Oslofjordens helse: – Små tiltak er ikke nok
Miljøtilstanden til Oslofjorden er alvorlig og dagens tiltak er ikke bra nok, ifølge forskere. De mener at mer omfattende tiltak gir større og bedre effekt.
Det tidlige sommerværet kom ganske brått, og på Aker brygge griper folk muligheten til å nyte varmen.
Langs promenaden fylles uteserveringene raskt opp. Folk står tett rundt iskrembodene og venter på tur.
På Tjuvholmen er det full sommerstemning. Ytterst på skjæret sitter flere og nyter det varme været langs vannkanten.
Men til tross for ideelle badeforhold, velger de fleste å holde seg på land.
Besøkende forteller at de ikke bader i Oslofjorden fordi de opplever vannet som skittent.
Oslofjorden ligger i landets mest tettbefolkede region og har over tid fått et svekket økosystem på grunn av langvarig menneskelig påvirkning.
Alvorlig tilstand
Forskere roper stadig varsko om utviklingen, og en ny tilstandsrapport viser at Oslofjorden fremdeles er i svært dårlig miljøtilstand.
Rapporten viser blant annet at torskebestander er nær kollaps, viktige naturtyper som tareskog og ålegress er sterkt redusert og at det er mye miljøgifter i fjorden.
I tillegg er det mange fremmede arter og flere truede arter i fjorden.
– Det er ikke dystopisk ille, men det er langt ifra hvordan Oslofjorden var for 130 år siden, sier Petter Torgan, som er marinbiolog i Marinreparatørene.
Hvert år tilføres Oslofjorden nitrogen og fosfor fra landbruk, avløp og industri. I tillegg er det for mye overfiske og utbygging langs kysten.
De siste årene har en rekke tiltak blitt gjort, men utviklingen går for sakte. Petter Torgan og Marinreperatørene jobber med små, håndflate tiltak for å forbedre fjorden, men de legger ikke sjuk på at det er de store, dyre tiltakene som er avgjørende.
Anette Engesmo mener marinbiolog og seniorforsker hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Hun synes at det er viktig med små tiltak som bidrar til engasjement, men at det må gjøres mye mer for å fikse totalbelastningen i Oslofjorden.
– Problemene er så store at det må løses på et høyere nivå.
– Er ikke død
Utviklingen i Oslofjorden minnes i økende grad om tilstanden til Østersjøen, som er kjent for sine store miljøutfordringer.
Bo Gustafsson, direktør for Baltic Nest Intstitute ved Stockholm Universitet. Han forteller at Østersjøen har en lang historie med forurensing.
– Østersjøen er ganske ille, blant annet på grunn av overgjødsling og miljøgifter.
Han forteller at landbruket har bidratt til mye utslipp av nitrogen og fosfor, men påpeker at bruk av ny teknologi har minsket gjødselutslipp.
– Utslippene har sunket ganske radikalt i mange tiår, sier Gustafsson.
Det er en sjanse for at Østersjøen kan bli frisk igjen, men klimaendringer og global oppvarming påvirker sjøen negativt.
Johan Eklöf, professor i marin økologi ved Stockholm Universitetet, forteller at situasjonen i Østersjøen er bedre enn for 20 år siden. Selv om det fortsatt er et av verdens mest forurensede innhav, avkrefter han ryktet om at Østersjøen er død.
– Det vil alltid være noen arter som overlever, også i dårlige miljøer, sier han.
- Østersjøen omtales ofte som "død" fordi store deler av havet mangler oksygen.
- Hovedårsaken en en prosess som heter eutrofiering.
- Eutrofiering er når for mye næring samler seg i vann, ofte fra gjødsel og avrenning. Det fører til kraftig vekst av alger og planter.
- Når disse brytes ned, så brukes mye oksygen i vannet, som gjør det svært vanskelig for levende organismer å leve der.
Fortsatt håp
Men selv om den nye tilstandsrapporten forteller om en farlig utvikling i Oslofjorden, forteller en annen forskningsrapport at det er mulig å forbedre tilstanden til fjorden.
Ifølge rapporten kan kraftige kutt i utslipp, særlig nitrogen fra avløp og landbruk, gi bedre vannkvalitet, mer oksygen og bedre forhold for livet i fjorden.
Gustafsson forteller at utvidelsen av EU har ført til mange forbedringer i Østersjøen, blant annet redusert tilførsel av ulike utslipp og miljøgifter.
– Etter Sovjetunionens fall investerte de mye penger, og bidro fra øst til vest for å fjerne miljøforurensingsutslipp fra gamle fabrikker, forteller Gustafsson.
I Norge gjøres det også større tiltak. Fra 1. januar 2026 ble det innført fiskeforbud i store deler av Oslofjorden, for å få opp fiskebestanden.
– Vi må redde liv ved å slutte å ta liv, sier Petter Torgan fra Marinreperatørene.
Det har også blitt vedtatt strengere krav til nitrogenrensing av avløpsvann. Vedtaket innebærer at kommuner må oppgradere eller bygge nye renseanlegg for å redusere utslipp som bidrar til overgjødsling og svekket økosystem.
Badeforhold
Gustafsson forteller at for det meste går det fint bade i Østersjøen. Men noen steder langs kysten kan det lekke fra avløpet etter kraftig regnvær, noe som kan forurense vannet med giftige bakterier.
Den samme problematikken gjelder her hjemme. I Oslofjorden er det et badevarsel på nettet for å sjekke om det er trygt å bade.
– Som regel er det tipp topp tommel opp å bade, avslutter Petter Togan.