvar til klesprodusenter nærmer seg, klesprodusentene gjør seg klar til endringene.
En lun, vårfylt formiddag i slutten av april, står en kjent miljøforkjemper i skyggen av et leilighetskompleks kledd i brun sjattering øverst i Thorvald Meyers gate. Fra avstand er det lett å se hvem det er, og hvilken familie hen kommer fra. Hen står klar i grå og rød med sitt lettstyrte gap. Klar til å adoptere det som har blitt for lite, for ukult, eller for mye. Tekstilboksene til FreTex og Røde Kors gapt over brukte klær i flere år i mange norske byer, men nå vil Miljødirektoratet følge EU, slik at klesbransjen i starten av 2027 skal få et utvidet ansvar ovenfor hva som skjer med varene de selger i Norge.
– Jeg opplever at det er stor utålmodighet i Norge for å få dette på plass, sier Kristoffer Hansen, statssekretær i Klima- og miljødepartementet (Ap).
Miljødirektoratets forslag fra oktober i fjor ble sendt til Klima- og miljødepartementet, og skal snart opp til høring. Forslaget består i at det skal settes krav til at klesprodusentene skal ha en plan om hvordan brukte tekstiler skal håndteres, samt at de skal være med å finansiere innsamling og utsortering av tekstilene.
– Når de tjener penger på å selge oss tekstiler, må de også være med å håndtere når de samme tekstilene blir et avfallsproblem, sier Hansen.
Avfallsproblem?
Men kastes det så mye klær da? Hvilket avfallsproblem er det snakk om?
Se for deg en liten bil. For eksempel en Volkswagen Up eller en Opel Corsa. Så ser du for deg at du prøver å løfte denne bilen med hendene. Høres det tungt ut? Det er ikke så rart. Den veier nemlig cirka tusen kilo, altså ett helt tonn. Deretter ser du for deg at du prøver å løfte 80 000 slike biler stablet oppå hverandre. Til sammen veier alle de bilene det samme som den mengden klær som blir kastet hvert år – kun i Norge!
Fram til nå har det vært frivillig for klesprodusentene hvordan de velger å håndtere ubrukt materiale. De har heller ikke hatt noe ansvar for hva som skjer med de brukte klærne etter de er solgt.
Hansen sier at noen produsenter allerede har godt samarbeid med aktører som for eksempel FreTex for å gjenvinne sine tekstiler.
– og det vil man kunne fortsette med, men dette vil være en tydeliggjøring av ansvar, for å sikre at det ikke er frivillig å drive med den type ansvar, sier Hansen.
Tydeliggjøringen av ansvar skal fortelle at alle som produserer eller setter tekstiler på det norske markedet, har en plikt til å sørge for at de samme tekstilene kan håndteres senere.
– De må være tilknyttet et produsentansvarsselskap, men det selskapet kan også kunne samarbeide med FreTex, Røde Kors eller kommunene osv., fortsetter Hansen
Fått reglene av EU
Dette økte produsentansvaret kommer ikke inn i det norske markedet fra intet. I september 2025 vedtok EU nemlig et direktiv. Dette direktivet sier at alle EUs medlemsland må sette i gang tiltak som øker produsentansvaret.
I 2023 kom Europakommisjonen med en rapport. I denne rapporten fant de ut at svært lite av tekstiler i EU-landene blir brukt på nytt eller resirkulert når de kastes.
La oss si du har kvittet deg med 100 plagg med klær. Av disse blir 78 aldri samlet inn på gjenvinningsstasjoner, men havner i stedet i restavfallet og blir til slutt brent eller sendt på søppelfyllingen.
Da har du 22 plagg igjen. Av disse blir to sendt på gjenbruk, syv blir sendt til resirkulering, og de siste 13 blir sendt ut av EU uten at du helt er sikker på hvor det ender opp.
Beskjeden fra EU er klar, dette er langt fra godt nok. Flere av disse klærne må samles inn, resirkuleres eller bli brukt til noe nytt.
Som nevnt må tekstilprodusentene med det nye regelverket dekke kostnadene for håndteringen av tekstiler. Rapporten fra 2023 sier at dette omtrent tilsvarer 12 eurocent per plagg (1,31 nok), men det varierer etter varetype. En t-skjorte laget av bomull er lettere å resirkulere enn en jakke laget av blandede tekstiler med masse knapper og glidelåser.
Hvor mye en produsent må betale for tekstilen vil også justeres basert på hvor miljøvennlig tekstilene er.
Målet med de nye retningslinjene er å forbedre håndteringen av tekstilavfallet vårt, samtidig som det skal oppfordre produsenter til å bruke materialer som er bedre for naturen. Det skal også motivere utbyggingen av infrastruktur som kan bidra til gjenvinning eller resirkulering av tekstiler, så de heller blir brukt igjen fremfor å bli kastet eller brent.
Bransjen samler seg
– Vi ønsker jo å få mest mulig materialgjenvinning på de produktene som settes på det norske markedet, sier Ylva Eline Erbach.
Vi møter henne i syvende etasje ved Solli plass i Oslo. Hun er daglig leder for produsentansvarselskapet TekstilPRO som ble opprettet i 2025 på initiativ fra bransjen. De representerer blant annet Kappahl, Kid og Lindex og Varner som blant eier Cubus og Dressmann, og skal sørge for at produsentene får et velfungerende system for behandling av tekstiler.
Hun sier at bransjen har anerkjent kravet som kommer, og at de som produsentansvarligselskap skal sørge for at de oppfyller kravene, fra plaggene settes ut i butikkene og fram til de er ferdig gjenvunnet.
Hun sier at de kommer til å jobbe med etablerte innsamlere og kommune, samt se på nye måter å samle inn tekstiler på som ikke er prøvd før. Hun peker derimot på en større utfordring.
– Den største utfordringen er at vi ikke har nok infrastruktur for å gjenvinne materialene. Det er for lite både i Norge, Norden og Europa, sier hun
Hun legger også til at det kan være en fare for at man må bygge mer industri for å gjenvinne råvarer man har. Hun sier at mange av medlemmene til produsentansvarsselskapet har salg i andre land og at det blir viktig å samkjøre det mest mulig likt. En løsning forklarer hun, kan være at tekstiler fra Norge, Danmark og Sverige kan rutes ned til ett anlegg hvor man kan håndtere store nok volum.
– Det er en oppgave vi må gjøre i fellesskap, konstanterer hun.
Foreløpig er felleskapet på vei til å samles, for ikke alle produsentene har funnet seg et produsentansvarsselskap.
– Forskriften trer ikke i kraft før 01.01.27, men vi forventer å få med alle på laget til da.
Hun forteller at det sjeldent at alle får med seg krav fra dag én, så de må jobbe litt for å få alle med på laget.
– De små aktørene får også et unntak litt fram i tid, sier Erbach.
Fritt fram for retailbutikker
En av de mindre aktørene som produserer varer i Norge er bunadsprodusenten Embla bunader.
Daglig leder Glenn Johan Lambersøy peker på andre utfordringer som også må tas i betraktning i de nye kravene.
– Jeg synes dette regelverket burde legge opp til at store produsenter får krav til å bruke varer som er laget på ryddige og miljøvennlige måter, sier han
Lambersøy mener at en av de største utfordringene i Europa er de strenge kravene man allerede har til produksjon av stoffer nettopp i Europa. Han sier videre at kravene europeiske produsenter har nå, gjør at prisen på varen blir høyere, mens det er fritt fram for retailbutikker å kjøpe varer av billig polyester produsert utenfor Europa.
– Generelt mener jeg at Europa er flinkere enn Norge. EU forsøker å få skikk på Europa, og demme opp for at markedet blir overøst av billige varer med dårlig kvalitet, sier han.
Hvorfor nå?
Statssekretær Hansen sier at Norge er omfattet av EØS-avtalen, og at mye av dette regelverket treffer det indre markedet.
– Grunnen til at det kommer nå er for at når vi i Norge ønsker et produsentansvar, så vil vi ha det samkjørt med EU. Nå som EU har kommet med sitt forslag på banen, så prøver vi å samkjøre det slik at det norske regelverket treffer overens med EU.
Han forklarer videre at det vil gjøre det mer forutsigbart for bedriftene som opererer i mange land, og også ha en miljøeffekt for folk som bor i Norge.
– Formålet her er at vi får mindre bruk og kast, mindre engangsplagg som bare havner i søpla, og en stor regning som kommunene i dag må dekke. Det må vi bort fra.
Ikke avleggs
I Torvald Meyers gate står innsamlingsboksen til FreTex fortsatt i skyggen av leilighetskomplekset, men rollen i det internasjonale gjenvinningsspillet er fortsatt like stor.
